Catherine Théot
| Catherine Théot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. mars 1716[1] Barenton | ||
| Død | 1. sep. 1794[1] (78 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Predikant | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Catherine Théot (født 5. mars 1716 i Barenton i Normandie, død 1. september 1794 i Petite-Force i Paris) var et fransk medium, mystiker og visjonær. Hun forutsa den franske revolusjon og sa seg å være Guds Moder. Hun ble som dette sentralgestalt for en mystisk retning, theotistene.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Catherine Theot ble født i Normandie, men vokste opp i Hôtel de Miramion i Paris. Det var en religiøs oppdragelsesanstalt som var blitt stiftet av Madame de Miramion på 1600-tallet. Der ble hun også etterhvert tjenestepike.
Hun skal allerede som ung ha hatt hallusinasjoner, og da hun år 1779 erklærte at hun var Den nye Eva, den fremtidige Guds Moder, ble hun fengslet i Bastillen, og senere på La Salpêtrière.
Seerske
[rediger | rediger kilde]Hun ble løslatt i 1782 og ble da et profesjonelt medium med kunder hos adelen og sentralgestalt for en sekt. Hennes mystiske visjoner fokuserte seg med tiden, og hun talte meget om det kommende himmelrike. Hun fikk en skare rundt seg på om lag 35 i tallet, og dem overbeviste hun om at hun vat den gjenfødte Guds Mor. Til denne gruppe hørte Christophe Antoine Gerle, fantasten Ouvdemont og en rekke kvinner fra høyadelen som lette et religiøst forfeste.
I juni 1794, altså under den franske revolusjon, fremleste hun for sine tilhengere et brev som hun skulle ha mottatt fra Marias hånd. Her ble Maximilien de Robespierre fremholdt som Messias og Det høyeste vesens sønn.[2] Robespierre hadde en månet tidligere gått inn for å elevere Det høyeste vesens kult til Frankrikes statsreligion.
At «theotistene» betraktet Robespierre som en forløser, ble senere anvendt mot ham av Robespierres kritikere, som lot arrestere Catherine Théot og hennes sekt. Marc-Guillaume Alexis Vadier var den som hausset opp saken til en konspirasjon, og hevdet at Catherine var styrt av den britiske statsminister William Pitt, og at hele det mystiske spillet var et skalkesjul for klerikal og reaksjonær intrige. Anklagen at Catherine Theot var en utenlandsk agent og at theotistene var reaksjonære konspiratører, var i virkeligheten en metode for å kritisere Robespierres tro på «Det høyeste vesen».[trenger referanse]
Theotistene ble frifunnet fra anklagene, men Catherine Theot selv døde i fengselet innen dommen var avklart.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Michel Eude: Points de vue sur l’affaire Catherine Théot. In: Annales historiques de la Révolution française 198, 1969, S. 606–629.
- G. Lenotre: Robespierre et la « Mère de Dieu » : le mysticisme révolutionnaire. Perrin, Paris 1926
- Antonius Lux (utg.): Große Frauen der Weltgeschichte. Tausend Biographien in Wort und Bild. Sebastian Lux Verlag, München 1963