Adrien de Gerlache
| Adrien de Gerlache | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. aug. 1866[1][2][3][4] Hasselt | ||
| Død | 4. des. 1934[1][2][4][5] (68 år) Brussel | ||
| Beskjeftigelse | Marineoffiser, oppdagelsesreisende, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École polytechnique de Bruxelles | ||
| Barn | Gaston de Gerlache | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
| Medlem av | Det franske vitenskapsakademiet (1929–) (korresponderende medlem) | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Grande médaille d'or des explorations (1925)
Prix Marcelin-Guérin (1902) Kommandør av Leopoldsordenen Storoffiser av Kroneordenen King Albert Medal Civic Cross, 1st class Offiser av Æreslegionen Kommandør av 1. klasse av Nordstjerneordenen Storkors av St. Olavs Orden Storridder med stjerne av Den islandske falkeorden | ||
Adrien Victor Joseph de Gerlache de Gomery (født 2. august 1866, død 4. desember 1934) var en offiser i den belgiske marine. Han ledet den belgiske antarktisekspedisjon i 1897–1899 hvor Roald Amundsen var hyret som førstestyrmann.
Tidlige år
[rediger | rediger kilde]Gerlach ble født i Hasselt i Belgia, og utdannet i Brussel. Han studerte anvendt vitenskap ved Universitetet i Brussel og arbeidet i feriene som lugargutt på atlanterhavsdampere. Etter eksamen i 1885 sluttet han seg til den belgiske marine 19. januar 1886.[trenger referanse]
Etter eksamen fra sjømannsskole i Oostende ble han hyret på forskningsskipet «Belgique». Det var under denne tjeneste at han planla en forskningferd til Antarktis.[trenger referanse]
Belgica-ekspedisjonen
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Belgica-ekspedisjonen
I 1896 kjøpte han den norsk-bygde hvalbåt «Patria», som etter en omfattende ombygging fikk navnet «Belgica». Sammen med et mannskap fra mange nasjonaliteter, blant dem Roald Amundsen som førstestyrmann og Frederick Cook, seilte de fra Antwerpen 16. august 1897.
I løpet av januar 1898 nådde de kysten av Den antarktiske halvøy og seilte langs denne og rekken med øyer som ligger vestenfor. Gerlache gav sundet navnet Belgicastredet. Dette er senere fått navnet Gerlachestredet etter ham. Ekspedisjonen kartla og gikk i land på om lag 20 øyer, hvorav flere ble navnsatt. De fortsatte mot sør og krysset den sørlige polarsirkel 15. februar 1898.
28. februar 1898 ble ekspedisjonen innefrosset i isen ved Peter I Øy. Tross mannskapets anstrengelser for å få skipet fri av isen måtte de snart innse at de var blitt tvunget til å tilbringe en vinter i Antarktis. Amundsen hevdet i ettertid at innfrysingen var planlagt av Gerlache, inspirert av Fridtjof Nansens ferd gjennom Nordishavet. Kun Amundsen og kapteinen Georges Lecointe var informert om denne planen og resten av mannskapet beskyldte Gerlache for halvhjertet innsats med å få «Belgica» fri fra pakkisen.[6] Flere uker senere, 17. mai, satte polarnatten inn med et totalt mørke som varte til 23. juli. Så fulgte syv måneder med hardt arbeide for å få skipet løs fra isen. Flere av mannskapet var nære ved å miste forstanden, blant dem en belgisk sjømann som forlot båten med ordene om at han skulle gå tilbake til Brussel. Flere av mannskapet ble også hardt rammet av skjørbuk. Legen ombord, Frederick Cook, drev jakt og serverte ferskt sel- og pingvinkjøtt som medisin mot skjørbuken, noe som reddet mannskapet fra sykdommen.
15. februar 1899 klarte de endelig å seile ut. Det tok dem nesten en måned å forsere 10 kilometer, og 14. mars kom de klar av isen. Ekspedisjonen returnerte til Antwerpen 5. november 1899.
I 1902 ga Gerlache ut en bok om ferden med tittelen «Quinze Mois dans l'Antarctique». Den er ikke oversatt til norsk.
Senere liv
[rediger | rediger kilde]Han deltok i flere ekspedisjoner etter Belgica-ekspedisjonen, blant annet:
- En ekspedisjon til havområdet rundt Grønland i 1905
- En ekspedisjon til Barentshavet og Karahavet i 1907
- En ekspedisjon til Grønland, Spitsbergen og Frans Josefs land
«Belgica» ble brukt på alle disse ekspedisjonene.
Adrien de Gerlache døde i Brussel 4. desember 1934 av tyfus.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Adrien Victor Joseph Baron de Gerlache de Gomery, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Adrien-Victor-Joseph-Baron-de-Gerlache-de-Gomery, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som DE GOMERY Adrien de, Adrien Victor Joseph Gerlache, CTHS person-ID 119142, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=adrien;n=de+gerlache+de+gomery, oppført som Adrien de Gerlache de Gomery[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Adrien De Gerlache De Gomery, GeneaStar person-ID gerlache[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Adrien Gerlache, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gerlache-adrien, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roland Huntford. Scott og Amundsen Oslo 1982, ISBN 82-03-10296-4, s 42