Gabriel Attal
| Gabriel Attal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. mars 1989[1][2][3][4] (35 år)Clamart[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, cadres de la fonction publique | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Baccalauréat (2007)[7] | ||
| Utdannet ved | Sciences Po (2007–2013)[8] Université Panthéon-Assas (2008–2010)[8] École alsacienne | ||
| Partner(e) | Stéphane Séjourné (2017–2022)[9] | ||
| Far | Yves Attal[6] | ||
| Mor | Marie de Couriss[10] | ||
| Parti | Renaissance (2016–) Parti socialiste (2006–2016) | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[1][2][6] | ||
| Nettsted | www | ||
| Signatur | |||
 | |||
Gabriel Attal (født 1989) er en fransk politiker. Han var Frankrikes statsminister fra januar til september 2024. Han tilhører president Emmanuel Macrons parti Renaissance.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn og utdannelse
[rediger | rediger kilde]Gabriel Attal vokste opp i Paris' 13. og 14. arrondissement med sine tre søstre. Hans far, advokaten og filmprodusenten Yves Attal, var på farssiden av tunisisk-jødisk avstamning og på morssiden av alsacisk-jødisk avstamning. Gabriel Attals mor, Marie de Couriss, var av fransk og gresk-russisk avstamning, og arbeidet i et filmproduksjonsselskap.[11][12] Marie de Coursiss var ortodoks kristen, og Gabriel Attal ble oppdratt i morens religion.[13] Foreldrene tok etter hvert ut skilsmisse.[13] Yves Attal døde i 2015.[13]
Attal gikk på den eksklusive privatskolen Ecole Alsacienne[13], som ligger i det 6. arrondissement. Hans politiske engasjement begynte da han deltok i ungdomsprotestene i 2006.[14]
Han ble opptatt på Sciences Po i 2007 og opprettet en komité til støtte for Íngrid Betancourt, FARCs fransk-colombianske gissel.[15] Han gikk ut fra Sciences Po i 2012 med en mastergrad i offentlig politikk. Han studerte jus ved Université Paris-Panthéon-Assas fra 2008 til 2010.[16]
Politikken
[rediger | rediger kilde]Han var først medlem av Parti socialiste og arbeidet for helseminister Marisol Touraine. I 2016 sluttet han seg til Emmanuel Macrons sentrumsbevegelse «En Marche!», som fra 2022 er partiet Renaissance (RE). Attal ble valgt inn i Frankrikes nasjonalforsamling i 2017.[17]
Attal var fra 2020 til 2022 regjeringens talsperson og dessuten sideordnet minister (Ministre délégué) for budsjett, finans og næringsliv. Han ble en sterk forsvarer av president Macrons pensjonsreform. Fra 2023 til 2024 var han Frankrikes utdanningsminister, som den yngste noensinne.[17][18] Ved utnevnelsen til statsminister i januar 2024 ble han Frankrikes yngste statsminister noensinne, og den første franske statsministeren som er åpent homofil.[13]
Statsminister
[rediger | rediger kilde]I 2024 gikk Élisabeth Borne av som statsminister, da regjeringen ikke klarte å samle et flertall i nasjonalforsamlingen bak presidentens innvandringspolitikk. Den populære utdanningsministeren Attal ble ny statsminister. Attal var ved utnevnelsen 9. januar 2024 34 år, og ble dermed den yngste statsministeren i Frankrikes historie.[17][19][20] Attal leverte sin avskjedssøknad etter valget til Frankrikes nasjonalforsamling 7. juli 2024, og 5. september 2024 ble han avløst av Michel Barnier som Frankrikes statsminister.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Elections législatives des 12 et 19 juin 2022 - Liste des candidats du 1er tour», besøkt 9. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Elections législatives des 30 juin et 7 juillet 2024 - Liste des candidats du 1er tour», besøkt 8. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Haute Autorité pour la transparence de la vie publique, www.hatvp.fr, besøkt 10. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=gabriel;n=attal[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk fransk, www.gouvernement.fr, besøkt 9. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1296823032, besøkt 10. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ resultat-bac.linternaute.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.gouvernement.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.mariefrance.fr, utgitt 9. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ actu.gala.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathilde Siraud (1. mars 2023). «Gabriel Attal, sur les traces de Macron ?». lepoint.fr (på fransk).
- ^ Bancaud, Delphine (16. oktober 2018). «Qui est Gabriel Attal, le plus jeune membre d'un gouvernement de la Ve République?» (på fransk). 20 Minutes. Besøkt 26. oktober 2018.
- ^ a b c d e «Who is Gabriel Attal, France’s new prime minister?». Politico. 9. januar 2024.
- ^ Laurent Telo (13. april 2018). «Du Parti socialiste à La République en marche, la mue fulgurante de Gabriel Attal». Le Monde.fr (på fransk). Le Monde.
- ^ Jeudy, Bruno (20. august 2018). «Gabriel Attal : "Le jour où je rencontre Ingrid Betancourt"» (på fransk). Paris Match. Besøkt 26. oktober 2018.
- ^ Baudais, Pierrick (20. desember 2017). «Qui est Gabriel Attal, le futur porte-parole de la République en marche?» (på fransk). Ouest-France. Besøkt 26. oktober 2018.
- ^ a b c Bullens, Lara (9. januar 2024). «How Gabriel Attal became France’s youngest-ever prime minister» (på engelsk). France24. Besøkt 10. januar 2024.
- ^ «Gabriel Attal à l’éducation : « On l’attend au tournant »… Des syndicats d’enseignants réagissent à sa nomination». L'Obs (på fransk). 21. juli 2023. Besøkt 10. januar 2024. «le plus jeune ministre de l’Education nationale de la Vème République. (...den yngste utdannelsesminister i den femte republikk)»
- ^ Bredvei, Dag (9. januar 2024). «Den yngste statsministeren i Frankrike noensinne». NRK. Besøkt 9. januar 2024.
- ^ «Bringt Attal Präsident Macron wieder auf Erfolgskurs?». eurotopics.net (på tysk). 10. januar 2024. Besøkt 10. januar 2024. «Henvisning til Corriere della Sera, 10. januar 2024»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (fr) Offisielt nettsted
- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Gabriel Attal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons