Andres Tarand
| Andres Tarand | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. jan. 1940 (84 år)Tallinn | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, geograf, klimaforsker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Tartu | ||
| Ektefelle | Mari Tarand | ||
| Far | Helmut Tarand | ||
| Barn | Indrek Tarand Kaarel Tarand | ||
| Parti | Det sosialdemokratiske partiet | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Estland | ||
| Medlem av | Romaklubben (æresmedlem) | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen (2001) 1. klasse av Den hvite stjernes orden (2006) 2. klasse av Riksvåpenets orden (2001) | ||
| Nettsted | www | ||
| Europaparlamentsmedlem | |||
| 20. juli 2004–13. juli 2009 | |||
| Valgkrets | Estland | ||
| Estlands statsminister | |||
| 8. november 1994–17. april 1995 | |||
| Forgjenger | Mart Laar | ||
| Etterfølger | Tiit Vähi | ||
| Estlands miljøvernminister | |||
| 21. oktober 1992–8. november 1994 | |||
| Forgjenger | Tõnis Kaasik | ||
| Etterfølger | Vootele Hansen | ||
Andres Tarand (født 1940) er en estisk politiker, miljøforsker og miljøvernaktivist.
Han studerte klimatologi og geografi ved Universitetet i Tartu. Han har vært forskningsdirektør ved Universitetet i Tartu og direktør ved Tallinns botaniske hage.[1][2][3]
I 1980 var Tarand blant de 40 intellektuelle som undertegnet et protestskriv mot Sovjetunionens russifiseringspolitikk i Estland. I 1987 begynte Tarand å engasjere seg innen den nasjonale miljøvernbevegelsen, som ønsket å stanse den svært miljøskadelige utvinningen av fosfat og oljeskifer nordøst i landet. Han ble også aktiv innen Folkefronten.[1][2]
I overgangsperioden etter Sovjetunionens fall i 1990 var han medlem av Republikken Estlands øverste råd og medlem av grunnlovsforsamlingen. Ved de første reelt frie valgene i Estland i 1992 ble Tarand valgt inn i Riigikogu. Han tilhørte den moderate blokken, som i løpet av 1990-årene skulle ta form som Det sosialdemokratiske partiet, men beskrev seg selv i begynnelsen som «upolitisk».[4] Fra 1996 til 2001 var han sosialdemokratenes partileder.[1][2][5]
I 1992 ble han miljøvernminister i Mart Laars regjering. Regjeringen måtte gå av høsten 1994, etter at det ble kjent at Estland i hemmelighet hadde kjøpt vestlige våpensystemer fra Israel og solgt sovjetiske rubler til Tsjetsjenia i stedet for å føre dem tilbake til den russiske sentralbanken. Tarand ble statsminister i den såkalte julefredsregjeringen, som satt i fem måneder frem til valget i mars 1995. I 1995 gikk han tilbake til Riigikogu, hvor han ble sittende frem til 2004.[1][2]
Fra 2004 til 2009 var Tarand medlem av Europaparlamentet og sluttet seg til den sosialdemokratiske gruppen.[1][2][6]
Han er gift med journalist og forfatter Mari Tarand (født Viiding). Deres eldste sønn Indrek Tarand har også vært medlem av Europaparlamentet.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Miljan, Toivo (2015). «Tarand, Andres». Historical Dictionary of Estonia (på engelsk) (2 utg.). Lanham: Rowman & Littlefield. s. 446. ISBN 978-0-8108-7513-5.
- ^ a b c d e Roszkowski, Wojciech og Kofman, Jan (2015). «Tarand, Andres». Biographical Dictionary of Central and Eastern Europe in the Twentieth Century (på engelsk). Routledge. ISBN 978-1-317-47593-4.
- ^ Imerslund, Bente (24. september 1994). «Guttedrømmen var å få se Ishavet». Nordlys: 38–39.
- ^ Holte, Elisabeth (30. januar 1995). «Estisk partimylder». Aftenposten (aften utg.): 8.
- ^ Nordrum, Per (9. mars 1999). «Estland valgte fortsatt stø kurs». Aftenposten (morgen utg.): 7.
- ^ «Andres Tarand» (på dansk). Europaparlamentet. Besøkt 19. september 2020.