Hopp til innhold

Bladfotinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bladfotinger
Triops longicaudatus
Nomenklatur
Branchiopoda
Latreille, 1817
Populærnavn
bladfotinger[1]
(årefotinger, bladfotkreps)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseKrepsdyr
Økologi
Antall arter: Over 900
Habitat: Vann
Utbredelse: Hele verden
Inndelt i

Bladfotinger (Branchiopoda) er en stor gruppe (ofte fremstilt som egen klasse) av rekeliknende krepsdyr som hovedsakelig lever i ferskvann eller brakkvann - noen få arter lever i saltvann, og utgjør der en viktig bestanddel av dyreplanktonet, for eksempel flere slekter av vannloppene. Kroppslengden er vanligvis 1 – 10 cm. Bladfotingene er delt inn i hovedgruppene «Phyllopoda» og «tusenbeinkreps», og det finnes over 900 beskrevne arter.

Mange bladfotinger lever i midlertidige vann og pytter, hvor eggene kan overleve lange tørkeperioder. De har evnen til å formere seg gjennom parthenogenese, dvs. vekst fra ikke-befruktede egg. Eggene kan klekkes i vann og larvene brukes da ofte som mat i akvarium.[2] Bladfotinger spiser ved å enten virvle opp materiale i vannet, eller skrape biologisk materiale av steiner eller havbunn. Noen av artene fanger andre levende organismer, blant annet de muslingrekene som lever i havet.

De vanligste tusenbeinkrepsene (Anostraca) er Artemia, og hele gruppen har langstrakt kropp uten hodepanser og svømmer på ryggen. Arten Lepidocaris rhyniensis er fossil, og ble første gang funnet i lag fra Devon i Skottland.[2] Gruppen av skjoldkreps (Notostraca) er sjeldnere, de har bredt hodepanser, og kan gjøre stor skade på rismarker. Gruppen av vannlopper (Cladocera) har uleddet panser på bryst og hale, men ikke på hodet, og ben bare på bakdelen. De dominerer planktonmengden i ferskvann, er ofte bare 1–3 mm lange og maksimalt 18 mm, og de artene som kan svømme gjør det ved å bevege antennene. Noen få arter lever i saltvann. Den vanligste slekten av Cladocera er Daphnia. Gruppen av muslingreker (Conchostraca) har leddet panser som dekker hele kroppen, og har ben langs hele bryst- og bakkroppen. De lever bare i ferskvann.[2]

Av gruppen er det observert fem arter i ferskvann i Skandinavia av Sarsostraca, og noen mulige arter i Østersjøen av Cladocera. Sistnevnte omfatter en Haplopoda-art av slekten Leptodora, nemlig Leptodora kindti som lever i både Norge, Danmark, Sverige og Finland. En rekke arter av Eucladocera finnes i Skandinavia, men denne undergruppen regnes ikke lengre til bladfotingene.[1][3]

Morfologi

[rediger | rediger kilde]

Bladfotingene kjennetegnes blant annet ved at bakpartiet (abdomen) er delvis eller helt sammenvokst med brystet (thorax). Antallet ben er varierende, men ofte er de svært tynne og tallrike. Benene kan i visse tilfeller brukes til gassutveksling som en slags primitive gjeller. De viktigste kjennetegn er:[4]

  • To par følehorn, et større og et mindre (antennuler).
  • Ben på brystet er bladformet (phyllopoder).
  • Hodet (cephalon) har 5 segmenter.
  • Brystet (thorax) har inntil 32 segmenter.
  • Bakpartiet (abdomen) har som regel ikke ben
  • Kan ha omsluttende hodepanser

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Taksonomien til krepsdyrene er komplisert og under regelmessig revisjon ettersom ny innsikt vinnes. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. Bladfotingene ble før ca 2013 inndelt i fire grupper: «tusenbeinkreps» (Anostraca), «skjoldkreps» (Notostraca), «vannlopper» (Cladocera), og «muslingreker» (Conchostraca). Den forrige inndelingen fulgte av Martin og Davis[5], og Catalogue of Life.[6].

Etter en omfattende revisjon er bladfotingene (2016) delt inn i to underklasser: «bladfotinger» (Phyllopoda) med undergruppene «skjoldkreps» (Notostraca) og «muslingreker» (Doplostraca), og videre underklasse tusenbeinkreps (Sarsostraca) med undergruppe Anostraca. Biologene bak WoRMS-databasen har systematisert de to nye underklassene, og dette vises nedenfor for å illustrere deres systematikk.[7] Siden Conchostraca ikke var monofyletisk er den i den nyeste systematikken (2016) fjernet som gruppe, og undergruppene er stort sett inkludert innenfor Diplostraca.[8] WoRMS-systematikken er brukt nedenfor for å illustrere både ny og gammel systematikk (utdødde grupper merket med †):

Taksonomi før 2013

[rediger | rediger kilde]

Nedenfor gjengis eldre taksonomi fra før 2013, med angivelse for enkelte grupper hvordan de ble behandlet etter den nye systematiseringen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020. 
  2. ^ a b c Introduction to Branchiopoda, University of California, Berkeley. Besøkt 19. august 2016.
  3. ^ Hans G Hansson, NEAT Arkivert 21. juli 2018 hos Wayback Machine. - Krepsdyrarter i Atlanterhavet og Skandinavia, South Scandinavian Marine Crustacea check-list, Tjärnö marinbiologiske laboratorium, Gøteborgs universitet, Sverige 1990, revidert 1996, utgave 1998, side 42. Besøkt 29. oktober 2017.
  4. ^ Crustaceamorpha: More on Morphology, University of California, Berkeley. Besøkt 19. august 2016.
  5. ^ Davis, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea Arkivert 12. mai 2013 hos Wayback Machine., Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
  6. ^ Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia.
  7. ^ (en) Branchiopoda – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen, professor Geoff Boxhall (red), 2016. Besøkt 19. august 2016.
  8. ^ (en) Diplostraca – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen, professor Geoff Boxhall (red), 2010. Besøkt 19. august 2016.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

http://www.dinopets.no - FAQ info om bladfotkreps også kalt Triops.

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bladfotinger&oldid=23535268»