Hopp til innhold

Ahmed Ali Mohammed Qurei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ahmed Ali Mohammed Qurei
Fødtأحمد علي مُحمَّد قريع
26. mars 1937[1]Rediger på Wikidata
Abu Dis (Palestinamandatet)
Død22. feb. 2023[2]Rediger på Wikidata (85 år)
Ramallah
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Prime Minister of the Palestinian National Authority (2003–2005)
  • Speaker of the Palestinian Legislative Council (1996–2003)
  • Prime Minister of the Palestinian National Authority (2005–2006) Rediger på Wikidata
PartiFatah
NasjonalitetPalestina
GravlagtAbu Dis
Medlem avFørste palestinske lovgivningsråd
Palestinas frigjøringsorganisasjons eksekutivkomité
Central Committee of Fatah
UtmerkelserStorkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden (1994)
Order of the Star of Honour (Palestine) (2022)
Ahmed Ali Mohammed Qurei på Commons

Ahmed Ali Mohammed Qurei, også skrevet Ahmad ˁAlī Muhammad Qurayˁ eller Qureia, Kurei (أحمد علي محمد قريع, født 26. mars 1937 i Abu Dis i Palestinamandatet[3], død 22. februar 2023 i Ramallah på Vestbredden),[4] også kjent ved sitt kunya Abu Ala (farsavledede navn, Alas sønn, [5] arabisk: أبو علاء), var en palestinsk politiker som var statsminister i Den palestinske selvstyremyndigheten fra 2003 til 2006.

Før dette var han leder for Palestinas lovgivende forsamling og hadde en rekke viktige verv i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) fra 1970-årene.[6][7]

Qurei er kjent som en moderat politiker med finansbakgrunn. Han ble i 1993 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Tidlig politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Ahmed Qureis fødested Abu Dis er litt sørøst for Jerusalem. Han ble bankmann og virket i Saudi-Arabia, noe han fikk nytte av i sitt arbeid for Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO).

Han sluttet i bankvesenet og ble med i Fatah-fraksjonen, Yasser Arafats kamporganisasjon og den største av de politiske og militære organisasjoner som i 1968 gikk sammen og dannet Palestinas frigjøringsorganisasjon.[3] Som bankmann bidro han med sin ekspertise i 1970-årene som leder av PLOs seksjon for utenlandsinvesteringer og så som generaldirektør for hele organisasjonens økonomiske avdeling til å gjøre den til en av de største arbeidsgivere i Libanon.[6] Hans avdeling vokste seg stor til 6.500 medarbeidere og med en omsetning på rundt 40 millioner dollar.

Etter Israels innmarsj i juni 1982 ble PLO-folk nødt til å forlate Libanon, og Ahmed Qurei fulgte med Yasser Arafat til Tunis.[6]

Etter hvert som eldre ledere døde, avanserte Qurei og ble mer prominent, og i august 1989 ble han valgt inn i Fatahs sentralkomité.[6] Som medlem av sentralkomiteen ble Qurei viktig under forhandlingene som førte frem til Osloavtalen (1993).[6] Han hadde vært med på de hemmelige forhandlingene i Norge fra starten av.

Han grunnla Palestinian Economic Council for Development and Reconstruction (PECDAR) i 1993[6] og ledet dets arbeid med å oppnå donasjoner fra givere internasjonalt.

Han innehadde en rekke politiske verv i Den palestinske selvstyremyndighetens regjeringer. Han var blant annet dens økonomi- og handelsminister, og industriminister.[8] Han var ogsåansvarlig for en utviklingsplan for de palestinske områder som ble fremlagt for Verdensbanken i 1993.[6]

Qurei ble valgt til ordførende forPalestinas lovgivende forsamling (PLC) den 7. mars 1996 i Gaza.[9][10]

Senere var han med på Camp David-forhandlingene i juni 2000 med Ehud Barak,[11] og i januar 2001 ved Taba-forhandlingene.

Han ble gjenvalgt til ordførende for PLC i mars 2001.[3]

Statsminister

[rediger | rediger kilde]

Etter den palestinske statsminister Mahmoud Abbas' brå fratreden den 6. september 2003 etter indre strid og andre problemer, nominerte den palestinske selvstyremyndighets president Yasser Arafat Qurei til statsministerposten.[3][12] Qurei tok imot utnevnelsen den 10. september dom å lede en kriseregjering.[13][14] Dagen etter kom den israelske regjering, formodentlig som reaksjon på bombeangrep to dager tidligere,med en melding at president Arafat kom til å bli «fjernet».[15] Qurei bestemte seg da å danne en full regjering i stedet for den reduserte i pakt med den planlagte kriseregjeringen han hadde sagt ja til å lede.[16]

Ved presidentdekret begynte Qurei sin statsministeroppgave den 5. oktober 2003,[17][18] og en åttemedlems kriseregjering ble tatt i ed den 7. oktober.[19] Imidlertid klarte ikke Qurei å dannet et fullt kabinett på grunn av en disputt med Arafat som pågikk i ti uker om hvem som skulle bli innenriksminister og kontrollere de palestinske sikkerhetsstjenester, og han truet da med sin fratreden.[20] Skjønt Fatahs sentralkomité hadde gått med krisekabinett med Qurei som caretaker-statsminister, nektet det Fatah-dominerte PLC å avholde en tillitsavstemning.[21] Krisekabinettets løpetid kom til sin ende den 4. november. men Arafat bad Qurei om å forbli på post trass i deres disputt,[22] og PLC godkjente en ny 24-medlemmers-regjering den 12. november.[20][23]

Qurei hadde også ansvar for sikkerhetsspørsmål i sin tid som statsminister.

Blant Ahmed Qureis prioriteringer var å møte og forhandle med den israelske side om utformingen den avtalte Veikart for fred-plan,[20] som skulle føre frem til en palestinsk statsdannelse. Israels passivitet og det at USA ikke hadde gjort nok til å tvinge Israel til å oppfylle fredsplanens bestemmelser, så vel som manglende større i egne rekker, hadde vært årsaker til Mahmoud Abbas' tidligere fratreden.[24][23]

I 2004 sa Ahmed Qurei at dersom Israel ikke klarte å komme til enighet med palestinerne, sa burde palestinerne heller gå inn for én eneste og binasjonal stat.[25] Under den 9. Fatah-konferanse i august 2009 klarte han ikke å bli gjenvalgt til Fatahs sentralkomité.[3]

Den 17. juli 2004 leverte han sin avskjed mens kaotiske tilstander holdt på å ta overhånd på Gazastripen.[26] Den palestinske selvstyremyndighets kontorer på Gaza ble brent ned, og væpnede bortførte for en kort tid fire franske hjelpearbeidere, og blant annet politisjefen krevde reformer.[27] Men Arafat mektet å innvilge hans avskjedssøknad.[28] Arafat og Qurei stred om Qureis krav om mer myndighet til å omstrukturere sikkerhetsstyrkene for på redusere de tiltagende uroligheter.[29] President Yasser Arafat erklærte så unntakstilstand på Gaza.[27] Den 27. juli holdt Arafat og Qurei en pressekonferanse etter at de var blitt omforent om en løsning på et kabinettsmøte. Qurei hadde da trukket sin avskjed.[30]

Qurei var fungerende palestinsk president under Yassir Arafats sykdom høsten 2004.

Etter president Arafats død i november 2004 og Mahmoud Abbas' påfølgende seier ved det påfølgende palestinske presidentvalg i 2005, ble Ahmed Qurei bedt om å fortsette som statsminister og danne nytt regjeringskabinett.[31] Grunnet krav fra Fatah-ledere og PLC-medlemmer om å gjøre det nye kabinett mer reformorientert, ble tillitsavstemningen utsatt gang på gang.[32] Den ble til slutt avholdt med positivt utfall den 24. februar 2005 etter at Qurei hadde revidert sin ministerliste for å imøtekomme kravene.[33]

Den 15. desember 2005 fratrådte Qurei for en kort tid sin statsministerstilling for å kunne stille til valg for et mandat i Palestinas lovgivende forsamling, men ombestemte seg, og kom tilbake som statsminister ni dager etter.[11] I de få mellomliggende dagene hadde Nabil Shaath vært statsminister.

Den 26. januar 2006 kunngjorde Ahmed Qurei sin intensjon om å fratre etter Fatahs nederlag mot Hamas i parlamentsvalgene samme januar.[34][35] President Mahmoud Abbas bad ham fortsette som leder av et forretningsministerium inntil han kunne avløses av Ismail Haniyeh (Hamas).[36]

Etter statsministertiden

[rediger | rediger kilde]

Under den 9. Fatah-konferanse i august 2009 klarte han ikke å ble gjenvalgt til Fatahs sentralkomité.[3]

I 2012 oppfordret han palestinerne i en artikkel i avisen Al-Quds Al-Arabi om å vurdere en enstatsløsning i stedet for en tostatsløsning.[37] Han mente at Israel «begravde» eller «halshugde» tostatsløsningen ved sine stadige etableringer av bosetninger på Vestbredden og Gazastripen.[37]

Ahmed Qurei døde den 22. februar 2023 i Ramallah i en alder av 85 år.[38]

Verker

[rediger | rediger kilde]
  • 2001: Post-Oslo : Impasse and Options (OCLC 499875376)
  • 2006: al-Dīmuqrāṭiyah wa-al-tajrubah al-barlamāniya al-Filasṭīniyah : tajribatī fī riʼāsat awwal majlis tashrīʻī Filasṭīnī (ISBN 9789953368887)
  • 2006: From Oslo to Jerusalem: The Palestinian Story of the Secret Negotiations (ISBN 9781429454056)
  • 2008: Beyond Oslo, The Struggle for Palestine: Inside the Middle East Peace Process from Rabin's Death to Camp David (ISBN 9781441605801)
  • 2013: Negotiating Palestine : From the Second Intifada to Hamas' Electoral Victory (ISBN 9781780760933)
  • 2015: Peace Negotiations in Palestine : From the Second Intifada to the Roadmap (ISBN 9781780760933)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Ahmed Qurei, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id qurei-ahmed, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ AlArabiya.net, «وفاة رئيس الوزراء الفلسطيني الأسبق أحمد قريع», arkiveringsdato 23. februar 2023, arkiv-URL archive.ph, utgitt 23. februar 2023, besøkt 23. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f «Ahmed Qorei Fast Facts». CNN. 5. august 2013. Besøkt 25. juni 2021. 
  4. ^ «Ahmed Qurei, Among Palestinian Architects of Oslo Accords, Dies at 85». Haaretz (på engelsk). 23. februar 2023. Besøkt 23. februar 2023. 
  5. ^ «Former Palestinian PM and Oslo Accords negotiator Ahmed Qureia dies aged 85». Le Monde.fr (på engelsk). 23. februar 2023. Besøkt 23. februar 2023. «Along with Mahmoud Abbas, he is seen as one of the Palestinian architects of the Oslo Accords and was involved in every key agreement reached between Israel and the Palestinian Authority.... "Abu Alaa stood in the lead defending the causes of his home and people," Abbas said in a statement carried by the official Wafa news agency, using Qureia’s nickname.» 
  6. ^ a b c d e f g «Profile: Ahmed Qurei». BBC. 12. november 2003. 
  7. ^ Pike, John. «Ahmed Qurei [Abu Ala]». www.globalsecurity.org. 
  8. ^ Architect of Self-Rule Apparently Leaves Arafat's Government. The New York Times, 18. september 1994
  9. ^ Political Handbook of the World 1998. Springer. 2016. ISBN 9781349149513 – via Google Books. 
  10. ^ «Palestinian PM nominee is skilled negotiator». edition.cnn.com. 10. september 2003. 
  11. ^ a b Benari, Elad (22. februar 2023). «Former PA cabinet leader Ahmed Qurei dies at 85». Israel National News (på engelsk). 
  12. ^ «Arafat names Qurei to replace Abbas - UPI.com». UPI (på engelsk). 7. september 2003. 
  13. ^ US Warning As Qurei Accepts PM's Role. Sky News, 10. september 2003
  14. ^ Tom Lansford,Political Handbook of the World 2014, p. 1631 (last para but one). CQ Press, March 2014.
  15. ^ Excerpts: Israeli security cabinet statement. BBC, 11. september 2003
  16. ^ Israeli Cabinet Votes to Expel Arafat, but Delays Action. PBS, 11. september 2003
  17. ^ Arafat installs emergency government. Agencies-China Daily, 6. oktober 2003
  18. ^ Presidential Decree No. ( ) of 2003. JMCC, arkivert 15. desember 2003
  19. ^ The PA Ministerial Cabinet List—Emergency Cabinet October 2003 - November 2003. JMCC. Arkivert 5. september 2006
  20. ^ a b c In the News-New Palestinian Government. Voice of America, 15. november 2003.
    Mister Qureia was speaker of the Palestinian Legislative Council. He became acting prime minister in September. He could not form a cabinet, however, because of a dispute with Palestinian Authority President Yasser Arafat. Mister Qureia had threatened to resign when Mister Arafat would not approve his choice of interior minister. The dispute lasted ten weeks"
  21. ^ Palestinian designate: Future as PM uncertain. CNN, 12. oktober 2003
  22. ^ Sukhtian, Lara (29. oktober 2003). «Arafat asks Qurei to form new Cabinet - The Boston Globe». archive.boston.com (på engelsk). 
  23. ^ a b New Palestinian government approved. CNN, 12. november 2003.
  24. ^ Palestinian PM Post A Hot Potato. Ellen Crean, CBS/AP, 9. september 2003
  25. ^ «Palestinian PM's 'one state' call». BBC News. 9. januar 2004. 
  26. ^ Arafat denies he is facing crisis. BBC, 24. juli 2004
  27. ^ a b State Of Emergency Declared In Gaza. Sky News, 18. juli 2004
  28. ^ Arafat refuses Qorei resignation. Sapa-AFP, 18. juli 2004
  29. ^ Berger, Joseph (21. juli 2004). «Arafat and His Premier Locked in Stalemate». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. 
  30. ^ «Qurei Ends Government Standoff by Withdrawing Resignation». PBS NewsHour (på engelsk). 27. juli 2004. 
  31. ^ «Abbas, Qurei mend their differences, agree to from a new government – – IMEMC News» (på engelsk). Besøkt 11. oktober 2005. 
  32. ^ Palestinians to hold thrice-delayed vote on cabinet. Agencies/China Daily, 24. februar 2005
  33. ^ «PALESTINE - Feb 22 - Qurei Puts Technocrats In Place Of 'Old Guard'. - Free Online Library». www.thefreelibrary.com. Besøkt 23. februar 2023. 
  34. ^ «Palestinian PM to quit after poll». BBC. 26. januar 2006. 
  35. ^ Erlanger, Steven (26. januar 2006). «Victory Ends 40 Years of Political Domination by Arafat's Party». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. 
  36. ^ «Palestinian Prime Ministers Since 2003». Asharq AL-awsat (på engelsk). 20. april 2019. 
  37. ^ a b Abu Toameh, Khaled (17. mars 2012). «Qurei calls for reconsidering one-state solution». 
  38. ^ «אחמד קריע (אבו עלא), מאדריכלי הסכם אוסלו, מת בגיל 85». Haaretz. 22. februar 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ahmed_Ali_Mohammed_Qurei&oldid=23908475»