Hopp til innhold

Brock Lesnar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brock Lesnar
Brock Lesnar
FødtBrock Edward Lesnar
12. juli 1977Rediger på Wikidata (47 år)
Webster
BeskjeftigelseMMA-utøver, profesjonell bryter, American Football-spiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Minnesota
Lassen Community College
Bismarck State College
EktefelleSable (2006–)
BarnMya Lesnar
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetCanada
USA
UtmerkelserWrestling Observer Newsletter Hall of Fame
Høyde192 cm
Vekt121 kg
Brock Lesnar på Commons

Brock Edward Lesnar (født 1977) er en fribryter og tidligere MMA-utøver, bryter og amerikansk fotballspiller. Som bryter vant han NCAAs Wrestling Championship i 2000, og kom på andreplass i 1999. Han vendte tilbake til WWE i 2012.

WWE 2004: Uvenn med Goldberg og slutter

[rediger | rediger kilde]

Lesnar møtte Eddie Guerrero for WWE-tittelen på No Way Out. Under kampen blandet Goldberg seg slik at Eddie Guerrero vant kampen etter en Frog Splash, og ble ny WWE Championship-mester. Noen uker senere ble det satt opp en Interbrandkamp i WrestleMania XX mellom Brock Lesnar og Goldberg. Austin ble satt inn som special Guest Referee (spesialgjestedommer) i WrestleMania-kampen. Det oppsto også rykter om at dette ville bli Goldbergs siste kamp i WWE. Bare én uke før WrestleMania, oppsto nye rykter om at også Brock Lesnar skulle slutte, for så å gjenoppta karrieren i National Football League. Som et resultat ble Lesnars kamp mot Goldberg en fiasko, som fansen i Madison Square Garden mislikte. Lesnar tapte kampen, og Stone Cold Steve Austin tok en Stunner på Lesnar og Goldberg.

Amerikansk fotball

[rediger | rediger kilde]

Etter kampen sin under WrestleMania XX i mars 2004 satte Lesnar sin karriere i WWE på vent til fordel for ett forsøk på å gjøre karriere i National Football League (NFL) til tross for at han ikke hadde spilt amerikansk fotball siden high school. WWE publiserte følgende på sine nettsider WWE.com etter at han sluttet:

Brock Lesnar has made a personal decision to put his WWE career on hold to prepare to tryout for the National Football League this season. Brock has wrestled his entire professional career in the WWE and we are proud of his accomplishments and wish him the best in his new endeavor.[1]

Lesnar fortalte senere, under et radioprogram i Minnesota, at han hadde hatt tre fantastiske år i WWE, men at han hadde begynte å bli lei og alltid hadde hatt lyst til å spille amerikansk fotball. Han la til at han ikke ville fylle 40 år gammel og lure på om han kunne gjort en karriere i sporten. I et intervju om NFL sa han:

This is no load of bull; it's no WWE stunt. I am dead serious about this. I ain't afraid of anything and I ain't afraid of anybody. I've been an underdog in athletics since I was five. I got zero college offers for wrestling. Now people say I can't play football, that it's a joke. I say I can. I'm as good an athlete as a lot of guys in the NFL, if not better. I've always had to fight for everything. I wasn't the best technician in amateur wrestling but I was strong, had great conditioning, and a hard head. Nobody could break me. As long as I have that, I don't give a damn what anybody else thinks.[2]

Lesnar imponerte under NFL Combine, men den 17. april kolliderte en minivan med motorsykkelen hans, som førte til brudd i kjeven og venstrehånden og en forslått pelvis.[3][4][5] Flere lag i NFL uttrykte interesse for Lesnar.[6] Minnesota Vikings hadde en trening med Lesnar den 11. juni, men han slet med problemer etter skader han pådro seg i motorsykkelulykken.[6][7] Den 24. juli ble det annonserte at han var nær 100% etter skadene.[6] Han skrev kontrakt med VIkings den 27. juli og spilte i flere av sesongoppkjøringskampene for laget.[6][8] Den 30. august ble han frigitt av Vikings.[6][8] Lesnar fikk en invitasjon til å representere Vikings i NFL Europe, men takket nei da han ønsket å bli i USA med familien sin.[8] Det ble produsert flere fotballkort av ham i løpet av hans korte periode med Vikings.[9]

Retur til WWE 2012-

[rediger | rediger kilde]

Den 2. april 2012, returnete Lesnar tilbake til WWE, på slutten av Monday Night Raw angrep han John Cena. Uken etter annonserte John Laurinaitis at Lesnar skulle møte Cena i en Extreme Rules kamp på Extreme Rules 2012. I PPV kampen dominerte Lesnar med MMA kampstil, men tapte til Cena.

Etter Extreme Rules på Raw returnerte Triple H på grunn av en ny kontrakt. Lesnar angrep Triple H og brakk armen hans til slutt via Kimura lock. På No Way Out pay-per-view'en i juni spurte Triple H om Lesnar ville møte han i en kamp i SummerSlam 2012, Heyman sa at Lesnar skulle svare på det, 23. juni 1000th episode av RAW.

Ultimate Fighting Championship 2008–2011

[rediger | rediger kilde]
Brock Lesnar
Statistikk
Høyde 191 cm
Vekt 120 kg
Rekkevidde 205 cm
Nasjonalitet Amerikansk
Født 12. juli 1977
Hjemby Alexandria, Minnesota
Treningsstudio Team DeathClutch Gym
Primær kampstil Bryting
MMA-meritter
Seire 5
  Knockout 2
  Submission 2
Tap 3
Brock Lesnar på Sherdog

Brock Lesnar debuterte i UFC den 2. februar 2008. I hans første møte mot Frank Mir dominerte Lesnar kampen tidlig, men han tapte på benlås. Som andre deltaker i historien etter Choi Hong-man, bruker Lesnar hansker i størrelse XL. På UFC 82 ble det kjent at den tidligere «UFC Heavyweight Champion» og «UFC Hall of Fame» Mark Coleman ville kjempe mot Lesnar på UFC 87: Seek og Destroy. Coleman ble tvunget til å trekke seg fra kampen på grunnet en treningsskade. Lesnars motstander ble endret til Heath Herring.[10]

Lesnars neste motstander var Randy Couture. I UFC 91 for «UFC Heavyweight Championship». Lesnar slo Couture på TKO (slag) og ble «UFC Heavyweight Champion» for første gang.[11]

På UFC 92 vant Frank Mir over Antonio Rodrigo Nogueira for «UFC Interim Heavyweight Championhsip» til å møte Lesnar for «UFC Heavyweight Championship» i UFC 98. Mir så Lesnar i folkemengden og utbrøt «Du har beltet mitt!». Grunnet Frank Mirs kneskade ble kampen utsatt til UFC 100. Lesnar vant returkampen mot Mir på «technical knouckout».

1. juli 2009 ble det klart at vinneren av Shane Carwin mot Cain Velasquez under stevnet UFC 104 skulle møte Brock Lesnar. UFC flyttet senere oppgjøret mellom Lesnar og Carwin til stevnet UFC 116.

Retur

[rediger | rediger kilde]

Etter langtidsykdom kunngjorde Lesnar på ESPN Sportscenter at han planla å returnere til UFC i sommeren 2010.[12] Kampen mellom Frank Mir og Shane Carwin ble satt opp den 27. mars 2010 i UFC 111 for midlertidig tungvektstittel. Vinneren ble Lesnars neste motstander. Carwin slo Mir på «knockout» (slag) i første runde.

Lesnar møtte ubeseirede Shane Carwin under stevnet UFC 116[13] i et oppgjør mellom to storvokste tungvektere, begge med solid bakgrunn fra bryting, om UFCs tittelbelte i tungvekt. I første runde gikk Lesnar umiddelbart for nedrivninger. Carwin lykkes imidlertid i å holde kampen stående og rystet Lesnar med en serie slag som tvang ham i gulvet. Lesnar var tilsynelatende nær tap da Carwin overøste ham med slag fra toppkontroll, inntil Lesnar klarte komme seg opp mot slutten av runden. Andre runde startet med en vellykket nedrivning fra Lesnar, hvorpå han raskt manøvrerte seg til en armtriangel-kvelning. Etter litt justering av grepet ble Carwin tvunget til å gi tapt.

Tapte tittelen

[rediger | rediger kilde]

Hans neste utfordrer var den ubeseirede Cain Velasquez på 23. oktober 2010 i UFC 121.[14] Lesnar tapte mot Velasquez for «UFC Heavyweight Championship» på «TKO» i første runde.

Rykter om å forlate UFC og returnere til WWE

[rediger | rediger kilde]

Etter tapet for Velasquez møtte han Undertaker etter kampen. Calaway spurte om han ville tilbake i wrestlingringen. Ryktene spredde seg om at Lesnar skulle møte Calaway i Wrestlemania XXVII. UFC-president Dana White ville sette en stopper for disse ryktene og sa at Lesnar var under kontrakt med ham, og at han på ingen måte ville la ham ta del i WWE.[15]

11. januar 2011 ble det klart at Lesnar ville være en av de trenerne av «The Ultimate Fighter» sesong 13, rett over Junior dos Santos.[16]

Overeem-kamp og forlater UFC

[rediger | rediger kilde]

30. desember 2011 møtte Brock Lesnar tidligere «Strikeforce Heavyweight Champion» Alistair Overeem. Overeem slo Lesnar i første runde med et knespark i brystet etterfulgt av en rekke slag. Etter kampen sa Lesnar Jeg vill takke Dana White, min familie, mine venner og fans, og jeg vil legge hanskene på hyllen.

7. juli 2018 under MMA-stevnet UFC 226 stormet Lesnar inn i buret for å utfordre den nykronede mesteren i tungvekt og lett tungvekt, Daniel Cormier, hvorpå Cormier aksepterte utfordringen. Dagen etter ble det bekreftet offisielt at Lesnar hadde påstartet godkjenningsprosessen påkrevet for å gå profesjonelle kamper i MMA. Lesnar og Cormier har vært bekjente siden 1997 gjennom deres felles karrierer som brytere.[17] Som følge av utestengelsen Lesnar ble pålagt for å ha avlagt positiv dopingtest etter kampen mot Mark Hunt, kan han tidligst returnere i januar 2019.[18] April 2019 ble alle håp om en kamp mot Cormier skrinlagt da Dana White offentliggjorde at Lesnar hadde informert ham om at han velger å gi seg med MMA.[19] Mindre enn et år i forveien hadde UFC inngått en lukrativ avtale med ESPN som medførte at de ble mindre villige til å betale unødig store summer til sine største stjerner. Forhandlingene mellom UFC og Lesnar skal ha strandet nettopp fordi UFC ikke ville innfri Lesnars økonomiske krav.[20]

MMA-meritter

[rediger | rediger kilde]
Profesjonell karrierestatistikk
9 kamper 5 seiere 3 tap
Ved knockout 2 2
Ved submission 2 1
Ved avgjørelse 1 0
No contests 1
Result Stat Motstander Metode Arrangement Dato Runde Tid Sted Bemerk.
NC 5-3 (1) New Zealands flagg Mark Hunt NC UFC 200 9. juli 2016 3 5:00 USAs flagg Las Vegas, Nevada, USA
Tap 5-3 Nederlands flagg Alistair Overeem TKO (kne og slag) UFC 141 30. desember 2011 1 2:26 USAs flagg Las Vegas, Nevada, USA
Tap 5-2 USAs flagg Cain Velasquez TKO (slag) UFC 121 23. oktober 2010 1 4:12 USAs flagg Anaheim, California, USA Tapte UFCs tungvektstittel.
Seier 5-1 USAs flagg Shane Carwin Submission («arm triangle choke») UFC 116 3. juli 2010 2 4:12 USAs flagg Las Vegas, Nevada, USA Forsvarte UFCs tungvektstittel og blir ubestridt mester.
Seier 4–1 USAs flagg Frank Mir TKO (slag) UFC 100 11. juli 2009 2 1:48 USAs flagg Las Vegas, Nevada, USA Forsvarte UFCs tungvektstittel.
Seier 3–1 USAs flagg Randy Couture TKO (slag) UFC 91: Couture vs. Lesnar 15. november 2008 2 3:07 USAs flagg Las Vegas, Nevada, USA Vant UFCs tungvektstittel.
Seier 2–1 USAs flagg Heath Herring Avgjørelse (enstemmig) UFC 87: Seek and Destroy 9. august 2008 3 5:00 USAs flagg Minneapolis, Minnesota, USA
Tap 1–1 USAs flagg Frank Mir Submission (benlås) UFC 81: Breaking Point 2. februar 2008 1 1:30 USAs flagg Las Vegas, Nevada, USA UFC-debut.
Seier 1–0 Sør-Koreas flagg Kim Min-soo Submission (slag) Dynamite!! USA 2. juni 2007 1 1:09 USAs flagg Los Angeles, California, USA MMA-debut.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Brock Lesnar opts to put WWE career on hold» (på engelsk). WWE. Arkivert fra originalen 17. april 2004. Besøkt 24. oktober 2019. 
  2. ^ «Brock Lesnar Makes Name for Himself in MMA». Gambling911.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. desember 2007. Besøkt 24. oktober 2019. 
  3. ^ «Vikings sign pro wrestling star Brock Lesnar». ESPN.com (på engelsk). 28. juli 2004. Besøkt 24. oktober 2019. 
  4. ^ Ashish (18. april 2004). «Brock Lesnar Involved In Motorcycle Accident». 411Mania.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. juli 2016. Besøkt 24. oktober 2019. 
  5. ^ Wilcutt, Keith (18. april 2004). «Breaking News: Brock Lesnar Injured In Motorcycle Accident». TWNPNews.com (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  6. ^ a b c d e «Brock Lesnar». KFFL.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. juli 2016. Besøkt 24. oktober 2019. 
  7. ^ Sansevere, Bob (2. august 2004). «Vikings to give Lesnar shot at pros». Knight Ridder News Service (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  8. ^ a b c Meltzer, Dave (25. oktober 2007). «White banking on Lesnar's success» (på engelsk). Yahoo! Sports. Arkivert fra originalen 22. oktober 2012. Besøkt 24. oktober 2019. 
  9. ^ Lewis, Brett (26. juli 2010). «Brock Lesnar's 2004 Minnesota Vikings Rookie Cards Among Hobby's Hidden Gems». CardboardConnection.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. juli 2016. Besøkt 24. oktober 2019. 
  10. ^ Brock Lesnar møter Heath Herring i UFC 87
  11. ^ Brock Lesnar slo Randy Couture for Tungvekt titlen
  12. ^ Lesnar RETURN
  13. ^ Lesnar vs Carwin i UFC 116
  14. ^ Lesnar vs Velasquez i UFC 121
  15. ^ Lesnar skal ikke gå til WWE
  16. ^ Lesnar vs Junior dos Santos i UFC 131
  17. ^ Mike Bohn, Ken Hathaway (8. juli 2018). «Daniel Cormier details history with Brock Lesnar, clowns critics of UFC 226 in-cage confrontation». MMAjunkie. Besøkt 12. oktober 2018. 
  18. ^ Marc Raimondi (9. juli 2018). «USADA: Brock Lesnar back in drug-testing pool, eligible to fight again in January». MMA Fighting. Besøkt 12. oktober 2018. 
  19. ^ Mookie Alexander (30. april 2019). «Dana White says Brock Lesnar is retiring, UFC now working on Daniel Cormier vs. Stipe Miocic rematch». Bloody Elbow. Besøkt 2. mai 2019. 
  20. ^ Mike Chiappetta (7. mai 2019). «With Brock Lesnar’s retirement, aftershocks from UFC/ESPN deal begin to rattle». MMA Fighting. Besøkt 8. mai 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brock_Lesnar&oldid=24412542»