Hopp til innhold

Adolf Steen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adolf Steen
Født21. okt. 1906Rediger på Wikidata
Vanylven
Død1970Rediger på Wikidata
Kristiansand
BeskjeftigelseForsker, predikant Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Adolf Mathias Steen (født 21. oktober 1906 i Vanylven, død 1970 i Kristiansand) var en norsk forfatter, forsker og predikant.

Etter å ha gått ut av framhaldsskole i 1923 gikk Adolf Steen på Nordhordland FolkehøgskuleFrekhaug. Deretter gikk han et år på bibelskolen i Bergen. Deretter begynte han som emissær for Det Vestlandske Indremisjonsforbund i Finnmark. En kort tid var han ansatt på Øytun folkehøgskole, som da lå i Havøysund. Deretter hadde han tjeneste i Vadsø indremisjon. Men fra 1928 var han knyttet til Norges Samemisjon. I 1935 flyttet han tilbake til Sunnmøre og bosatte seg i Ørsta. Men i 1937 flyttet han til Kristiansand og ble kretssekretær for Sørlandet krets av organisasjonen. Der ble han boende til han døde. I 1969 sluttet han i Norges Samemisjon. Da fikk han et engasjement av Kirke- og undervisningsdepartementet for å holde forelesninger på folkehøgskoler.

Som forsker var Adolf Steen opptatt av å samle og ordne kunnskap og personlig erfaring om samenes historie og folkeliv. Han oppsøkte bibliotek og arkiver i Norge, Sverige og andre land og fikk tilgang på samisk kulturstoff. Etter hvert ble hans produksjon svært omfattende. Hans første arbeid var en slektsbok for Kautokeino. Deretter kom hans hovedverk, «Samenes kristning og Finnemisjonen til 1888». Dette ble en bok på nesten 500 sider, utgitt av Egede Instituttet i 1954. I alt ble det 12 bøker og en rekke særtrykk.

Domprost Kristian Nissen sendte hans hovedverk til det akademiske kollegium med forslag om at han burde tildeles doktorgrad for arbeidet. Verket ble funnet verdig til en doktorgrad, men da Adolf Steen ikke hadde akademisk bakgrunn, ville de ikke gi ham doktorgrad med mindre han tok et universitetskurs og fikk en eksamen. Men det brydde han seg ikke om. Biskop Monrad Norderval arbeidet for at han i stedet skulle få en æresdoktorgrad, men det ble avvist med en begrunnelse om at en slik bare kunne gis til utlendinger. Men i 1961 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Kautokeinoslekter. Norsk folkemuseum 1952
  • Samenes kristning og Finnemisjonen til 1888. Egede Instituttet 1954
  • Kautokeinostudier. Norsk folkemuseum 1956
  • Justis i Finnmark 1567-1601. Kristiansand 1956
  • Bak Beskades. Norges finnemisjonsselskap 1956
  • To runebommer. Kristiansand 1960
  • Et år i Sameland. Lutherstiftelsen 1961
  • Samenes folkemedisin. Universitetsforlaget 1961
  • Sagn og mytologi i de samiske stedsnavn i Finnmark. Kristiansand 1963
  • Masi - en samebygd. Norsk folkemuseum 1963
  • Et samisk navnesystem. Kristiansand 1964
  • Stallo - en studie. Kristiansand 1967