Hopp til innhold

Anna Munch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anna Munch
Maleri av Cecilie Dahl
FødtAnna Dahl
4. aug. 1856[1][2]Rediger på Wikidata
Christiania
Død29. nov. 1932[1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
EktefelleSigurd Mathiesen (1910–)
FarLudvig Wilhelm Dahl
SøskenCecilie Dahl
Nils Alstrup Dahl
Ludvig Dahl
Ingerid Dahl
BarnSigne Munch Siebke
NasjonalitetNorge[3]
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
Anna Munch på Commons

Anna Dahl Munch (født 4. august 1856 i Christiania, død 29. november 1932 i Oslo) var en norsk forfatter.

Familie

[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av legen Ludvig Wilhelm Dahl (1826–1890) og Anna Cathrine Lyders Bonnevie (1835–1893; se Bonnevie (slekt)). Faren ble senere utnevnt til medisinaldirektør. Anna var søster til Ludvig Dahl (1864–1934 - kjent fra Køber-saken i Fredrikstad), malerne Cecilie Dahl og Nils Alstrup Dahl, og kusine av zoologen Kristine Bonnevie, Norges første kvinnelige professor.

Hun vokste opp i Trondheim, eldst i en søskenflokk på 12. Hennes far la vekt på at kvinners hodeskalle er mindre enn menns, med flere av de trekk som kjennetegnet «lavere raser», så i hans øyne var kvinner til hinder for fremskritt og utvikling. I 1883 giftet hun seg med overlærer og major Peter Anker Ragnvald Munch (1853–1920; se Munch), en fetter av maleren Edvard Munch. Paret fikk datteren Signe i januar 1884,[4] men ekteskapet ble senere oppløst. Anna hadde tatt eksamen på Nissens Pigeskoles voksenkurs, men da hun som gift kone ønsket å skrive, skal ektefellen ha nektet henne dette og angivelig «laast ned alt som er til at skrive paa».[5]

Som fraskilt ble livet vanskelig med trang økonomi, og ikke minst å bli utstøtt av familie og venner.[6] I 1910 giftet Anna Munch seg med den 15 år yngre forfatteren Sigurd Mathiesen (1871–1958) etter flere års samboerskap. De bosatte seg i Stavern i håp om arbeidsro, men flyttet videre til Danmark da Stavern føltes for liten. I Danmark gled paret fra hverandre.[5]

Forfatterskapet

[rediger | rediger kilde]

Anna Munch utga en rekke romaner, noveller og skuespill i årene 1889–1916.

I 1889 debuterte hun med Kvinder; et stykke udviklingshistorie, men huskes spesielt for romanen To mennesker (1898), basert på hennes forelskelse i Knut Hamsun som utartet helt.[5]

Brevene til Hamsun

[rediger | rediger kilde]

Anna Munch møtte Hamsun i 1891 da han var i Trondheim på sin foredragsturné. Han og Bernt Lie besøkte henne, men det var aldri snakk om noe fysisk forhold. De fleste fant henne litt merkelig, alltid utstyrt med et rundt lite speil som fast tilbehør i venstre hånd. Med sin tilknytning til forfatterkretser holdt hun greit rede på hvor Hamsun var i verden, og innfant seg i Kristiania, København og Paris mens han også var der. I juni 1895 toppet det seg da han la seg inn på Balberg sanatorium ved Lillehammer for å få ro og hvile - og hun dukket opp. Etter beste evne snakket Hamsun henne til rette; men hun fortsatte like fullt å skrive brev, ikke bare på vegne av Forfatterforeningen, men også privat. Hamsun svarte da med krav om at de «stadig like ufornuftige brev fra Dem, vil jeg nu være fri for.»[7]

I stedet ble det virkelig ille. I Paris hadde han tryglet venner hjemmefra om å fortelle om «den store løgnen» som ble fortalt om ham i Kristiania, men ingen kjente til noe slikt. To år senere, derimot, var en stor løgn virkelig begynt å spre seg i form av anonyme brev.[8] Brevskriveren fortalte at Hamsun lot seg forsørge av kvinner, stod i forhold til gifte kvinner for å presse penger av mennene deres, at han ikke en gang hadde skrevet bøkene sine. En rekke kvinner ble navngitt som Hamsuns ofre, og deres ektefeller og slektninger fikk brev om dette, etter hvert også stortingsmenn, formannskap, jernbanebestyrelsen, prester, hotelleiere og regjeringsmedlemmer. Brevene røpet detaljert kjennskap til Hamsuns fortid, f.eks at han i 1892 hadde fridd til tjenestepiken på hotellet i Sarpsborg, og fått nei. I mai 1897 opplyste H.N. Jelstrup[9] i Opdagelsespolitiet til Verdens Gang og Dagbladet at Knut Hamsun i halvannet år hadde vært utsatt for en anonym brevskriver, at en del brev nå var levert til politiet, og det ble lovet belønning for opplysninger som førte til pågripelse. Hamsun selv forlangte Anna Munch pågrepet og mentalundersøkt, tiltalt og straffet. Samme våren utga hun romanen To mennesker der hun fortalte hvordan hovedpersonen ble så betatt og besatt av en forfatter at hun forfulgte, nærmest fotfulgte, ham til Kristiania, København, Paris og Lillehammer, Hamsuns egen reiserute. Etter påtrykk fra ham ble Anna Munch forhørt av politiet om romanen som kunne leses nærmest som en tilståelse. Men Anna Munch hevdet at teksten tvert om beviste at hun var uskyldig, ettersom hun beskrev seg selv som plagsom og dermed frikjente ham. Og hun hadde bevislig flere opphold i København mens dette pågikk. Brevene gjorde stor skade; skriftgranskeren som var satt på saken, ble sinnssyk og måtte tvangsinnlegges.[10]

Hamsun flyttet fra pensjonatet på Ljan der Anna Munch også bodde iblant, til Welhavensgate 3. Da Hans Aanrud skulle levere et brev fra Hamsun til hans kjæreste Bergljot Bech i Thomles gate, mente Aanrud at to menn fulgte med på dette. Etterpå ble Carl Bech oppringt og opplyst om at datteren hans nettopp hadde fått et brev i hende fra Hamsun. Hamsun gikk til sist nærmest i dekning på Berg sanatorium på Ås, og der bodde han fortsatt i en tømmerkoie våren 1898 da Carl Bech ble oppsøkt av politiet for å få datterens håndskrift. Hamsun ringte straks Jelstrup, som ikke kunne røpe noe, hvilket overbeviste Hamsun om at politiet nå rettet mistanken mot ham. Han ba skriftlig om at etterforskningen ble avsluttet, men fikk ikke svar. Hans egen bror som var politimann i Kristiania, Peder Thorvald Hamsun, undret seg over hans oppførsel; hovedetterforskeren Waldemar Hansen likeså. I Mysterier hadde Hamsuns hovedperson tross alt sendt telegram til seg selv.[11]

I desember 1897 skrev Hamsun i sin fortvilelse til statsminister Francis Hagerup i håp om hjelp til å få saken løst, men fikk ikke noe svar på brevet som ble oversendt Kristiania politikammer. I dag oppbevares brevet på Kalvskinnet, i Justismuseet som Jelstrup bidro til å opprette.[12] Det manglende svaret fikk Hamsun til å skrive et langt fortvilt - og forgjeves - brev til stortingspresident Viggo Ullmann i mars 1898. Etter å ha vurdert skrivepapir og håndskrift mente nemlig stadskjemiker Ludvig Schmelck (1857–1916) at Hamsun selv var brevskriveren. Det samme mente Hamsuns kommende svigerfar. En politirapport datert 18. januar 1898 beskriver politiets arbeid med saken fra høsten 1897, og forklarer hvordan Hamsun og kretsen hans kunne oppleve seg overvåket. Overvåkingen fant virkelig sted, men av politifolk, ikke av navnløse motstandere.[13]

Saken skulle forfølge Hamsun også som gammel mann, da han i 1946 ble undersøkt av Gabriel Langfeldt på psykiatrisk klinikk på Vinderen. Hamsun forklarte at hans sakfører, Sigrid Stray, hadde forelagt de anonyme brevene for den franske grafologen Edmund Locard (1877–1966)[14] i Lyon, som 8. april 1936 avga erklæring om at de var skrevet av Anna Munch, som mot slutten av livet skrev til Hamsun og forsikret at hun ikke hadde skrevet brevene. Hamsun hadde også selv sendt skriftprøver av brevene til den danske grafologen Johannes Marer, som mente flere av brevene var skrevet av en kvinne prøvde å etterligne Hamsuns håndskrift.[15]

Brevskriveren i «den Hamsunske Sag» ble aldri avslørt.

Kvinnesak

[rediger | rediger kilde]

Hun var fra 1887 styremedlem i Trondhjems Kvinnesaksforening.[16][17]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1890: Over paa den anden Side. En julefortælling[18]
  • 1892: Kvinder. Et Stykke Udviklingshistorie. Kristiania-fortælling – illustratør: Thorolf Holmboe[19]
  • 1893: Dobbeltgængere : dramatisk Situation i een Akt[20]
  • 1893: Psyche. Skuespil i 3 Akter – På bokens kolofonside er det opplyst at stykket er „skrevet i 1886 i anledning »En Hanske«, og senere omarbeidet.“[21]
  • 1893: Skyggernes Dal. Skuespil i to Akter[22]
  • 1893: Eros. I. Tre Skuespil – Utgivelsen inneholder de tre skuespillene Skyggernes Dal, Psyche og Dobbeltgængere[23]
  • 1894: To Hustruer. Fortællinger –Utgivelsen inneholder fortellingene Min blå Blomst. Bekjendelser og På Vrangen og Retten[24]
  • 1895: Roser og Tidsler. (Eros.) En Studie.[25]
  • 1897: Selsomme Ting – På bokens kolofonside står det „Udgaar som Bilag til «Tidsskrift for Teosofi»“[26]
  • 1897: To mennesker[27]
  • 1898: Sorte Svaner. Skuespil[28]
  • 1903: Verdens Herrer. En Kvindes Iagttagelser.[29]
  • 1904: Glæde[30]
  • 1906: Dag[31]
  • 1909: Vesla. Skuespil i fem billeder[32]
  • 1913: Zodiac. Dyrekredsen[33]
  • 1916: Menneskenes barn. Samfunnsbilleder[34]

Roman om Anna Munch

[rediger | rediger kilde]

I 2016 ga Selma Lønning Aarø ut romanen Hennes løgnaktige ytre, der hun tar utgangspunkt i Anna Munchs liv og hennes forhold til Knut Hamsun.[35]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anna_Munch[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Anna Dahl Munch, Norsk biografisk leksikon ID Anna_Munch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 24. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Signe Munch Landmark, f. 27. januar 1884, Trondhjem»
  5. ^ a b c Aasen, Elisabeth: «Anna Munch» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 26. april 2024
  6. ^ «Anna Munch», bokselskap
  7. ^ Ingar Sletten Kolloen: Hamsun, svermeren (s. 197-98), Gyldendal 2003, ISBN 82-05-30069-0
  8. ^ Ingar Sletten Kolloen: Hamsun, svermeren (s. 201)
  9. ^ «Hans Nikolai Krenkel Jelstrup»
  10. ^ Ingar Sletten Kolloen: Hamsun, svermeren (s. 209-11)
  11. ^ Ingar Sletten Kolloen: Hamsun, svermeren (s. 210)
  12. ^ Christine Rokkan Eriksen: «100 år med kriminalmuseum», 2018
  13. ^ Per Christiansen: «Hamsun-drama startet i Trondheim», Adresseavisen 23. april 2012
  14. ^ Ameya Paleja: «Edmund Locard», 8. april 2024
  15. ^ Thorkild Hansen: Prosessen mot Hamsun (s. 451-53), Gyldendal, 1978, ISBN 82-05-11162-6
  16. ^ Marthe Lund Jensen: «Trondhjems Kvinnesaksforening» (s. 45–62). I «Fra veldedighet til kvinnesak». NTNU, 2015
  17. ^ Gudrun Bergslid: Trondhjems Kvinnesaksforening 1885–1967, Trondheim, 1967
  18. ^ Munch, Anna (1890). Over på den anden side: en julefortælling. Kristiania: Malling. 
  19. ^ Munch, Anna; Holmboe, Th. (illustratør) (1892). Kvinder: et stykke udviklingshistorie : Kristianiafortellinger. Kristiania: Alb. Calmeyers forlag. 
  20. ^ Munch, Anna (1893). Dobbeltgængere: dramatisk situation i en akt. Christiania: Malling. 
  21. ^ Munch, Anna (1893). Psyche: skuespil i 3 akter. Christiania: Malling. 
  22. ^ Munch, Anna (1893). Skyggernes dal: skuespil i to akter. Christiania: Malling. 
  23. ^ Munch, Anna (1893). Eros. Christiania: Malling. 
  24. ^ Munch, Anna (1894). To hustruer: fortællinger. Kristiania: Biglers forl. 
  25. ^ Munch, Anna (1895). Roser og tidsler (Eros): en studie. Kristiania: P. T. Mallings Boghandel. 
  26. ^ Munch, Anna (1897). Selsomme Ting. Kristiania: s.n. 
  27. ^ Munch, Anna (1897). To mennesker. Kristiania: Biglers forlag. 
  28. ^ Munch, Anna (1898). Sorte svaner: skuespil. Kristiania: Det norske aktieforl. 
  29. ^ Munch, Anna (1903). Verdens Herrer: en Kvindes Iagttagelser. København ; Kristiania: Det Nordiske Forlag. 
  30. ^ Aasen, Elisabeth. «Anna Munch – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. februar 2017. «Romanen Glæde, som kom året etter, virker selvbiografisk i sin skildring av Esters utvikling som kunstner fra barndom, via skilsmisse, elendig økonomi og kjærligheten til datteren hun sjelden ser. Forholdet til menn er problematisk: «Jeg kan faa hundrede 'Mandfolk'. Men hvor finder jeg et Menneske?»» 
  31. ^ Munch, Anna (1906). Dag. København ; Kristiania: Gyldendal. 
  32. ^ Munch, Anna (1909). Vesla: skuespil i fem billeder. Kristiania: Gyldendal. 
  33. ^ Aasen, Elisabeth. «Anna Munch – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. februar 2017. 
  34. ^ Munch, Anna (1916). Menneskenes barn: samfunnsbilleder. Kristiania: Helge Erichsen & co. 
  35. ^ Hjeltnes, Guri (25. september 2016). «Bokanmeldelse: Selma Lønning Aarø: «Hennes løgnaktige ytre. En roman om Anna Munch»». VG (på norsk). Besøkt 22. februar 2017. «Som hun vet å behandle et stoff, Selma Lønning Aarø. Her stiger hun fram fra glemselen, Anna Munch, så vi sitter fjetret tilbake. Romanen Hennes løgnaktige ytre er full av vakre og vanskelige scener, tett gestaltet. Knut Hamsun er med overalt, den berømte forfatteren som skriver og skriver, som sjarmerende lokker Annas datter Signe med til fotografen.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anna_Munch&oldid=24666893»