Bruker:Ketil3/Egeberg
Utseende
- Se Egeberg for andre slekter med samme navn
Egeberg er en norsk slekt som stammer fra Hans Kobberø, som var degn i landsbyen Egeberg på Sjælland. Han var far til Westi Egeberg (1697–1778), prest i Lysabild sogn på Als. Han var igjen far til sogneprest i Lysabild Martin Egeberg (1718–1780), som var far til Westye Egeberg (1770–1830), som slo seg ned i Christiania i 1786 og fikk borgerskap der i 1800. Westye Egeberg grunnla trelastfirmaet Westye Egeberg & Co. og bygget opp en stor formue. Firmaet ble drevet fra 1800 til krakket i 1929, da selskapet solgte unna det meste av eiendommer, skoger og bedrifter det eide.[1][2]
- Westye Egeberg (1770–1830), til Christiania, borgerskap 1800, grunnla trelastfirmaet Westye Egeberg & Co.. Bygde i 1810 «Udsigten» med løkke, senere kalt «Egebergløkken» (i dag Akersgata 26). «Udsigten» ble revet i 1899 for å gi plass til Egebergslottet. I hans tid (1826) ble også oppført «Egebergs leiegård» (Akersgata 24) der slekta kunne bo. Gift med Anna Sophie Muus (1775–1862) fra Bretvedt i Aker [1]
- Johan Henrik Egeberg (1804–1894) sorenskriver i Asker, kjøpte i 1867 Grefsheim i Ringsaker, som han i 1889 gir i konfirmasjonsgave til sitt gudbarn, den senere landbruksminister Johan Egeberg Mellbye (1866–1954)
- Westye Martinus Egeberg (1805–1898), trelasthandler, overtok Westye Egeberg & Co. i 1830, drev det frem til sykdom i 1851 [2]
- Andreas Schaft Westyeson Egeberg (1807-1897) sogneprest Hafslo i Luster Sogn 1840–56, gift 1834 med Christiane Louise Christiansdatter Scheel (1811–1886) fra Moss [3] [4]
- Else Gude Egeberg (1836) gift med lærer ved Oslo Katedralskole Harald Wilhelm Ottesen (1830–1899), de bodde i Egebergs Leiegård. Fikk Louise Ottesen som ektet Harald Keilhau og ble far til sosialøkonomen Wilhelm Keilhau (1888–1954).
- Westye Andreasson Egeberg (1838–1907) født i Innvik, Sogn. Utdannet ved Landbrukshøgskolen og styrte farens Norderaas i Ås, utvandret til Amerika 1868–1900 der han 1869 ble gift med Hagar Johannesdatter Svendsen (1843–1929) fra Askim. Efter farens død 1897 overtok han villa Borgund ved Holmenkollbanen og drev litt landskapsmaling.[3]
- Carsten Tank Egeberg (1808–1860) født i Kristiania, død i Baden-Baden. Gift 1855 i Kristiania med engelske Annie Ridley (1832–1923) som i 1864 ektet Henrik Christian Borchgrevink; de fikk polarforsker Carsten Egeberg Borchgrevink (1864–1934)
- Luise (Lilly) Egeberg (1856–1900) gift med minister Ove Gude (1853–1910), se Gude for etterkommere (som Ivo Caprino)
- Christian August Egeberg (1809–1874) kirurg i Kristiania, medeier i Westye Egeberg & Co., oppførte Gyssestad gård i Bærum, gift 1840 med Jeanette Marie Broch (1819–1904), datter av generalmajor Theodor Christian Anton Broch [5]
- Theodor Christian Egeberg (1847–1915), livsmedikus (Haakon VIIs første lege), gift 1875 med Anna Karen Louise Dahll (1852–1880) [6]
- Peder Cappelen Egeberg (1810–1874) rittmester, medeier i Westye Egeberg & Co. fra 1858. Gift med Hanna Wilhelmine Scheel
- Augusta Egeberg (1838–1916) gift med skolemann Fredrik Gjertsen (1831–1904) fra Mandal som i 1869 startet Gjertsens skole. De bodde i Egebergs Leiegård.
- Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921), fra 1881 kabinettkammerherre for kong Oscar II. Startet Egebergs ærespris i 1919, gift 1876 i Trefoldighetskirken (Oslo) med kammerherrinne [7] Lucy Parr (1853–1937), datter av skipsreder Søren Angell Parr av Parrslekten fra Drøbak
- Oscar Fredrik Egeberg (1883–1961), gudsønn av kong Oscar II, forretningsmann, kjøpte i 1922 storgården Skinnarbøl ved Kongsvinger (i 2013 fremdeles i familiens eie). Gift 1911 i Havana med Serafina de Valdivia (1891). To barn: Oscar Domingo og Westye Christian.[8]
- Esther Lucy Egeberg (1887–1962) gift 1908 med høyesterettsadvokat og fekter Severin Finne (1883–1953, fire barn), 2) i 1922 Storbritannia med Cecil Wren Le Grand, og 3) i 1957 med industribygger Francis Sønnichsen (1881–1963)
- Ferdinand Finne (1910–1999) kostymemaker og maler, ugift.
- Hans-Gabriel (Tommy) Finne (1916–2012) arkitekt som restaurerte morbrorens Skinnarbøl. Gift 1953 med Sidsel Marie Holtermann født Thygesen (1921) og senere med sosionom Berit Gøril Havrevold (1936) datter av skuespillerne Gøril Havrevold og Olafr Havrevold
- Westye Parr Egeberg (1877–1959) offiser gift med Nini Wedel-Jarlsberg (1880–1945), som overtok Bogstad gård fra hennes foreldre. De ble gårdens siste private eiere, den ble solgt ut av familien i 1954.
- Mimi Egeberg (1905–1999) gift 1928–1937 med forsikringsmannen Per Mørch Hansson (1905–1994) og 1939–1942 med diplomaten August Christian Mohr (1906–1998)
- Lucy Egeberg (1907–1992) gift 1923 med Anton Fredrik Klaveness (1903–1981) sønn av skipsreder Anton Fredrik Klaveness) og 1935 med skipsreder Leif Høegh (1896–1974),
- Karen Egeberg (1911–2007), gift 1935 med godseier Nils Fredrik Nicolai Aall (1911–1981) sønn av kammerherre Cato Aall. Nils hadde i 1933 overtatt Aall-Ulefos Brug
- Einar Westye Egeberg (1851–1940) industrimann. Med broren Ferdinand tok han over han Westye Egeberg ved farens død i 1874. Bygget Egebergslottet i 1900. Etter krakket i 1929 gikk firmaet til grunne og Egebergslottet ble solgt (omgjort til leiligheter). Gift med 1877 med Birgitte Halvordine Schou (1857–1930), datter av Halvor Schou. [9]
- Hermine Egeberg (1881–1974) gift med hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg (1875–1954). De har etterkommere med slektsnavn bl.a. Wedel-Jarlsberg, Fossum, Anker og Paus.
- Einar Westye Egeberg jr. (1883–1946) fra 1911 sjef for Westye Egeberg & Co., gift 1913 med Christine Stephanie (Kitty) Parr (1892–1970). Overtok i 1930 skogeiendommene Stormo og Tannæs i Nord-Odal og bosatte seg der [10]
- Agnes Cecilie Egeberg (1915–1976), gift med redersønnen Hans Christian Henriksen (1909–1983) som var direktør for Den norske Amerikalinje 1948–1973.[11]
- Anette Egeberg (1891–1986) gift med disponent og OL-fekter Hans Bergsland (1878–1956)
- Annichen Fredrikke Sophie Egeberg (1815–61) komponist, ugift.
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Westye bygde i 1810 «Udsigten» med parkanlegget «Egeberg-løkken». Huset revet 1899 for å gi plass til Egebergslottet
-
I 1826 bygde han «Egebergs leiegård» like ved, bebodd av Egebergfamilien, men også Henrik Wergeland
-
Sønnen Westye Martinus Egeberg (1805–1898) på 90-årsdagen. Han overtok Westye Egeberg & Co. i 1830, var med til 1893
-
Sønnen Christian August Egeberg (1809–1874) var kirurg i Kristiania, medeier i Westye Egeberg & Co. som faren hadde etablert i 1800
-
Christian A.'s sønn Theodor Christian Egeberg (1847–1915), ble Haakon VIIs første lege
-
Sønnen Peder Cappelen Egeberg (1810–1874) rittmester, ble medeier i 1858
-
Peder C.'s sønn Einar Westye Egeberg (1851–1940) drev Westye Egeberg & Co. fra 1874 sammen med broren Ferdinand Julian
-
Sønnesønnen Westye A. Egeberg (1838–1907) var prestesønn og ble heller agronom i Kansas
-
90-årsdagen til Westye Martinius i 1895. Bak f.v.: Einar, Theodor Christian og Ferdinand Julian. Einar drev Westye Egeberg & Co. til kollaps efter Krakket i 1929
-
Industrimannen Einar Westye Egeberg (1851–1940) oppførte Egebergslottet i 1900, omgjort til leilighetsbygg rundt 1930.
-
Westye Martinus Egeberg (1805–1898) ga i 1902 navn til Westye Egebergs gate (Oslo), rett over gata fra Egebergslottet. Blokkene fra 1930-tallet er der Ole Aleksander Filibom-bom-bom bodde
-
Bogstad gård eid fra omkring 1914 av Westye Parr Egeberg (1877–1959) og kona Nini Wedel-Jarlsberg (1880–1945), solgt ut av familien i 1954
-
Grefsheim på Nes (Ringsaker) har vært i Egebergfamiliens eie siden 1867 da den ble ervervet av Johan Egeberg (1804–1894)
-
Skinnarbøl ved Kongsvinger ble i 1899 kjøpt av Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921) og siden da vært i familiens eie
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ E. A. Thomle (1910). Westye Egebergs slægt : genealogiske og personalhistoriske efterretninger. W. C. Fabritious.
- ^ Egeberg i Store Norske Leksikon
- ^ Data om malerens liv er basert på lesning i ministerialboken for Innvik herred, boken Aas høiere landbruksskoles 3 første kurser : 1859-1865 : med korte biografier over direktør, lærere og elever, en diskusjon om landskapsmålar Westye Andreasson Egeberg i nevnte Arkivverk, og til sist en henvisning til enkens dødsannonse i Aftenposten.