Hopp til innhold

«Norge» (panserskip)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Norge»
«Norge» med Bjørnstjerne Bjørnsons kiste ombord våren 1910.
Karriere
FlaggstatNorge
SkipstypePanserskip
Oppkalt etterNorge
KlasseEidsvold-klassen
Bygget1901 ved Newcastle
Kjølstrekking1899
Sjøsattmars 1900
Operativ1901
SkjebneSenket i Narvik havn 9. april 1940 under kampene ved Narvik
Søsterskip«Eidsvold»
Tekniske data
Deplasement4 233 tonn
Lengde94,6 meter
Bredde15,7 meter
Dypgående5,4 meter
Framdrift2 x Vertikale trippel ekspanderende dampmaskiner på til sammen 4500 IHK
Hastighet17 knop
PansringDekk: 50 mm
Sidepanser: 152 mm
Tårn: 229 mm
Bestykning2 x 21 cm kanoner
6 x 15 cm kanoner
8 x 7,6 cm kanoner
6 x 47 mm hurtigskytende kanoner til luftvern
Mannskap270

«Norge» var et panserskip av «Eidsvold»-klassen. 1. januar 1901 ble det for første gang heist kommando på «Norge». Dampskipet ble sammen med søsterskipet «Eidsvold» senket i Narvik under det tyske angrepet på Norge i 1940.

Stortinget vedtok i 1898 å anskaffe to panserskip i tillegg til «Tordenskjold» og «Harald Haarfagre» (Tordenskjold-klassen) som var levert i 1897. De ble sjøsatt i 1899 og døpt «Eidsvold» og «Norge». De fire skipene kostet til sammen 19 millioner kroner, noe som på den tiden utgjorde cirka en femdel av et års statsbudsjett.[1]

Etter at Stortinget 7. juni 1905 vedtok å gå ut av unionen med Sverige, bevoktet panserskipene «Norge» og «Eidsvold» innseilingen til Kristianiafjorden i den spente situasjonen før Sverige gjennom Karlstadforhandlingene også aksepterte unionsoppløsningen.[2]

Utviklingen gikk fort, og allerede i 1906 var «Eidsvold» og «Norge» blitt umoderne. I 1907 satte britenes HMS «Dreadnought» en ny standard for marinefartøyer.[3]

I årene etter unionsoppløsningen ble «Norge» og «Eidsvold» brukt i utdannelsen av sjøfolk. «Norge» ble også brukt til representasjonsoppgaver. I 1910 fraktet «Norge» Bjørnstjerne Bjørnsons kiste hjem til Norge etter at dikteren døde i Paris. Under 1. verdenskrig lå panserskipene stort sett rolig. Etter 1. verdenskrig ble det ikke brukt penger på vedlikehold av «Eidsvold» og «Norge». I 1928 var «Norge» med under et statsbesøk i Finland. I november 1939 ble de to panserskipene sendt til Tromsø som et ledd i nøytralitetsvernet. 1. april 1940 ble skipene så forflyttet til Narvik.[4]

9. april 1940 lå de utdaterte panserskipene i Narvik havn, og møtte her den tyske invasjonsflåten som seilte inn mot Narvik havn. En tysk forhandlingsoffiser bordet «Eidsvold» med anmodning om at skipene ble underlagt tysk kommando. Da nordmennene nektet å overgi seg, gikk den tyske offiseren fra borde og sendte opp et rødt signalbluss. Begge panserskipene («Norge» og «Eidsvold») ble senket av tyske torpedoer med store norske tap.[5] «Eidsvold» rakk ikke å åpne ild, sank på bare 14 sekunder og tok med seg 175 av et mannskap på 181. I tillegg omkom to menn i fartøyets motorbåt. «Norge» åpnet ild uten å treffe, og gikk ned innen ett minutt etter to tyske fulltreffere som drepte 101 av et mannskap på 191. Senkningen av panserskipene var det største enkelttapet til Sjøforsvaret under krigen. Kritiske røster mente at det var uansvarlig å angripe de "overlegne" tyske skipene den morgenen, mens det ble hevdet av overlevende fra «Norge» at grunnen til den overlegne seieren til tyskerne skyldtes det dårlige været, hvor tett snøvær gjorde det nærmest umulig å sikte inn de tyske skipene i kikkertsikte.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]