Kåre D. Tønnesson
| Kåre D. Tønnesson | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1. jan. 1926[1] | ||
| Død | 26. sep. 2019[1] (93 år) | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, professor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Johan L. Tønnesson Stein Tønnesson | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Sverre Steen-prisen (1995) | ||
Kåre Dorenfeldt Tønnesson (født 1. januar 1926 i Ski, død 26. september 2019 i Bærum) var professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han var spesialist på den franske revolusjon og fransk historie på 1700- og 1800-tallet.
Han tok cand. philol.-graden i 1952 med hovedoppgave om Alexis de Tocquevilles politiske og historiske tenkning slik det kom til uttrykk i boka Om demokratiet i Amerika.[2] På 50-tallet hadde han som NAVF-stipendiat et lengre forskningsopphold i Paris hvor han tok doktorgrad i 1959 på en avhandling om arbeideroppstand og påfølgende nederlag - i gruppen kalt sans-culottes - under den franske revolusjon i 1794-1795.[3] I avhandlingen gjorde han mikrostudier av arbeidsfolks politiske aktivitet i enkeltbydeler («seksjoner») med vekt på hvordan den dårlige forsyningssituasjonen bidrog til aktivering av småkorsfolk og radikalisering av bevegelsen.[4]
Tønnesson var universitetslektor, deretter dosent og fra 1969 professor ved Historisk Institutt ved Universitetet i Oslo. [5]
På 1980-tallet var han en av redaktørene i Aschehougs verdenshistorie og skrev selv bindet om to revolusjoner, som hadde den franske og den industrielle revolusjon som hovedtema og omhandlet perioden 1750 til 1815. I dette verket la han særlig vekt på å forklare privilegiesamfunnet, og hvordan det hadde innflytelse på økonomisk og politisk utvikling i denne epoken. Boka ble oversatt til svensk, finsk, fransk og islandsk. Til 200-årsjubileet for den franske revolusjon i 1989 skrev han boka Revolusjonen som rystet Europa. Denne boka gav en syntese av årsakene til revolusjonen med vekt på hvordan omsetning og nyutnevning av adelsprivilegier førte til skille mellom stendene var glidende samtidig som mange samfunnsgrupper hadde egeninteresser i at regimet ikke ble reformert. Som universitetsstipendiat skrev han ett bind i den norske sentraladministrasjonens historie.
Tønnesson var første leder av Den norske historiske forening (HIFO) i 1990. Han var dekan ved det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo fra 1973 til 1975. Han var styreleder i Universitetsforlaget fra 1980 til 1984.
Tønnesson var far til Stein Tønnesson, Johan L. Tønnesson og Øyvind Tønnesson.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Bibliografi over Tønnessons forfatterskap er trykt som kapittel i festskriftet til hans 70-årsdag[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Kåre Dorenfeldt Tønnesson», verkets språk bokmål, besøkt 6. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kåre Tønnesson Enkelte årsakfaktorer hos Alexis de Tocqueville. État social, causes physiques, moeurs, lois Upublisert hovedoppgave Universitetet i Oslo 1952
- ^ Kåre D. Tønnesson La défaite des sans-culottes : mouvement populaire et réaction bourgeoise en l'an III , 1959
- ^ Ottar Dahl Kåre Tønnesson streker til et historikerportrett i Revolusjon og resonnement, 1996
- ^ Jan Eivind Myhre, Helge Ø. Pharo, Øystein Rian og Jarle Simensen: Kåre D. Tønnesson - Minneord i Aftenposten 7. oktober 2019
- ^ Revolusjon og resonnement: festskrift til Kåre Tønnesson på 70-årsdagen ISBN 8200226212