A.A. Milne
| A.A. Milne | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Alan Alexander Milne 18. jan. 1882[1][2][3][4]  London[2] Henley House | ||
| Død | 31. jan. 1956[1][2][3][4] (74 år) Hartfield | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[5] lyriker, romanforfatter, barnebokforfatter, manusforfatter, offiser, prosaforfatter, dramatiker,[5] essayist,[5] forfatter,[6] novelleforfatter | ||
| Utdannet ved | University of Cambridge Trinity College[7] Westminster School | ||
| Ektefelle | Daphne Milne | ||
| Far | John Vine Milne[8] | ||
| Mor | Sarah Maria Heginbotham[8] | ||
| Barn | Christopher Robin Milne | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[9] | ||
| Morsmål | Engelsk | ||
| Språk | Engelsk[10][11][12] | ||
| Sjanger | Barnelitteratur, novelle, eventyr | ||
| Debut | Lovers in London (1905) | ||
| Viktige verk | Ole Brumm | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Alan Alexander Milne (1882–1956) var en britisk forfatter, kjent for bøkene om Ole Brumm. Han skrev også barnerim, noen som også omhandler Ole Brumm og vennene hans. Han var en kjent forfatter, hovedsakelig som dramatiker, før den enorme suksessen med Ole Brumm overskygget hans tidligere litterære verk.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Milnes ble født og vokste opp i London. Som barn hadde han blant andre H.G. Wells som lærer. Han gikk på Westminster School og Trinity College i University of Cambridge der han studerte matematikk. Under Cambridge-tiden var han redaktør for studentmagasinet Granta.
Milne var frilanser i noen år før han i 1906 ble ansatt i det britiske humorbladet Punch. Milne deltok i den britiske hæren under den første verdenskrig, men etter krigen skrev han en fordømmelse av krig i Peace with Honour (1934) (som han modererte noe i 1940 med War with Honour).
Han giftet seg med Dorothy «Daphne» de Sélincourt i 1913. De fikk en sønn, Christopher Robin Milne, født 1920. Som barn var han grunnlaget for figuren Christopher Robin i Ole Brumm, Huset på Bjørnehjørnet og to diktsamlinger. I 1925 kjøpte familien et landsted i Hartfield i East Sussex, i nærheten av det som skulle bli modellen for Hundremeterskogen. Han bodde her de siste årene av livet, etter en hjerneoperasjon i 1952.
I tillegg til de fire barnebøkene er kriminalromanen The Red House Mystery fra 1922 utgitt på norsk, som Mysteriet i det røde hus (1978).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/A-A-Milne, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118784072, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c https://cs.isabart.org/person/112792; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 112792.
- ^ https://www.bksh.al/details/70286; besøksdato: 1. januar 2023.
- ^ Cambridge Alumni Database ID MLN900AA[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119161881; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119161881.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7006307, Wikidata Q16744133
- ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Alan Alexander Milne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) A.A. Milne på Internet Movie Database
- (no) A.A. Milne hos Nationaltheatret
- (no) A.A. Milne hos Sceneweb
- (sv) A.A. Milne i Svensk Filmdatabas
- (en) A.A. Milne på AllMovie
- (en) A.A. Milne hos The Movie Database
- (en) A.A. Milne hos Internet Broadway Database
- (en) A.A. Milne hos Internet Broadway Database
- (en) A.A. Milne på Discogs
- (en) A.A. Milne på MusicBrainz
- (no) Alan Alexander Milne i NRK Forfatter
- (en) Verker av A.A. Milne i Prosjekt Gutenberg
- (en) Portretter av A. A. Milne i National Portrait Gallery
- (en) Essayer av Milne hos Quotidiana.org
- (en) Milne extract i The Guardian