Bruker:F.bendik/Kladdeark 212 Muslimer i Danmark

Moskéen på Rovsingsgade i København.

Det har vært en muslimsk folkegruppe i Danmark siden 1960-tallet da landet ga oppholds-og arbeidstillatelse til gjestearbeidere fra blant annet Tyrkia, Pakistan og Nordafrika. I de siste 50 år er antallet muslimer vokst til vel 5 % av befolkningen i Danmark, og Islam er i dag den nest største religion i landet etter Folkekirken og foran den romersk-katolske menighet.

Muslimer i Danmark i dag

Etter andre verdenskrig har man ikke registrert opplysninger om antallet av tilhengere innenfor forskjellige trossamfunn på bakgrunn av folketellinger. Derfor finnes det ikke offisielle opplysninger om antallet av muslimer i Danmark. Det er imidlertid mulig å foreta et skjønn ut fra kunnskap om hvor mange innvandrere og etterkommere av innvandrere som stammer fra de land hvor islam er framherskende. En undersøkelse foretatt av lektor Brian Arly Jacobsen fra Center for Samtidsreligion ved Aarhus Universitet kommer på denne måte fram til at det pr. 1. oktober 2017 var ca. 306 000 muslimer i Danmark, tilsvarende 5,3 % av befolkningen. Til sammenligning bodde det i 1980 skjønnsmessig ca. 29 300 muslimer i Danmark, tilsvarende 0,6 % av befolkningen.

Ca. 85 % av muslimene i Danmark er sunnimuslimer, mens shiamuslimene utgjør 10-15 %. Muslimene i Danmark representerer i alt 84 forskjellige oprinnelige nasjonaliteter. I 2017 antas den største etniske gruppe blant muslimer i Danmark å være tyrkerne (18,8 % av alle muslimer), etterfulgt at syrerne (11,8 %) irakerne (8,9 %), libaneserne (8,3 %), pakistan|pakistanerne]] (7,8 %), somaliere (6,8 %), afghanerne (5,9 %), bosnierne (4,2 %), iranerne (4,0 %) og marokkanerne (3,3 %). Bare to år tidligere utgjorde syrerne skjønnsmessig bare 5 % av muslimer i Danmark. Et realistisk skjønn for danske konvertitter i 2017 vurderes å være 3 800. 70,4 % av muslimene vurderes være danske statsborgere.

I 2017 var det ialt 28 godkjente muslimske trossamfunn med ytterligere 38 tilknyttede menigheter i Danmark, hvorav størsteparten tilhørte de tyrkiske og pakistanske miljøer. Med vel 5 % av befolkningen utgjør muslimene den nest største religion. Til sammenligning utgjør den tredje største religion, katolikkene, 0,7 % av befolkningen. Knappe 76 % av befolkningen er medlem av Folkekirken.

Religionssosiologen Lene Kühle vurderte i 2006, at mellom 20 og 25 prosent av muslimene i Danmark (omkring 50 000 personer) var tilknyttet en forening i en Moské. Ifølge Center for Samtidsreligion var det i 2012 minst 21 000 formelle medlemmer av moskeforeninger i Danmark. De to tall er ikke motstridende, da tilknytning ikke nødvendigvis impliserer formelt medlemskap. Undersøkelsen Moskeer i Danmark II fra 2017 antar at mellom 7 og 9 % av muslimer i Danmark deltar i fredagsbønnen på en gjennomsnitlig fredag. Ved den avsluttende fellesbønn i forbindelse med de to store årlige eid-fester deltar et betydelig større antall.

Når spørsmålet om en muslimsk identitet i en dansk kontekst og muslimer som gruppe diskuteres, framheves det ofte at det er meget store forsjeller og fragmentering i gruppen, er det mest karakteristiske. I en kronikk av tre imamer i Danmark i Jyllands-Posten i 2016 ble det udtrykt slik:

Vi har pakistanere, marokkanere og tyrkere, der kom som gæstearbejdere, ofte uden uddannelse, med verdensbilleder, der inkluderede magi, storfamilier, ekstatiske religionsformer og særlige kønsmønstre. Vi har palæstinensere med snart 70 års eksil, etnisk udrensning og landflygtighed i den kollektive traumebagage. Vi har somaliske krigsflygtninge med rødder i en østafrikansk nomadekultur. Vi har bosniere og albanere, der er rundet af traditionel osmannisk religiøsitet og europæisk sekularisme. Vi har iranere med en særegen persisk kulturel og intellektuel identitet, der ofte er dybt skeptiske over for politiseret religion. Vi har afghanere med dybe og oldgamle klantraditioner. Irakere fra begge sider af sunni-shia-spektret, kurdere, der i årevis har kæmpet for deres kultur, guineanere, m.fl., med vestafrikanske normer. Og så er der berbere, malajer, arabere i alle afskygninger og alt det løse. For ikke at glemme de etnisk danske muslimer fra alle egne af kongeriget ... de er sekulære, salafister, sufier, traditionalister, reformister, aktivister, islamister eller bare ligeglade. Læg dertil identitetssplittelse, blandede kulturbaggrunde, arbejdsløshed, sprogbarrierer, kultursammenstød, stigmatisering og alverdens krigs-traumer ... Dette etniske, kulturelle og sociale sammenkog udgør de danske muslimer. De er højtuddannede og analfabeter, urbane og landbaserede, gamle og unge, mænd og kvinder - med og uden tørklæder. Der er kriminelle og samfundsnassere, såvel som mønsterelever, læger i overflod, akademikere, dygtige forretningsfolk, kunstnere, it-folk, journalister og utallige hårdtarbejdende familier. Dette er muslimerne i Danmark anno 2016.

Historie

De tidligste opplysninger vi har om muslimer i Danmark, er fra folketellingen i 1880, som viste at det var åtte individer under kategorien «Muhamedanere», som talte seks kvinner og to menn. En av de første offentlig kjente danske muslimer var forfatteren Knud Holmboe som konverterte til islam i 1920-årene.

På 1950-tallet lykkedes Ahmadiyya-muslimer fra Pakistan via aktiv misjonering å etablere et trossamfunn i Danmark. De bygde den første moské i Danmark i 1966-67, Nusrat Djahan-moskéen i Hvidovre. Samme år utga Ahmadiyya-bevegelsen den første Koranen på dansk, oversatt av den danske konvertitt til Ahmadiyya, Abdus Salaam Madsen.

På slutten av 1960-årene begynte den første større muslimske innvandring til Danmark. Innvandringen av muslimer er hovedsakelig skjedd i to faser: Først gjestearbeidere fra Tyrkia, Pakistan, det tidligere Jugoslavia og Nordafrika (spesielt Marokko) i 1960-årene og begynnelsen på 1970-tallet. De kom som følge av etterspørsel etter arbeidskraft, så innvandring av flyktninger og familiegjenforening av familiemedlemmer til de opprinnelige gjestearbeidere fra 1970-tallet og framover. Innvandringen av flyktninger har fulgt utviklingen i verdens brennpunkter: Iran-Irak-krigen, borgerkrigen i Libanon, borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia, krigen i Afghanistan, Irakkrigen og borgerkrigen i Syria. Etterhånden består en stor del av den muslimske befolkningsgruppe av personer som er født, oppvokst og hatt sin skolegang i Danmark og dermed har en annen tilknytning enn den første innvandrergenerasjon. Blant annet som et resultat er det muslimske miljø blitt mer veletablert og tilpasset en dansk sammenheng. Moskéene i Danmark er ofte organisert som tradisjonelle danske foreninger med styre, generalforsamlinger og medlemmer, en praksis som ikke er utbredt de fleste andre steder. Likeledes blir dansk i stigende grad brukt som prekenspråk i moskéene, noe som forutsetter fastboende dansktalende imamer - noe som ennå er en mangelvare i noen miljøer. Et symbol på utviklingen er moskéen og foreningen Dansk Islamisk Center, som under det opprinnelige navn Moskéforeningen København ble grundlagt i 2007 som den første moske i Danmark, hvor alt (bortset fra noen få rituelle handlinger) foregår på dansk. Formålet var å skape et samlingssted for muslimer i Danmark, som ikke behersker tyrkisk, pakistansk o.l. så godt. Stiftelsen var samtidig uttrykk for et bevisst ønske om å fremme en dansk muslimsk identitet og gjøre islam til et mere naturlig element i den danske hverdag.

Moskéer

Nusrat Djahan-moskéen i Hvidovre

I 2017 var det ca. 170 moskéer i Danmark. Derav var ca. 20 shiamuslimske, og to var ahmadiyya-moskéer, mens resten var sunnimuslimske. Utover det har alevierne, hvis tilknytning til islam er omdiskutert, åtte foreninger, hvor de møtes til bønn og andre aktiviteter. De aller fleste moskéer har en særlig etnisk profil, så de henvender seg spesielt til danskene med eksempelvis tyrkisk, pakistansk eller arabisk bakgrunn. De fleste moskéer holder til i beskjedne omgivelser, i kjellerlokaler og bygninger som opprindelig var bygget til andre formål. Ofte er selve moskérommet bare en del av flere lokaler som brukes til undervisning og forskjellige andre formål.

Den første danske moské opført til formålet var Ahmadiyya-bevegelsens Nusrat Djahan-moské i Hvidovre, som ble bygget i 1966-67. I 2014 ble en sunnimuslimsk stormoské, Hamed Bin Khalifa Civilisation Center, tegnet av arkitekt Aydin Metin, bygget på Nørrebro i København. Byggestilen er et forsøk på en syntese mellom nordisk minimalisme og en tradisjonell mellomøstlig byggestil. En shiamuslimsk moské, Imam Ali-moskeen, tegnet av arkitekt Bijan Eskandani åpnet den 1. oktober 2015 i det københavnske Nordvestkvarter. I Aarhus åpnet i 2016 en nyoppført moske på Sintrupvej i Brabrand.

I 2016 ble Mariam-moskéen i København bygget. Den henvender seg til, og ledes av muslimske kvinner. De to første imamer i moskéen var Sherin Khankan og Saliha Marie Fetteh.

Andre muslimske institusjoner

Moskéene er bare en del, men en sentral del, av det organisererte muslimske miljø i Danmark som også omfatter en lang rekke andre institusjoner. Det gjelder muslimske friskoler, halalslaktere, reisebyråer som arrangerer pilegrimsreiser hajj begravelsesforeninger, muslimske ungdomsforeninger og grupperinger, muslimske bokhandlere og ekteskapsbyråer. Til disse hører også den muslimske gravplass i Brøndby sammen med de 20 kirkegårder og gravplasser rundt om i landet som har særskilte muslimske avsnitt. Et ukjent antall klinikker som utfører omskjæring av guttebarn, butikker som selger muslimsk klesdrakter, muslimske lærde utenfor moskémiljøene, og islamiske utdannelsesinstitutisjoner som tilbyr undervisning, fysisk trening, eller online.

Koranen på dansk

Det viktigste muslimske hellige skrift Koranen ble som nevnt oversatt til dansk i 1967 av ahmadiyya-muslimen Abdus Salaam Madsen. Senere er det bl.a. utkommet en semittisk-filologisk oversettelse Koranen i ny dansk oversættelse oversatt av Ellen Wulff på Forlaget Vandkunsten i 2006 samt en mer tradisjonell muslimsk oversettelse Koranen på dansk ved Abdullah Simsek m.fl. utgitt i 2014 på Dansk Tyrkisk Islamisk Stiftelse Dessuten er det tidligere utgitt flere forskjellige delvise oversettelser, for eksempel Koranens hjerte - Sûra yâ-sîn og andre utvalgte passasjer fra Koranen, et utdrag av Koranen oversatt av Aminah Tønnsen og utgitt i 1994 av Islamisk Studiebogssamling.

Paraplyorganisasjoner

På grunn av den sterke oppdeling av de danske muslimer i forskjellige religiøse og nasjonale grupperinger, som igjen består av en rekke lokale moskemiljøer, har de ikke vært noen sterk tradisjon for en felles organisering og opptreden for alle muslimske grupper i Danmark. Inntil 2006 fantes slett ingen muslimsk paraplyorganisasjon i Danmark, noe som var usedvanlige i et europeisk perspektiv hvor der i nesten alle andre europeiske land fantes mer eller mindre representative organer som fungerte som talsmenn og samarbeidspartnere med stat og kommune. Krisen forårsaket av Muhammed-tegningene som i 2006 avfødte et større behov for koordinering, og i dag finnes tre muslimske paraplyorganisasjoner: Muslimenes Fællesråd (opprettet 2006), Dansk Muslimsk Union (opprettet 2008) og Den Islamiske Union i Danmark (opprettet 2013). De to første består primært av tyrkiske og pakistanske moskemiljøer, mens sistnevnte kan sees som en formalisering av tidligere samarbeider mellom arabiske moskeer i Danmark. Muslimernes Fællesråd var opprindelig klart den største av foreningene, men ble alvorlig svekket da dens klart største medlemsorganisasjon, Dansk Tyrkisk Islamisk Stiftelse med opp imot 30 000 medlemmer forlot fellesrådet som følge av samarbeidsproblemer. Derfor anses Dansk Muslimsk Union med i alt 10 000 medlemmer i de tilknyttede foreninger i dag for å være den største paraplyorganisasjon. Ingen av organisasjonene er på nåværende tidspunkt bredt representative for den muslimske befolkningsgruppe i Danmark. Blant annet har ingen av dem indtil videre shiamuslimske moskeer eller foreninger som medlemmer.

Islam i den danske offentlighet

Forholdet mellom muslimene i Danmark og det øvrige samfunn har i en årrekke vært et sentralt debatt-tema i Danmark. Spørsmål om bønnerom og matpolitikk i offentlige institusjoner, religiøs påkledning og symboler i det offentlige rom og utenlandske religiøse forkynneres innreise og virke i Danmark har hatt Islam som sitt omdreiningspunkt. Holdninger til spørsmål som mannlig omskjæring, utroskap, homoseksualitet, steining, sharia og forholdet mellom menn og kvinner har skapt debatt. Ofte inngår spørsmålet om Islams stilling i Danmark i den allmene diskusjon om Sosial integrasjon av personer med annen etnisk bakgrunn enn dansk.

Samtidig føler mange muslimer seg diskriminert. I 2017 svarte 37 % av de spurte muslimer i en meningsmåling at de følte seg sett ned på på grunn av sin muslimske bakgrunn. Antallet av islamofobiske hendelser i Danmark er stigende. Av de 88 religiøst motiverte hatforbrytelser, som Rigspolitiet registrerte i 2016, var de 56 rettet mot muslimer. Muslimene var dermed den religiøse gruppe som viser seg som ofre for den største andel av årets saker om hatforbrytelser. Imamen ved Vestre Fængsel Waseem Hussain har beskrevet frustrasjonen hos personer i annen- og tredje generasjon av muslimer som er født og opvokst i Danmark,

... hvor de som små egentlig troede, at de var ligesom alle de andre, men med tiden langsomt opdagede, at der alligevel var en forskel.

Ifølge ham har mange unge muslimer opplevet at det er nesten umulig å bli akseptert som dansk, uansett hva man gjør. Han mener at de noen steder er det skapt en kollektiv offermentalitet, og oppfordrer til at muslimene tar ansvar for å arbeide aktivt for å endre bildet ved å endre sin egen selvforståelse og ta sin plass som likeverdige borgere i det danske samfunn.

I de senere år er det en ny generasjon av muslimske teologer og intellektuelle som er født i Danmark trått inn på scenen i den offentlige debatt. Det er folk som har hatt sin oppvekst i Danmark. De er velutdannede, evt. har studert islam på universitetsnivå ved siden av en annnen utdannelse, og har deltatt i dialog med representanter for andre religioner og livssyn i Danmark. Mange av dem etterlyser en tolkning av islam som tar utgangspunkt i en dansk-muslimsk virkelighet, og som finner løsninger som gjør det enklere å forene en muslimsk tro med det å være en moderne og aktiv borger i Danmark. Det er personer som Waseem Hussain, Fatih Alev, Natasha Al-Hariri, Tarek Ziad Hussein og Naveen Baig. Utviklingen tilsvarer lignende tendenser i andre europeiske land. I Norge er forfatteren og legen Mohammad Usman Rana slik blitt kjent for sin bok Norsk islam – Hvordan elske Norge og Koranen samtidig og generelt som forteller at en norsk eller felles skandinavisk tolkning av islam er nøkkelen til å forbedre integrasjonen og motarbeide ekstremisme.

Eksterne lenker

• Center for Dansk-Muslimske relationer