Hopp til innhold

Peder Svendsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 12. mai 2023 kl. 10:44 av Efloean (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
For fotballspilleren med samme navn, se Peder Svendsen (fotballspiller).
Peder Svendsen
Født13. nov. 1868[1]Rediger på Wikidata
Frol
Død6. juni 1933[2]Rediger på Wikidata (64 år)
Trondheim
BeskjeftigelsePolitiker, emissær Rediger på Wikidata
FarFaste Svendsen
SøskenMorten Svendsen
PartiArbeiderpartiet (1904–)
Venstre (–1904)
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1. januar 1901–31. desember 1903
ValgkretsTrondheim og Levanger

Peder Svendsen (1868–1933) var en norsk emissær for Godtemplarordenen/IOGT og stortingsmann for Trondheim og Levanger 1901–1903.

Trondhjem og Levangers stortingsmenn 1900–1903: Svendsen, Kirksæter, Hansen og Spørck, alle valgt for Venstre.

Han var sønn av predikant Faste Svendsen og hustru Gurine Pedersdatter. Peder Svendsen ble født på Rokne i daværende Levanger landsogn, der moren kom fra, og familien flyttet til Fosslandsosen på Otterøy tre år senere. Det meste av oppveksten tilbragte han på Fannestrand utenfor Molde.[3][4]

Han gikk latinskolen i Molde, deretter i lære som smed i Trondheim. Etter et par turer til sjøs etablerte han i 1890 et maskinverksted i Trondheim sammen med en venn. I 1894 ble Svendsen ansatt som reisesekretær i Godtemplarordenen, og engasjerte seg som emissær for avholdsbevegelsen på heltid. Han utmerket seg som folketaler, og i løpet av 40 år holdt han anslagsvis 15 000 foredrag for til sammen 3 millioner tilhørere, og stiftet 300 losjer. Han reiste i både Skandinavia og store deler av Amerika.[3][4]

Svendsen var stortingsmann for Trondheim og Levanger 1901–1903 og medlem av Trondheim bystyre 1902–1904, som representant for Venstre.[5] Han ble foretrukket som representant for arbeiderklassen, og godtok nominasjonen i harme over behandlingen som ungdomsvennen og losjebroren Hans Hagerup-Lyngvær hadde fått. Svendsen var medlem av Lagtinget og Stortingets sosialkomité, men talergavene hans kom ikke fullt til sin rett i stortingssalen.[3][4] Svendsen og Hagerup-Lyngvær stiftet en arbeiderorganisasjon som skulle presse Venstres ledelse til å gjennomføre arbeidernes krav, men den fikk ingen varig betydning.[6] I 1904 gikk de inn i Arbeiderpartiet, og Svendsen ble valgt inn i bystyret og formannskapet for perioden 1905–1907.[3][4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 854[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 51[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Hasle, Eivind (1993). «Reisetaler for eit edrueleg folk. Peder Svendsen (1868–1933)». I Austigard, Bjørn og Parelius, Nils. Romsdal sogelag årsskrift. Molde. s. 131–151. ISBN 82-90169-42-6. ISSN 0333-1008. 
  4. ^ a b c d Fuglum, Per (1966). «Peder Svendsen». Norsk biografisk leksikon. 15 (1 utg.). Aschehoug. s. 364. 
  5. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet : 1814-1914. 1. Kristiania. s. 854. 
  6. ^ Bull, Edvard (1939). Trønderne i norsk arbeiderbevegelse før 1914. Oslo. s. 26–39. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]