Hopp til innhold

Alien (filmserie)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En fan cosplayer Alien-vesenet under London Comic Con i mai 2015.

Alien er en amerikansk filmserie på fem filmer om sersjant Ellen Ripley (Sigourney Weaver) og hennes kamp mot romvesenarten «Xenomorph». Ridley Scott regisserte den første filmen Alien – den 8. passasjeren i 1979 basert på manuset til Dan O'Bannon og Ronald Shusett. Da filmen ble en suksess kom nyheten om en oppfølger. I 1983 begynte arbeidet på den, og James Cameron fikk regijobben. Filmen ble utgitt i 1986 under tittelen Aliens. Deretter kom både Alien 3 og Alien: Oppstandelsen i henholdsvis 1992 og 1997. Scott regisserte forløperen Prometheus i 2012 med nye hovedfigurer. Neill Blomkamp skal regissere en fjerde oppfølger med Weaver. Filmserien har også fått to crossoverfilmer med Predator – den usynlige fiende: Alien vs. Predator (2004) og Aliens vs. Predator: Requiem (2007).

Hovedserie

[rediger | rediger kilde]

Alien – den 8. passasjeren (1979)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Alien – den 8. passasjeren

Handlingen foregår i en fjern fremtid der mannskapet på slepefartøyet «Nostromo» får inn et signal fra en ubebodd planet. Skipets hovedcomputer tolker det som et nødsignal, og mannskapet oppdager at det kommer fra et forlatt romskip. Inne i skipet finner de en merkelig koloni med egg, og når et av eggene forstyrres blir et av besetningsmedlemmene angrepet av en parasittisk organisme. Samtidig klarer de å dechiffrere SOS-signalet, som viser seg å ikke være et nødsignal, men en advarsel. Besetningsmedlemmet blir tatt med tilbake til skipet, hvor det plutselig brekker seg ut av brystkassen hans. Etter hvert vokser vesenet seg stort, og dreper hver enkelt av mannskapet.

Aliens (1986)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Aliens

Ripley har ligget i hypersøvn i et romskip i 57 år da hun endelig blir reddet. I stedet for sympati som følge av det hun har vært gjennom, får hun masse kritikk for at hun har ødelagt verdier for millioner av dollar. Hun blir sjokkert over å oppdage at det nå er etablert en forskningsbase på planet LV-426 – hjemstedet til monsteret. Da de mister all kontakt med basen blir et team fra marinekorpset sendt ut for å sjekke nærmere, og Ripley blir med som rådgiver. Ved ankomst viser det seg at alle på basen er døde eller forsvunnet, og de innser at vesenene har overtatt stedet. Marinekorpset tvinges etterhvert inn i en kamp på liv og død mot planetens morderiske vesener, som begynner å dukke opp fra sine skjulesteder.

Alien 3 (1993)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Alien 3

Ripley krasjlander et romskip på en fengselsplanet, og hun er den eneste overlevende. Planeten er kolonisert av en gruppe omvendte forbrytere. En gjeng av tidligere mordere, voldektsmenn og voldskriminelle har inngått en kontrakt som binder dem til planeten og et religiøst behandlingsopplegg. Ripley legger merke til at det er tegn etter en chestburster i romskipet, og er redd for at Newt kanskje har et romvesen inni seg. Doktor Clemens utfører en obduksjon, men finner ingenting. Samtidig viser det seg at det var et vesen ombord, men den angrep ikke Newt. Den angrep i stedet en okse, og resultatet blir et romvesen Ripley ikke er kjent med fra tidligere.

Alien: Oppstandelsen (1997)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Alien: Oppstandelsen

Forløpere

[rediger | rediger kilde]

Prometheus (2012)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Prometheus (film)

Vi er på slutten av det 21. århundre. En gruppe arkeologer reiser gjennom universet i romskipet «Prometheus» for å finne tegn til liv i verdensrommet. Forskerne blir fanget på en planet full av intelligente romvesener, og mens de kjemper for å overleve blir det klart at rasen de møter ikke kun er til fare for dem selv, men for hele menneskeheten.

Alien: Covenant (2017)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Alien: Covenant

Ti år etter «Prometheus»-ekspedisjonen oppdager koloniskipet «Covenant» et ubebodd paradis. Etter hvert viser det seg at medaljen har en bakside, og mannskapet prøver iherdig å forlate planeten uskadd.

Spin-off-serier

[rediger | rediger kilde]

Alien vs. Predator (2004)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Alien vs. Predator

Aliens vs. Predator: Requiem (2007)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Aliens vs. Predator: Requiem

Skrinlagte Alien-prosjekter

[rediger | rediger kilde]

I februar 2015 blusset det opp interesse rundt en ny Alien-film med Neill Blomkamp som regissør og Weaver i rollen som Ripley.[1] 19. februar 2015 ble det bekreftet at Blomkamp skulle regissere en ny oppfølger,[2] og kun seks dager senere ble det offentliggjort at Weaver nok en gang skulle spille heltinnen Ripley.[3] Den fjerde oppfølgeren skulle foregå i samme tidsrom som de første Alien-filmene, men noen spesifikk handling ble ikke offentliggjort.[4] I oktober 2015 skrev Blomkamp på nettsamfunnet Twitter at filmprosjektet ble skrinlagt inntil videre.[5]

Alien-dag

[rediger | rediger kilde]

20th Century Fox kunngjorde i 2016 at 26. april skulle bli offisiell Alien-dag (ifølge USAs datosystem heter det 4/26, som er en referanse til «LV-426», planeten hvor de først finner romvesenet). Begrepet ble innført i mars 2016, og det ble laget nye salgsvarer til anledningen.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Edward Douglas (10. februar 2015). «Exclusive: Might We See the Return of Ripley in a Neill Blomkamp Aliens Movie?». ComingSoon.net. Besøkt 14. februar 2015. 
  2. ^ Sigurd Vik (19. februar 2015). «Neill Blomkamp får lage «Alien»-film». Filmpolitiet. Besøkt 22. februar 2015. 
  3. ^ Sigurd Vik, Rune Håkonsen (26. februar 2015). «Sigourney Weaver klar for ny «Alien»-film». Filmpolitiet. Besøkt 26. februar 2015. 
  4. ^ Maane Khatchatourian (28. februar 2015). «New ‘Alien’ Won’t Undo ‘Alien 3′ or ‘Resurrection,’ Director Neill Blomkamp Says». Variety. Besøkt 18. april 2015. 
  5. ^ Owen Williams (30. oktober 2015). «Neill Blomkamp's Alien Movie Shelved». Empire. Besøkt 1. november 2015. 
  6. ^ «20TH CENTURY FOX ANNOUNCES ALIEN DAY». IGN. 30. mars 2016. Besøkt 31. mars 2016.