Brandenburger Tor
- Se også Brandenburger Tor (sang)
| Brandenburger Tor | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
 Brandenburger Tor 52°30′59″N 13°22′40″Ø | |||
Brandenburger Tor (Brandenburg-porten) er en byport som står ved Pariser Platz i Berlin i enden av paradegaten Unter den Linden. Plassen på vestsiden av porten er kalt Platz des 18. März til minne om Tysklands gjenforening og marsrevolusjonen.
Brandenburger Tor er et av Berlins og Tysklands viktigste vartegn. Den har blitt et symbol på både triumfer og tragedier.
Den første byporten på stedet
[rediger | rediger kilde]I hundreåret fra Fredrik Vilhelm var konge av Preussen og tiden etter tredveårskrigen og fram til byporten ble bygget, var Berlin en relativt liten, men befestet by. Den befestede byen hadde en rekke byporter, som Spandauer Tor, St. Georgen Tor, Stralower Tor, Köpenicker Tor, Neues Tor, og Leipziger Tor. Denne fredelige perioden, preget av religiøs toleranse, og byens status som hovedstad i kongedømmet Preussen gjorde at denne kom i en rask vekst.
Brandenburg Tor var ikke en del av de gamle fortifikasjonene rundt byen, men en av de 18 byportene som var i tollmuren rundt byen som ble reist på 1730-tallet. Denne sluttet seg rundt den gamle befestede byen og en del av de daværende forstedene.
Med bygging av tollmuren, ble Brandeburger Tor første byporten på veien mot Brandenburg an der Havel bygget i 1734. Den besto av et pylon med to tilhørende vakthus. Dette anlegget ble for lite etter en utvidelse av bymuren.
Dagens anlegg
[rediger | rediger kilde]Mellom 1788 og 1791 lot den prøyssiske konge Fredrik Wilhelm II porten oppføre på nytt i tidlig-klassisistisk stil. Arkitekten som hadde ansvaret for konstruksjonen var Carl Gotthard Langhans.
I 1793 ble portalen utvidet med en kvadriga øverst, en firspent vogn kjørt av den romerske fredsgudinnen. Da Frankrike okkuperte Berlin i 1806 sendte Napoleon denne figuren til Paris som krigsbytte. I 1814 kom den tilbake til Berlin. Den ble da utvidet med den tyske ørn og et nytt maktsymbol, det prøyssiske Jernkorset. Figuren ble samtidig omdefinert til den romerske seiersgudinnen Victoria.
Da nasjonalsosialistene tok makten i 1933, brukte de Brandenburger Tor som et partisymbol. Anlegget overlevde bombardementet og kamphandlingene under slaget om Berlin i 1945 og var en av de få byggverkene som fortsatt sto i Pariser Platz-området ved krigens slutt. Den var imidlertid ganske skadet, med hull i søylene fra kuler og eksplosjoner rett ved. Ett av hestehodene fra den originale kvadrigaen øverst overlevde og befinner seg i dag i samlingen i Märkisches Museum.
Den kalde krigen
[rediger | rediger kilde]Da krigen var over, ble anlegget delvis som et felles tiltak mellom myndighetene i øst og vest. Hullene i kolonnene ble lappet, og dette forble synlig i mange år senere. Under Tysklands deling under den kalde krigen gikk grensen mellom Vest- og Øst-Berlin gjennom anlegget, men kjøretøyer og fotgjengere kunne fritt passere fram til Berlinmuren ble reist 13. august 1961 rett vest for porten.
Den 12. juni 1987 talte USAs president Ronald Reagan til befolkningen i Vest-Berlin ved Brandenburger Tor og krevde at Berlinmuren skulle rives.[1][2] I en tale til generalsekretæren for Sovjetunionens kommunistiske parti, Mikhail Gorbatsjov, sa Reagan:
«General Secretary Gorbachev, if you seek peace, if you seek prosperity for the Soviet Union and Eastern Europe, if you seek liberalization: Come here to this gate! Mr. Gorbachev, open this gate! Mr. Gorbachev, tear down this wall!»
Det ble tilrettelagt for en grensepassering rett øst for porten, men ikke for personer fra Øst-Berlin, som fra da av måtte ha utreisetillatelse for å besøke den vestlige bydelen, og slike utreisetillatelser var svært vanskelig å få. Dette førte til store demonstrasjoner på vestsiden av porten, og allerede dagen etter, 14. august, ble grenseovergangen stengt «inntil videre», noe som skulle vare fram til 22. desember 1989, etter murens fall 9. november samme år. På østsiden av porten ble det reist en mindre mur på den østlige enden av Pariser Platz som hindret befolkningen i øst å komme fram til Brandenburger Tor.
Anlegget ble således liggende i den avstengte sikkerhetssonen og Brandenburger Tor markerte på denne tiden skillet mellom den delte byen og det delte Europa. På samme måte ble den et symbol på gjenforeningen og befrielsen fra kommunismen i 1989.
Etter gjenforeningen
[rediger | rediger kilde]Etter den tyske gjenforeningen har porten symbolisert frihet og ønske om å samle den tidligere delte byen. Under murens fall samlet det seg flere tusen mennesker i området rundt porten for å feire murens fall. Den symbolske åpningen skjedde 22. desember samme år, da den vesttyske forbundskansler Helmut Kohl, gikk gjennom en åpning i muren, og ble tatt imot av den østtyske statsminister Hans Modrow. I løpet av det følgende året ble muren og sperringene fjernet fra området.
Rundt år 2000 har anlegget gått igjennom en omfattende restaurering.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Remembering Reagan's "Tear Down This Wall" speech 25 years later». CBS News. 12. juni 2012.
- ^ «Lessons from Reagan after "Tear down this wall" speech». CBS News. 12. juni 2012.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Brandenburg Gate – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Brandenburger Tor – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Brandenburger Tor
- Panorama Brandenburger Tor – Interaktives 360-Grad-Panorama
- Live-Webcam – Blick nach Berlin über die Straße Unter den Linden zum Brandenburger Tor
