Arnold Rüütel
Arnold Rüütel | |||
---|---|---|---|
Født | 10. mai 1928[1][2] (96 år) Pahavalla | ||
Beskjeftigelse | Politiker, universitetslærer, landbruksforsker | ||
Utdannet ved | Eesti Maaülikool | ||
Ektefelle | Ingrid Rüütel (1958–) | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1964–1990) Estlands folkeunion (1994–2012)[3] Det estiske konservative folkepartiet (2012–2024)[4][3] | ||
Nasjonalitet | Estland Sovjetunionen | ||
Medlem av | EKP Keskkomitee | ||
Utmerkelser | 22 oppføringer
Leninordenen
Den hvite ørns orden Storkors av St. Olavs Orden (2002)[5] Storkors av Den islandske falkeorden Arbeidets røde fanes orden Ordenen folkenes vennskap Ærestegnets orden 1. klasse av Trestjerneordenen Kjede av Stjerneordenen Terra Mariana-korsets ordenskjede Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Storkjede av Infante Dom Henriks orden[6] Storkjede av Santiago av sverdets orden[6] Storkors med kjede av Vytautas den stores orden Kjede av Riksvåpenets orden (2008) Årets europeer (2007) Stara Planina-ordenen 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2005) (deles ut av: Ivan Gašparovič, Slovakias president)[7] Tallinns byvåpens medalje (2009) Æresborger i Tartu (2009)[8] Storkors av Ungarns fortjenstorden (2002)[9][10] Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2001)[11] | ||
Estlands president | |||
8. oktober 2001–9. oktober 2006 | |||
Forgjenger | Lennart Meri | ||
Etterfølger | Toomas Hendrik Ilves | ||
Signatur | |||
Arnold Rüütel (født 1928) er en estisk politiker. Han var formann i presidiet i det øverste sovjet (statsoverhode) i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk fra 1983 til 1990 og støttet den estiske uavhengighetspolitikken. Da Estland erklærte sin uavhengighet fra Sovjetunionen i 1990, fortsatte Rüütel som statsoverhode i en overgangsfase til de første demokratiske valgene i 1992. Rüütel var senere Estlands president fra 2001 til 2006.
Agronom og landbruksvitenskapsmann
[rediger | rediger kilde]Rüütel tok agronomutdannelse, som han fullførte i 1950. Deretter begynte han å arbeide for landbruksetaten på Saaremaa. Fra 1955 til 1957 var han lærer på skolen for landbruksmekanisering i Tartu. Deretter spesialiserte han seg på bufe og ble sjef for forsøksgårder. Samtidig arbeidet studerte han ved Eesti Põllumajanduse Akadeemia, Estlands landbruksakademi, der han ble uteksaminert i 1964. I 1969 ble han rektor ved landbruksakademiet.[12] Han fortsatte sin karriere som forsker.
Fra sovjetpolitikk til selvstendighet
[rediger | rediger kilde]I 1983 ble Rüütel valgt til formann i presidiet i det øverste sovjet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk. Utover på 1980-tallet stilte han seg i spissen for de som ville reformere kommuniststaten innenfra og hevde estlendernes rett til selvstyre fra Moskva. I 1990, da Estland erklærte sin uavhengighet og innledet en overgangsperiode til nasjonalt, demokratisk styre, ble han valgt til formann i Republikken Estlands øverste råd, en posisjon han hadde til oktober 1992. Han ledet dermed Estland ut av Sovjetunionen og til internasjonal anerkjennelse som suveren stat.
I det selvstendige Estland
[rediger | rediger kilde]Rüütel var fra 1991 til 1992 medlem av den grunnlovgivende forsamling. Han stilte i 1992 til valg som president, men lykkes ikke. Derimot ble han i 1995 innvalgt i Riigikogu, Etslands nasjonalforsamling, der han ble viseparlamentspresident. Rüütel var leder for Det estiske landsbygdfolkets parti, som skiftet navn til Estlands folkeunion i 1999 og tok opp i seg flere mindre partier.[12]
President
[rediger | rediger kilde]I 2001 ble Rüütel valgt til Estlands president. Han ble innsatt 8. oktober 2001 og overtok etter Lennart Meri.
I Rüütels tid som president striden rundt kravet om å kunne estisk språk for å kunne inneha offentlig stilling oppmerksomhet.[13] Landet ble i 2004 medlem av NATO og EU 2004.
I 2006 ble han etterfulgt i presidentembetet av Toomas Hendrik Ilves.[14]
Han har vært lite politisk aktiv etter at han gikk av som president. Da Rüütels parti Estlands folkeunion gikk opp i Det estiske konservative folkepartiet (EKRE) i 2012, ble han utnevnt til æresformann i dette partiet.[15]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Rüütel er innehaver av kjedet av Terra Mariana-korsets orden.[16] I 2002 ble han tildelt storkorset av St. Olavs Orden, tildelt 2002.[17] Rüütel mottok i 2002 Den hvite ørns orden fra Polens president.[18] Han har også mottatt storkors av Finlands hvite roses orden, storkors av Republikken Ungarns fortjenstorden, storkors av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden, storkors av Infante Dom Henriks orden, storkjede av Maltas nasjonale fortjenstorden, storkors av Romanias nasjonale fortjenstorden, kjede av Makarios IIIs orden (Kypros), storkors av Republikken Italias fortjenstorden, 1. klasse av Vytautas den stores orden (Litauen), 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (Slovakia), 1. klasse av Trestjerneordenen (Latvia) og storkors av Den islandske falkeorden.
Rüütel er æresdoktor ved Helsingfors universitet, Universitetet i Napoli i Italia, Bentley College i USA, Szent István-universitetet i Ungarn og L.N. Gumilyov eurasiske nasjonaluniversitet i Kasakhstan.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019896, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ruutel-arnold, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Estlands forretningsregister, besøkt 29. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Eesti Rahvusringhääling, «Former President Arnold Rüütel leaves EKRE», utgitt 26. juni 2024, besøkt 19. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 27. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tartu.ee[Hentet fra Wikidata]
- ^ Magyar Közlöny[Hentet fra Wikidata]
- ^ magyarkozlony.hu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 499[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Arnold Rüütel», Estlands presidentembete, besøkt 4. juli 2012.
- ^ «Estonia scraps controversial language law», BBC News, 7. desember 2001, besøkt 4. juli 2012.
- ^ «Estonia elects Ilves as president», BBC News, 23. september 2006, besøkt 4. juli 2012.
- ^ «Former President Arnold Rüütel turns 90» (på engelsk). ERR. 10. mai 2018. Besøkt 21. oktober 2020.
- ^ «CV in Facts» Arkivert 6. august 2012 hos Wayback Machine., Office of the President, besøkt 4. juli 2012.
- ^ «Tildelinger og medaljer». Kongehuset. Besøkt 26. januar 2019. «President Arnold Rüütel, Estland, er tildelt St. Olavs Orden -Storkors. H.M. Kongen har tildelt H.E. Republikken Estlands President Arnold Rüütel Storkors av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.»
- ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Arnold Rüütel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons