Beatrice Webb
| Beatrice Webb | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Beatrice Potter 22. jan. 1858[1][2][3][4]  Gloucestershire[5] | ||
| Død | 30. apr. 1943[6][2][3][4] (85 år) Liphook[5] | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, sosiolog, politiker, historiker, sosial reformator, stemmerettsforkjemper, skribent | ||
| Ektefelle | Sidney Webb (1892–ukjent)[7][8] | ||
| Far | Richard Potter[7][9] | ||
| Mor | Lawrencina Heyworth[7][9] | ||
| Søsken | |||
| Parti | Labour Party | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey | ||
| Medlem av | Fabian Society | ||
| Utmerkelser | Fellow of the British Academy | ||
Beatrice Webb, baronesse Passfield, (født Potter 22. januar 1858 i Standish i Gloucestershire, død 30. april 1943 i Liphook i Hampshire) var en britisk sosialistisk reformator. Hun var en av de tidlige fabianere og var med på opprettelsen av London School of Economics. Hun var også med på å grunnlegge det politiske tidsskriftet The New Statesman.
Hun var gift med Sidney Webb og ble dermed baronesse (lady) Passfield fra 1929.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Webb var datter av Richard Potter, en kjent jernbanebygger, som tilrette la dor hennes brede og gode utdannelse. Hun ble i ungdommen venn og disippel av Herbert Spencer. Hun utgav i 1891 et lite men innflytelsesrikt skrift, The Cooperative Movement in Great Britain. Etter granskning av slummene i Londons bydel Soho og besøk hos fattige slektninger i Wales, der hun i 1883 ble kjent med de dårlige kår for arbeiderne i spinneriene, ble hen fast bestemt på å bli sosialforsker. Hun medvirket i Charles Booths omfattende undersøkelser og publikasjoner vedrørende arbeiderklassens livsforhold, Life and Labour of the People of London (1891–1903), og utarbeidet i denne sammenheng en tidlig teori for fagforeningsbevegelsen.
Etter å ha giftet seg i 1892 med Sidney Webb, utviklet hun sammen med ektemaken en omfattende virksomhet. Selv publiserte hun skrifter om blant annet fagforeningslovstiftning, lovbestemte minstelønner og kvinners krav på lik lønn for likt arbeid, The Case for the Factory Acts (1901), The Case for the National Minimum (1913), Men’s and Women’s Wages, Should they be Equal? (1919).
Webb var med i Fabian Society, men begynte først ett tiår inn i dets historie å ta aktivt del i dets arbeid, som gjennom ekteparet Webb ble innrettet mot positive innsatser i politiske lovspørsmål vedrørende og om kommunal forvaltning. Hun var med å få innført i selskapets program et punkt om likestilling mellom kjønnene. Hun var representant i fattigpleielovstiftningskomiteen av 1905 og forfattet minoritetens uttalelse 1907, som fikk størst publisitet og kom til å beherske den offentlige debatten i fattigomsorgsspørsmål. Hun deltok også i flere andre statlige og kommunale komitéarbeider, og var medlem i den store komité for rekonstruksjonsarbeidet etter første verdenskrig (Reconstruction Committee, 1917).
Hun ble også en ressurs for krigskabinettets komité 1918–19 om kvinners innsats i industrien, og i lordkanslerens rådgivende komité 1919–20 om kvinnelige dommere.
Skrifter i utvalg
[rediger | rediger kilde]For en utfyllende biografi, se Webbs on the Web, hos London School of Economics.
Arbeider av Beatrice Webb:
- Cooperative Movement in Great Britain (1891)
- Wages of Men and Women: Should they be equal? (1919)
- My Apprenticeship (1926)
- Our Partnership (1948)
Arbeider av Beatrice og Sidney Webb:
- The History of Trade Unionism (1894)
- Industrial Democracy (1897)
- The Webbs' Australian Diary (1898)
- English Local Government Vol. I-X (1906 through 1929)
- The Manor and the Borough (1908)
- The Break-Up of the Poor Law (1909)
- English Poor-Law Policy (1910)
- The Cooperative Movement (1914)
- Works Manager Today (1917)
- The Consumer's Cooperative Movement (1921)
- Decay of Capitalist Civilization (1923)
- Methods of Social Study (1932)
- Soviet Communism: A New Civilization? (1935) (2.- og 3.-utgavene, fra 1941 og 1944, var uten "?" i tittelen)
- The Truth About Soviet Russia (1942)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Martha Beatrice Webb, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id webb-martha-beatrice[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Martha Beatrice Potter, The Peerage person ID p20335.htm#i203346, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Britannica, www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p20335.htm#i203346, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]