Wergelandsveien (Oslo)
| Wergelandsveien | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Wergelandsveien (1–29) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Bak Slottet | ||
| Bydel | Frogner, St. Hanshaugen | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1864 | ||
| Navnebakgrunn | Henrik Wergeland | ||
| Tilstøtende | Slottsparken, Kristian IVs gate, St. Olavs gate, Staffeldts gate, Linstows gate, Parkveien | ||
|
| |||
 Wergelandsveien 59°55′08″N 10°43′52″Ø | |||
Wergelandsveien (1–29, 2)[1] er en gate i Oslo. Den går fra Nordraaks plass langs Slottsparken til Parkveien.
Gaten ble anlagt etter at Det kongelige slott ble oppført, som del av byvillaområdet Bak Slottet, og het opprinnelig Lille Parkvei. Den fikk sitt nåværende navn i 1864 og er oppkalt etter Henrik Wergeland (1808–1845), som bodde i Grotten 1841–45 ved enden av gaten.
Utvalgte bygninger
[rediger | rediger kilde]Wergelandsveien nummer 1 er et forretningsbygg tegnet av F.S. Platou og reist for Norges Brannkasse i tilknytning til nr. 3 som var oppført for samme firma og ved samme arkitekt. Den omfatter også Holbergs gate 25 og 27. Der bygningen ble reist, lå i perioden 1897 til 1977 Norges Brannkasses gamle bygning, som var tegnet av Heinrich Jürgensen og Bredo Greve. Inngangsportalen i klebersten fra denne bygningen er tatt vare på og gjenreist i Uranienborgveien 15.[2]
Statens æresbolig for kunstnere, sveitserhuset Grotten, ligger i nummer 2. Det ble reist i 1841 som Henrik Wergelands hjem og er tegnet av Wergeland i samarbeid med Hans Ditlev Linstow. Villaen er lokalt listeført som kulturminne.[3]
I nummer 6 (tidligere 2b) ligger Grønnebergløkken, det eneste løkkehuset som fortsatt eksisterer i Slottsparken. Dagens hus er fra 1808, påbygd i 1848, men det har røtter tilbake til 1700-tallet. Slottskommisjonen kjøpte mesteparten av løkken i 1845 i forbindelse med anleggelsen av Slottsparken.[4] Huset var fra 1848 til 1990-tallet bolig for Slottsforvalteren. I dag er huset hoffsjefbolig.
Nummer 5 er tegnet av Jørgen Berner og oppført som hybelhus i 1931. Grotten restaurant lå i kjellerlokalene i mange år. I 1991 ble bygningen gjort om til Slottsparken appartementshotell.
Lektorenes Hus ligger i nummer 15, bygget i 1958, arkitekt var Ragnar Nilsen. Fra 2003 til 2014 huset det Japans ambassade.[5] Opprinnelig lå Hans Ditlev Linstows privatbolig på tomten. Dette var oppført rundt 1846 og ble revet i 1955 for å gi plass til Lektorenes Hus.[6]
I nummer 17 ligger Kunstnernes Hus hvor den årlige Høstutstillingen finner sted. Bygningen sto ferdig i 1930 og året etter fikk arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas Houens fonds diplom for sitt arbeide. Bygningen er lokalt listeført som kulturminne.[7]
Wergelandsveien 21 er en bygård fra 1866 tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. De første årene fungerte den som leiegård, senere har Diakonisseklinikken og Wergelandsveiens klinikk hatt tilhold her. Norges musikkhøgskole holdt til i bygget frem til 1989.[6] Også nummer 21 er lokalt listeført som kulturminne.[8]
I 23B ligger en bygård fra rundt 1865 oppført av Henrik Thrap-Meyer som egen bolig. Huset benyttes nå som kontorlokaler av Det norske Skogselskap og Finsk-norsk kulturinstitutt (siden 2012).[6] 23B er lokalt listeført som kulturminne.[9]
Nummer 25 er en bygård oppført ved Johan Henrik Nebelong i 1847 som bolig for generalløytnant Johan Georg Ræder. I 1904 ble den gjort om innvendig for hoffmarkskalk Fredrik Rustad. Fungerer nå som kontorer. Huset er lokalt listeført som kulturminne.[10]
I nummer 27 ligger en bygård fra 1864 tegnet av Thøger Binneballe. Den var først privatbolig, blant annet for statsminister Frederik Stang og deretter hans sønn Emil Stang, deretter leiegård inntil det militære sykehus flyttet hit. Senere hadde Rikshospitalets plastisk-kirurgiske avdeling tilholdt her frem til 1990. I nyere tid har andre aktører hatt tilhold i bygningen, blant annet har administrasjonen for Studentsamskipnaden i Oslo hatt lokaler i huset. Nummer 27 er lokalt listeført som kulturminne.[11]
Litteraturhuset i Oslo ligger i nummer 29. Det er en tidligere skolebygning tegnet av Henry Fearnley Coll. Fra 1846 lå Johan Henrik Nebelongs privatbolig her. Fra 1880 var den i Knud Graahs eie og arvingene solgte den til Den nye lærerskole i 1918. Villaen ble revet til fordel for dagens bygning. Nummer 29 er også et kulturminne.[12]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Wergelandsveien 2, Statens æresbolig for kunstnere, Grotten. -
Wergelandsveien 15, tidligere Lektorenes Hus og Japans ambassade. Tegnet av Ragnar Nilsen. -
-
Wergelandsveien 21 fra 1866 av Jacob Wilhelm Nordan. -
23B fra 1865 av Henrik Thrap-Meyer.
.JPG)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (W)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
- ^ Oslo byleksikon side 630
- ^ Boligeiendom - Grotten - Wergelandsveien 2 i Riksantikvarens kulturminnebase
- ^ Oslo byleksikon side 222
- ^ Japans ambassade i Oslo
- ^ a b c Oslo byleksikon side 631
- ^ Kunstnernes Hus - Wergelandsveien 17[død lenke] i Riksantikvarens kulturminnebase
- ^ Wergelandsveien 21[død lenke] i Riksantikvarens kulturminnebase
- ^ Boligeiendom - Wergelandsveien 23 b[død lenke] i Riksantikvarens kulturminnebase
- ^ Boligeiendom - Wergelandsveien 23-25[død lenke] i Riksantikvarens kulturminnebase
- ^ Boligeiendom - Wergelandsveien 27[død lenke] i Riksantikvarens kulturminnebase
- ^ Oslo lærerhøgskole[død lenke] i Riksantikvarens kulturminnebase
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Knut Are Tvedt (red): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget 2010, ISBN 978-82-573-1760-7
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Wergelandsveien, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
