Hopp til innhold

Adrien Manglard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 21. apr. 2024 kl. 22:44 av InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag) (Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20240421)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Adrien Manglard
Født10. mars 1695[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lyon
Død1. aug. 1760[2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
Roma[5]
BeskjeftigelseKunstmaler, gravør, grafiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedAccademia di San Luca (1735–)
Académie royale de peinture et de sculpture
NasjonalitetFrankrike[6]
Medlem avAccademia di San Luca (1735–)
Académie royale de peinture et de sculpture (1736–)
Elev avAdriaen van der Kabel

Seestück, Kunsthistorisches Museum

Adrien Manglard (født 10. mars 1695 i Lyon, død 1. august 1760 i Roma) var en fransk maler.

Adrien Manglard var sønn av maleren Edmond (kalt Aimé) Manglard og bokhandlerdatteren Catherine Rose du Perrier (eller Dupérier). Han ble døpt i kirken Saint-Vincent 12. mars 1695.[7] Begge foreldrene hadde vokst opp farløse. De giftet seg 21. mai 1683 i basilikaen Saint-Martin d'Ainay.

Adrien hadde to yngre søsken. Familien led de økonomiske konsekvensene av hungersnød forårsaket av den lille istidens ekstremt kalde vær. I Skottland førte den lille istiden til det som ble kalt «de syv syke år». I Frankrike ble den samme kuldeperioden kalt «Le Grand Hiver». Den førte til en hungersnød der anslagsvis 600 000 mennesker i Frankrike døde av sult innen utgangen av 1710.[8][9] I 1707 ble Adrien Manglards to brødre Pierre og Daniel etterlatt på barnehjemmet «Hôpital de la Charité» i Lyon.[10][11]

Etter å ha studert hos Adriaen van der Cabel i Lyon flyttet Manglard enten til Avignon eller til Marseille. Der ble han elev av den karthusianske maleren Joseph Gabriel Imbert (1666–1749).[11][12][13] I 1715 flyttet Manglard til Roma, rett og slett som turist. Han var ikke under beskyttelse av det franske akademiet, som ville innrømme ham som fullverdig medlem i 1736.[14][15] I 1722 hadde han sannsynligvis allerede en viss grad av berømmelse i Roma.[16] Manglard begynte å nyte beskyttelsen til bemerkelsesverdige kommisjonærer i det minste siden midten av 1720-tallet. På 1720-tallet begynte han å jobbe for Corte Sabauda, ​​som han sendte to malerier til i 1726.[17] Manglards talent som marinemaler var slik at karrieren hans gikk raskt: prestisjetunge kunder inkluderte Viktor Amadeus II av Sardinia, som kjøpte to matchende brikker fra ham i 1726, og Filip av Parma. Filip alene bestilte mer enn 140 malerier fra Manglard for å dekorere palassene sine.[13][18] Manglard likte også beskyttelsen til de viktigste romerske familiene, inkludert Colonna, Orsini, Rondani, Rospigliosi og Chigi. For Chigi freskomalerte han to rom på piano nobile av Palazzo Chigi, i dag den offisielle residensen til statsministeren i Italia.[19][20] I Roma studerte Manglard hos Bernardino Fergioni før han raskt ble kjent som landskapsmaler.[21][13] Manglard fokuserte på det som ville bli hans ekspertiseområde i Roma, det vil si marine synspunkter. Han gjorde studier av skip, tyrker og til og med kameler.[22][13] Manglard avbildet ofte havner i sine landskapsmalerier. Figurer som tyrkere og kameler reflekterte eksotismen til de store italienske havnene.[23]

Manglard ble trent av en nederlandsk gullalder-landskapsfører (Cabel), som selv hadde reist til Italia. Der ble stilen hans påvirket av den lokale Bolognese-skolen. Manglard kom dermed først i kontakt med den nederlandske gullalderlandskapsmaleristilen, med en mengde italiensk innflytelse fra Cabel, for så å faktisk flytte til Italia selv i de tidlige tjueårene, og være derpå påvirket av de fremtredende Roma-baserte malerne i perioden, inkludert kunstnerne i sirkelen til skulptøren Pierre Legros,[13] som Sebastiano Conca og Caspar van Wittel.[22] Manglards marine malerier kombinerer «det idealiserte, klassiske landskapet til Claude Lorrain med den akutte realismen til nordlige modeller.»[21]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00092490[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Manglard, Adrien[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00115699, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 52315, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00115699, besøkt 4. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ KulturNav, KulturNav-ID 6b03fe68-f816-46c5-adb4-20b9cfef3f94, utgitt 12. februar 2016, besøkt 25. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Michel 1981, s. 827.
  8. ^ Monahan, W. Gregory (1993), Year of Sorrows: The great famine of 1709 in Lyon, Columbus: Ohio State University Press, ss. 125–153, ISBN 978-0-8142-0608-9 .
  9. ^ Lachiver, Marcel (1991) (på fransk), Les Années De Misère: La famine au temps du Grand Roi, 1680–1720, Paris: Fayard, ss. 361, 381–382, ISBN 978-2-213-02799-9 .
  10. ^ Maddalo 1982, s. 15.
  11. ^ a b Maddalo 1982, s. 31.
  12. ^ G.Dargent 1979.
  13. ^ a b c d e «Manglard, Adrien». Oxford Art Online. 
  14. ^ Maddalo 1982, s. 16.
  15. ^ «Adrien Manglard». Nederlands kunsthistoriske institutt. 
  16. ^ Maddalo 1982, s. 34.
  17. ^ Maddalo 1982, s. 39.
  18. ^ «Manglard, Adrien». Web Gallery of Art. 
  19. ^ «La Sala dei Paesaggi Boscosi e la Sala delle "Marine"». Governo italiano. 
  20. ^ Maddalo 1982, s. 13.
  21. ^ a b «Southern Mediterranean Seascape with Boats and Figures at Sunset». Sotheby's. 
  22. ^ a b Michel 1981, s. 834.
  23. ^ Michel 1981, s. 835.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]