Hopp til innhold

Bauhaus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bauhaus
Logoen til Bauhausskolen utført 1922 av Oskar Schlemmer
Den restaurerte skolebygningen i Dessau-Roßlau
Stiftet1919[1]
LandTyskland
Utmerkelser8502 Bauhaus
Grunnlegger(e)Walter Gropius
Opphørt1933[2]
ErstatterGroßherzoglich-Sächsische Kunstschule Weimar
Erstattet avBauhaus-Universität Weimar
Bauhaus
   UNESCOs verdensarv   
Logoen til Bauhausskolen utført 1922 av Oskar Schlemmer
LandTysklands flagg Tyskland
StedWeimar og Dessau
Innskrevet1996
Kriterium KULTUR II, IV, VI
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 729

Bauhaus (opprinnelig Staatliches Bauhaus in Weimar) var en tysk høyskole for formgivning og anvendt arkitektur grunnlagt av Walter Gropius. Skolen eksisterte fra 1919 til den ble stengt av nazistene i 1933.

Bauhaus var basert på et tett samarbeid mellom ingeniører, arkitekter og bildende kunstnere (blant andre Paul Klee og Vasilij Kandinskij) og dessuten representanter for andre kunstarter. Sammen skulle de utvikle et dypere kjennskap til de kunstneriske uttrykksmidler. Skolen var et eksperiment, typisk for tidens trang til ny orientering.[3]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Staatliches Bauhaus in Weimar (norsk: «Det statlige byggehus i Weimar») ble grunnlagt av Walter Gropius i Weimar i 1919 ved å slå sammen Großherzoglich Sächsische Kunstgewerbeschule Weimar (norsk: Weimar storhertuglige saksiske kunsthåndverkskole) stiftet av Henry van de Velde i 1907 med Kunstschule in Weimar (norsk: Weimar kunstskole). Bauhaus flyttet i 1925 til Dessau og i 1932 til Berlin.[4]

Walter Gropius var skolens rektor fram til 1928, Hannes Meyer fra 1928 til 1930 og Ludwig Mies van der Rohe fra 1930 til 1933. Bauhaus ble oppløst 19. juli 1933 og en rekke av arkitektene emigrerte til andre land. Blant dem emigrerte Thilo Schoder til Kristiansand og tegnet en rekke bygg der, i Bauhaus-stil.

Grunnleggende ideer

[rediger | rediger kilde]

I likhet med den tidligere engelske Arts and Crafts-bevegelsen i 1870 og 1880-årene la Bauhaus vekt på håndverket. Elever ble tatt opp som lærlinger og gikk gradene til svenn og videre til mestere. Gropius mente at kunst ikke var noe som kunne læres – dette i motsetning til håndverket. Hver avdeling ble fra starten ledet av både en kunstmester og en håndverksmester. Lærlingene skulle gå gjennom basis i alle grener. Etterhvert som de første elevene ble ferdige, mistet man noe av dette fokuset, siden det var vanskelig å se hva bokbinding hadde med pottemakeri å gjøre.

Noen særlig utmerkede kunstnere fikk virke som lærere (kunstmestere). De underviste da i teknikker de hadde utviklet særlig dyktighet i. En lærer som ble innbudt i 1920 og tiltrådte i 1921 var Paul Klee, som var formmester i bokbinderi og -utforming inntil avdelingen ble lagt ned i 1922. Han foreleste over egne bilder, inntil han laget en forelesningsserie om visuell form, bygget på tanker av Johannes Itten. Etterhvert underviste han også i «videregående maleri» sammen med Vasilij Kandinskij.

Grunntanken var å skape kunstnerisk pregede omgivelser for folk flest, fra de minste detaljer innen brukskunst til det ytre miljø. For å oppnå dette var det nødvendig at håndverket tilpasset seg industrien med henblikk på masseproduksjon. Tanken om sammenfattende kunst stammet også fra art nouveau, art deco og jugendstilen hvor flere kunstarter ble kombinert.

Selv om Bauhaus-skolen hadde et manifest som proklamerte at det ytterste målet ved all kreativ aktivitet var bygging, tilbød paradoksalt nok ikke skolen undervisning i arkitektur før i 1927.

Verdensarven

[rediger | rediger kilde]

UNESCO oppførte i 1996 en gruppe på fem bauhaussteder i Dessau og Weimar i Thüringen på listen over verdens kulturarv. Hovedbygningen til Bauhaus-Universität Weimar og van de Velde-bygningen samme sted har historisk verdi som åsted for etableringen av Bauhausskolen. Bygningene er tegnet av Henry van de Velde i jugendstil. De tre øvrige bygningskomplekser, Haus am Horn, skolebygningen i Dessau og bygningene for skolens lærere (mestere), de såkalte mesterhusene (Meisterhäuser) er tegnet i den nye stil.

Bauhausstedets navn Sted Arkitekt Oppført Bilde
Bauhaus-Universität Weimar (hovedbygning) Geschwister-Scholl-Strasse 8, Weimar Henry van de Velde 1904-1911
Van de Velde-bygningen i Weimar Geschwister-Scholl-Strasse 7, Weimar Henry van de Velde 1905-1906
Haus am Horn Am Horn 61, Weimar Georg Muche 1923
Bauhaus Dessau Gropiusallee 38, Dessau Walter Gropius 1925-1926
Meisterhäuser Ebertallee 63,65, 67,69,71, Dessau Walter Gropius 1925
Bundesschule des Allegemeinen Deutschen Gewerkschaftbundes Bernau bei Berlin Hannes Meyer og Hans Wittwer[5] 1928-

1930

Törten Peterholzstr. 40, 48, 56, Mittelbreite 6, 14. Walter Gropius til 1930

90 år 2009

[rediger | rediger kilde]

Jubileumsåret ble markert i flere tyske byer samt USA. Stiftelsene i Dessau, Weimar og Berlin laget en stor vandreutstilling som ble vist i Weimar våren 2009, i Berlin sommer og høst, og New York vinteren 2009 – 2010. Utstillingen viste hovedtrekkene i hva Bauhaus sto for, og herunder en del til nå lite påaktede eller nylig gjenfunnede gjenstander. I tillegg kom separatutstillinger over Bauhaustemaer i Apolda, Erfurt, Dessau, Gera, Gotha og Jena.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica, www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.bauhaus.de[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ SNL
  4. ^ Piepenbrink, Johannes. «Editorial | APuZ». bpb.de (på tysk). Besøkt 7. april 2021. 
  5. ^ Winternitz, André (14. juli 2017). «UNESCO kührt neue Bauhaus-Welterbestätten - rottenplaces.de». rottenplaces.de (på tysk). Arkivert fra originalen 17. juli 2017. Besøkt 24. juli 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bauhaus&oldid=24604343»