Arsakes I av Partia
| Arsakes I Konge av Partia | |||
|---|---|---|---|
,_Nisa_mint.jpg) | |||
| Født | Ukjent | ||
| Død | 211 f.Kr.? Partia | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete | |||
| Far | Phriapites | ||
| Barn | Arsakes II ? | ||
| Nasjonalitet | Partia | ||
| Annet navn | Ἀρσάκης | ||
| Regjeringstid | ca.250 – 211 f.Kr. | ||
Arsakes I (persisk: ارشک Arshak, gresk: Ἀρσάκης) var konge av Partia i tiden 250-211 f.Kr., grunnleggeren av det persiske akamenidedynastiet, og det er etter ham at dette kongedynastiet har fått navn. En betydningsfull avstamning fra antikken (Bagratid-slektslinjen) begynte med Arsakes.[1] Arsakes eller Asjk har også gitt navnet til byen Aşgabat.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Informasjon om Arsakes kommer utelukkende fra senere greske og latinske kilder på 100-tallet e.Kr. som gjentar legendariske akamenidefortellinger, hovedsakelig av grekeren Arrianos, bevart hos Fotios, Synkellos og Strabon.[2] Arsakes' fødsel og død er ukjente, det samme er hans virkelige navn. Arsakes er mer et slektsnavn enn et personnavn.[3]
Det er flere tolkninger av Arsakes' opphav. De fleste historikere tror han var en parnier (et østiransk folk)[4] som gjorde seg til høvding for en stammesammenslutning som ble kalt for Dahae (kanskjje bestående av skytere) i regionen øst for Det kaspiske hav og som erobret Partia kort tid før Diodotos' (død ca. 239 f.Kr.) opprør mot Selevkideriket.[5][6][7] En annen teori er at «persiske» Andragoras som Aleksander den store plasserte som satrap (guvernør) er egentlige stamfaren til påfølgende konger av Partia.[8] I henhold til Strabon var parniere/Dahae et innvandrende folk ovenfra Azovhavet som ble kalt for Xandii og Parii, men det er ikke enighet om disse kan identifiseres med skytere fra dette påståtte området. Andre hentydninger peker mot Baktria.[9] En annen versjon er formidlet av Arrianos i hans verk Parthica (nå tapt) som senere ble sammenfattet av Fotios[10] og deretter av Synkellos.[11] Fotios' sammendrag er som følgende: Arsakes og Tiridates var brødre, etterkommere av Friapites, sønn av Arsakes. I henhold til Synkellos var brødrene «etter sigende etterkommere av persiske Artaxerxes II.»[12] Til sist har den iranske nasjonalhistorie sporet Arsakes' slekt tilbake til Kai Kobad, en mytisk konge fra iransk folkeminne og muntlige tradisjon.[13][14]
Styre
[rediger | rediger kilde]I motsetningen til den uklare bakgrunnen til Arsakes, er hans maktovertagelse mer informativ. En gang rundt 250 f.Kr. utropte Andragoras, guvernør av Selevkiderikets provins i Partia, uavhengighet fra selevkidemonarkene og gjorde provinsen til et selvstendig konerike. På omtrent samme tid ble Arsakes valgt til leder av parnierne, et østiransk folk eller stamme. I spissen for parnierne erobret Arsakes området Astabene (Astawa) i nordlige Partia. Da Andragoras kom for å gjenerobre dette området ble han selv drept i kampene. Det førte til at parnierne overtok kontrollen over resten av Partia. En militær ekspedisjon av selevkidene ved Selevkos II Kallinikos førte ikke fram, og Arsakes greide å holde på makten i Partia ut Arsakes levetid (mens Arsakes II tapte det i 209 f.Kr. til selevkidekongen Antiokos III den store, og deretter ble akamenidedynastiet vasaller i de neste 25 årene).
Slektslinjen for etterfølgere er uklare da hans etterfølgere også benyttet navnet Arsakes, noe som gjør det vanskelig å skille dem fra grunnleggeren av dynastiet. Fra sagn og sekundære kilder synes det som om — i det minste fra 246 f.Kr. og framover — at Arsakes' bror Tiridates enten styrte i Arsakes' navn eller sammen med ham. Deretter, fra 211 f.Kr., er det en annen Arsakes som ble nevn på mynter, enten broren styrte som Arsakes II, eller Arsakes II var sønn (eller nevø) av Arsakes I. Andre mulige kombinasjoner er at Tiridates drepte sin bror Arsakes I, slik Arrianos hevder.
Arsakes utstedte mynter fra drakmer i sølv til dikhakloi i kobber. Alle disse bærer en del likhet i stilen til de mynter som ble preget i Selevkideriket på samme tid, skjønt verdighetstegnet eller hodekledning til kongene Partia er merkbart forskjellig. Den vanligste inskripsjonen er ΑΡΣΑΚΟΥ ΑΥΤΟΚΡΑΤΟΡΟΣ, noe som kan oversettes som «Arsakes enehersker», men det er mange varianter innenfor dette temaet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ En tradisjon fra 100-tallet e.Kr. (bevart av Arrianos) har plassert Arsakes som etterkommer fra Artaxerxes II av Persia (400-tallet f.Kr.). Selevkiderikets monarker (og bortimot alle etter dem) drev propaganda for den samme myten, og slike konstruerte slektslister ble benyttet for å rettferdiggjøre retten til å herske.
- ^ Strabon, xi
- ^ «Arsaces», Wiktionary
- ^ Lecoq, Pierre (1987): «Aparna», Encyclopaedia Iranica 2, New York: Routledge & Kegan Paul
- ^ «Arsacids», Encyclopaedia Iranica
- ^ Strabon, 11.9.2
- ^ Frye, Richard N. (1986): The History Of Ancient Iran, s. 205-208
- ^ Junianus Justinus, 12.4.12
- ^ Strabon, 11.9.3
- ^ Fotios: Bibliotheca 58
- ^ Synkellos, Georgios (1829): Corpus scriptorum historiae Byzantinae XIII, red. W. Dindorf, Bonn, s. 539
- ^ Junianus Justinus, 12.4.12
- ^ Ferdowsī. Šāh-nāma VII. s. 116
- ^ Tarikh al-Tabari (Historien til profetene og kongene"), bind I, s. 710
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Primære kilder
- Strabon 11.9.2, 11.9.3
- Junianus Justinus, 12.4.12)
- Sekundære kilder
- Bivar, A.D.H. (1983): «The Political History of Iran under the Arsacids» i: Yarshater, Ehsan: Cambridge History of Iran 3.1, London: Cambridge UP, s. 21–99, særlig s. 31.
- Wolski, Józef (1962): «Arsace II et le genealogie des premiers arsacides» i: Historia XI, s. 138-145.
- Wolski, Józef (1937): «Arsaces I:założyciel państwa partyjskiego», del 1, Eos, bind 38, s. 492-511 & del 2, Eos, bind 39, s. 244-266
- Frye, Richard N. (1983): The History of Ancient Iran, del av Expansion Of Kingdom, s. 205–208
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Arsaces I (c. 247 - 211 B.C.)», Parthia.com