Bokfink

Bokfink
	; F. c. coelebs; hann (øverst), hunn (nederst)
	Nomenklatur
	Fringilla coelebs; Linnaeus, 1758
	Populærnavn
	bokfink
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Spurvefugler
Familie	Finkefamilien
Slekt	Fringilla
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig
	Økologi
Habitat:	hager, parker og skog
Utbredelse:
	sommer standfugl vinter introdusert; canariensis spodiogenys
	Inndelt i
	se inndeling!;

Bokfink (Fringilla coelebs) tilhører slekten Fringilla og er en art i finkefamilien. Arten er utbredt i vestlige deler av den palearktiske sone. Femten underarter aksepteres i øyeblikket, men inndelingen av arten er kompleks geografisk og regnes i øyeblikket som uavklart (se inndeling). Nominatformen hekker i nesten hele Fennoskandia (unntatt lengst mot nord), men den regnes stort sett som en kortdistansetrekkfugl på våre breddegrader. Noen fugler overvintrer imidlertid langs kysten av Sør-Østlandet og Sørlandet og langs sørkysten av Sverige. I Danmark regnes den som standfugl.

Beskrivelse

Bokfinken blir omkring 14–18 cm lang og veier cirka 17–29 g.^[1] Nebbet er konisk og fjærdrakten variert og godt kamuflerende i artens naturlige habitat. Mønstret i fjærdrakten er relativt likt mellom underartene.

Nominatformen har to brede hvite vingebånd, og issen og nakken er blågrå. De ytterste stjertfjærene er hvite, og ansiktet og brystet er brunrødt hos nominatformen. Hunnen har en mørk, grønngrå overside, men undersiden er hun lysere. Utfargingen av fjærdrakta varierer imidlertid en god del mellom de ulike underartene.^[1]

Atferd

Bokfinken eter mest små virvelløse dyr og deres larver, men den sper på kostholdet med frø og knopper. Den er en av de vanligste fuglene i Norge, men de fleste trekker til varmere strøk rundt oktober-november.

Om høsten drar de fleste fuglene sør- eller vestover. De kommer tilbake i mars–april, og da kommer hannen et par uker før hunnen. Derfor har også arten fått det vitenskapelige navnet coelebs, som betyr alene eller ugift.^[2] Når hunnen kommer, jager hannen vekk alle sine rivaler fra hjemmeområdet.

Bokfinken hekker på samme sted hvert år. Redet blir bygd i trær og ser ut som en dyp skål som er pyntet med mose og lav. Hekkingen skjer i april–juli på våre breddegrader, men dette varierer. Hannen er territorial og forsvarer hjemmeområdet mot inntrengere. Hunnen legger normalt 4–5 egg og ruger dem ut over cirka 10–16 dager.^[1] Det er også stort sett hunnen som mater avkommet, men hannen bidrar noe.^[1] Ungene blir i redet i 11–18 dager,^[1] men mates av foreldrene i opp mot 21 dager etter at de har blitt flygedyktige.^[1]

Bokfinken kan få to kull i året. Avkommet hekker selv neste sesong.^[1] Arten kan leve til den blir minst 14 år gammel.^[1] Egg og unger er utsatt for predasjon fra kråkefugler (Corvidae), ekorn (Sciurus vulgaris), østamerikansk gråekorn (S. carolinensis), huskatter og ulike mårdyr (Mustelidae).^[1]

Inndeling

Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).^[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).^[4] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.

Treliste

Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
  - Passerida
    - Passeroidea
      - Fringillidae, finkefamilien
        Fringillinae
        Fringilla
        F. coelebs, bokfink
        coelebs-gruppen
        F. c. gengleri, De britiske øyer
        
        F. c. coelebs (nominatformen), vanlig bokfink, hekker i Europa med Skandinavia og østover til det sør-sentrale Sibir (Angara og sør i Bajkalsjøen) og det ekstremt nordlige Mongolia, samt sørover til Balearene, Korsika, Sicilia, det sørlige Hellas, Kreta, det nordlige og vestre Tyrkia, Kaukasus, det nordlige Libanon og Kasakhstan.
        
        F. c. sarda, Sardinia
        
        F. c. solomkoi, fra Balkan til Krim og det vestre Kaukasus; overvintrer også i Tyrkia og Iran
        
        F. c. syriaca, Kypros, Levanten, det sørøstre Tyrkia og nordlige Irak
        
        F. c. alexandrovi, vest- og nord i Iran; overvintrer også i Tyrkia og Irak
        
        F. c. transcaspia, Sør-Kaukasus, Nordøst-Iran og Sør-Turkmenistan; overvintrer også i Irak
        
        spodiogenys-gruppen
        F. c. africana, fra Marokko og østover til Nordvest-Tunisia
        
        F. c. spodiogenys, afrikansk bokfink, Øst-Tunisia og Nordvest-Libya (Tripoli)
        
        F. c. harterti, Nordøst-Libya (Kyrenaika)
        
        F. c. moreletti, atlantisk bokfink, Azorene
        
        F. c. maderensis, Madeira
        
        canariensis-gruppen
        F. c. palmae, de nordvestre Kanariøyene (La Palma)
        
        F. c. ombriosa, de sørvestre Kanariøyene (El Hierro)
        
        F. c. canariensis, kanaribokfink, de sentrale Kanariøyene (La Gomera, Tenerife, Gran Canaria)
        
        F. teydea, tenerifeblåfink
        
        F. polatzeki, grancanariablåfink
        
        F. montifringilla, bjørkefink
        
        Euphoniinae
        
        Carduelinae

Noter

Bokfinken består av tre distinkte klader; coelebs (inkludert alle asiatiske og europeiske rasene), spodiogenys (inkludert rasene africana, harterti, moreletti og maderensis) og canariensis (inkludert rasene ombriosa og palmae).^[1]

Det er stor variasjonen mellom underartene. Likeledes er det stor variasjon innenfor nominatformen, noe som dessuten inkluderer et antall mellomstadier. Clement (2017) hevder at videre studier av arten er nødvendig, for å avklare forholdet mellom underarter og varianter, herunder også om arten bør deles.^[1]

I tillegg til nevnte underarter er det også foreslått en rekke nye, som hortensis (Anhalt, Tyskland), balearica (Mallorca), tyrrhenica (Korsika), schiebeli (Kreta), caucasica (Sør-Kaukasus), og wolfgangi (Tomsk, Vest-Sibir). Alle disse blir i øyeblikket betraktet som synonyme med nominatformen. I tillegg er scotica (Sørvest-Skottland) og hibernicus (Sørvest-Ireland) forslått som nye underarter på De britiske øyer, men disse betraktes i øyeblikket som synonyme med gengleri. I tillegg blir tintillon (Tenerife) betraktet som synonym med canariensis.^[1] Det er fortsatt uavklart om disse er selvstendige underarter, synonymer eller mellomformer (altså krysninger mellom ulike underarter).

I tillegg til ovennevnte skal det nevnes, at rasen transcaspia av og til blir feilstavet som transcaspica.^[1] Det må også nevnes, at enten nominatformen eller F. c. gengleri har blitt introdusert til Cape Town-området i Sør-Afrika og til New Zealand.^[1]

Bildelgalleri

F. c. gengleri
F. c. coelebs
F. c. syriaca
F. c. africana
F. c. spodiogenys
F. c. moreletti
F. c. maderensis
F. c. palmae
F. c. ombriosa
F. c. canariensis
F. coelebs egg

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ Clement, P. (2017). Common Chaffinch (Fringilla coelebs). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/61286 on 26 December 2017).
^ Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from www.hbw.com).
^ Collar, N., Newton, I. & Bonan, A. (2017). Finches (Fringillidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Eksterne lenker

(en) bokfink – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) bokfink i Global Biodiversity Information Facility
(no) bokfink hos Artsdatabanken
(sv) bokfink hos Dyntaxa
(en) bokfink hos Fauna Europaea
(en) bokfink hos Fossilworks
(en) bokfink hos ITIS
(en) bokfink hos NCBI
(en) Kategori:Fringilla coelebs – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Fringilla coelebs – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Fringilla coelebs – detaljert informasjon på Wikispecies

[Clement_(2017)-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ Clement, P. (2017). Common Chaffinch (Fringilla coelebs). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/61286 on 26 December 2017).

[Jobling_(2017)-2] Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from www.hbw.com).

[Collar_''et_al.''_(2017)-3] Collar, N., Newton, I. & Bonan, A. (2017). Finches (Fringillidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona

[Syvertsen_''et_al.''_(2008)-4] Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

[1]

[2]

[3]

[4]