Hopp til innhold

Gjøkesyre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 29. jan. 2024 kl. 05:37 av Botuluntu (diskusjon | bidrag) (endrer vitenskapelig navn på kategori til norsk navn etter artsdatabanken)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Gjøkesyre
Nomenklatur
Oxalis acetosella
L., 1753
Populærnavn
gjøkesyre, gaukesyre, syre
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenGjøkesyreordenen
FamilieGjøkesyrefamilien
SlektGjøkesyreslekta
Økologi
Habitat: skog og kratt
Utbredelse: Europa og Vest-Asia

Gjøkesyre (eller gaukesyre) (Oxalis acetosella) er en plante av gjøkesyrefamilien, som danner teppeliknende matter på delvis skyggefull skogbunn – ofte som eneste art eller sammen med hvitveis.

Gaukesyre som blomstrer tidlig i mai. Hurum, Buskerud.

Blomstene er hvite med fem kronblad og gule støvbærere, og tydelig markerte lilla nervetråder i kronbladene. Om natten og i regnvær lukker blomsten seg og henger ned. Den blomstrer fra tidlig om våren til langt utpå høsten. Om våren produserer den vanlige, åpne (chasmogame) blomster, mens den om sommer og høst produserer blomster som ikke åpner seg (kleistogami).[1]

Planten har sterkt grønne, omvendt hjerteformede «trekløverblad» med syrlig smak og innhold av kalsium. Den syrlige smaken skyldes at planten inneholder oksalsyre. Den tygges ofte av barn og kan brukes i salater, men i store mengder er den giftig.

Gjøkesyre er som maiblom en skyggeplante, som har god evne til å utnytte lavt lysintensitet og sur skogbunn. Den vokser i hele Norge, men er ikke vanlig i Finnmark. Planten er observert i opp til 1 000 moh. høyde i fjellet i Sør-Norge.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Berg, H. & P. Redbo-Torstensson (1998). «Cleistogamy as a bet-hedging strategy in Oxalis acetosella, a perennial herb». Journal of Ecology. 86: 491-500. doi:10.1046/j.1365-2745.1998.00272.x. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]