Erik Lam
| Erik Lam Konge av Danmark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca 1120 | ||
| Død | 1146 Odense | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Lutgard av Salzwedel | ||
| Far | Hakon Sunnivasson | ||
| Mor | Ragnhild Eriksdatter | ||
| Barn | med frille:
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Sankt Knuds kirke | ||
| Regjeringstid | 1137–1146 | ||
Erik Lam eller Erik III av Danmark (født ca. 1120, død 27. august 1146) var konge av Danmark fra 1137 til 1146. Han var sønn av høvdingen Håkon Jyde eller Håkon Nordmann og kong Erik Eiegods datter Ragnhild Eriksdatter[1], samt at han var nevø av sin forgjenger Erik Emune.
Ved Erik Emunes død var hans sønn, Svein Grathe, mindreårig. Det samme var Magnus den sterkes sønn, Knut. Og endelig var Knud Lavards sønn Valdemar kun seks år. Disse tre arvingene ble senere kjent som Svein, Knut og Valdemar som delte landet mellom seg. Erik Lam var således det eneste kongsemne som var i myndig alder.
Erik Lam hadde stått ved Erik Emunes side under slaget ved Fodevig, og det har også blitt hevdet at det var ham som slo Magnus den sterke i hjel. Saxo Grammaticus forteller at den jyske stormannen Sorte Plov og hans kampanjer, som i 1137 slo Erik Emune i hjel på Urnehoved Ting i Sønderjylland, forsøkte å få Valdemar utlevert og således tvinge igjennom en form for arvefølge, men hans mor Ingeborg sa nei. Erik Lam ble valgt da det ikke fantes andre kongsemner som var gamle nok eller befant seg i Danmark.
Det lyktes Erik å få til et godt samarbeid med kirken som han skjenket rike gaver og privilegier. For eksempel fikk munkene ved Skt. Peders Kloster i Næstved enerett på torghandel i tillegg til at munkene ved Skt. Knuds Kloster i Odense fikk store pengegaver. Kong Erik sørget for å få Danmark styrt ved embetsmenn plassert rundt om i riket. Men i 1139 begynte problemene å melde seg. Olav Haraldsson, Harald Kesjas eneste overlevende sønn, og som i begynnelsen var mindreåring, gjorde opprør fra sin maktbase i Skåne. Det lyktes Olav å bli gjort til konge av landene i Skåne, og fordrev erkebiskop Assers etterfølger Eskil. Olav herjet på Sjælland og Erik tok kampen opp, men først i 1143 lyktes det Erik Lam å få bukt med Olav, som ble drept i slaget ved Glumstrup (Glumstorp) i nærheten av Helsingborg i Skåne.
I 1146 fikk Erik Lam en alvorlig febersykdom og som den eneste konge i Danmarks historie abdiserte han frivillig og uten ytre press. Han endte sitt liv i Skt. Knuds Kloster i Odense hvor han døde samme år.
Erik Lam var gift med Luitgard eller Lutgard av Salzwedel, datter av markgreve Rudolf av Salzwedel, og i henhold til Saxo ektet han «den bremiske erkebiskop Hartvigs søster, som ganske vist var en høybåren kvinne, men som mer utmerket seg ved fornem slekt enn ved sin kyskhet».[2] De fikk ingen barn, men han etterlot seg en frillesønn ved navn Magnus som senere ble en av Valdemar den stores motstandere.
Erik var den første danske konge som synes å ha vært meget påvirket av tysk kultur. Han tilbrakte den mest av sine unge år blant tyske riddere. Også hans hustru var tysk. Danmark synes å ha vært et stabilt og samlet land i løpet av hans kongedømme. De samtidige kildene synes å sette ham høyt, men samme kildene er uenig om hans personlighet. Han blir stundom portrettert som en passiv og ubesluttsom konge, andre ganger som en ivrig og modig kriger. Det var ikke hans sykdom som var årsaken til hans tilnavn, Lam, som kan tolkes som veik og svak, men som en senere skribent, Sven Aggesen, på 1180-tallet skriver: det var en «honningmild blidhed i hans væsen».
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Håkon Jyde/Nordmann tyder på at det kan være Håkon Sunnivasson, sønn av Sunniva Håkonsdatter som var datter av jarl Håkon Ivarsson, en av Harald Hardrådes jarler, og Ragnhild Magnusdatter, datter av kong Magnus den gode
- ^ ukjent forfatter (1514). «den bremiske erkebiskop Hartvigs søster, som ganske vist var en høybåren kvinne, men som mer utmerket seg ved fornem slekt enn ved sin kyskhet». Saxonis Grammatici Historia Danicaoversat/Danmarks krønike. Kristjern Pedersen. Besøkt 20. oktober 2015.