Iocaste (måne)

Iocaste
	Oppdagelse
Oppdaget av	Scott S. Sheppard; David C. Jewitt; Yanga R. Fernandez; Eugene Magnier
Oppdaget	23. november 2000
	Baneparametre
Periapsis	16 696 393 km
Apoapsis	25 847 607 km
Gjennomsnittlig baneradius	21 272 000 km; 0,14219 AE
Eksentrisitet	0,0041
Moderplanet	Jupiter
	Fysiske egenskaper
Gjennomsnittlig radius	2,6 km
Overflatens areal	84,95 km²
Volum	740 000 000 000 km³
Masse	194 830 000 000 000 kg
Middeltetthet	2,6 g/cm³
Gravitasjon ved ekvator	0,002 m/s²; 0 g
Unnslipningshastighet	11 km/t

Iocaste (gresk: Ιοκάστη), også kjent som Jupiter XXIV, er en retrograd irregulær naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2000, og fikk da den midlertidige betengelsen S/2000 J 3.^[2]^[3]

Iocaste går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av 20 723 000 km med en omløpstid på 609,427 dager ved en inklinasjon på 147° mot ekliptikken (146° mot Jupiters ekvator) og en eksentrisitet på 0,2874.

Månen fikk sitt navn i oktober 2002 da den ble oppkalt etter Iokaste,^[4] mor/kone til Oidipus i gresk mytologi.

Iocaste tilhører Anankegruppen og antas å være rester etter oppbruddet av en innfanget asteroide.^[5]^[6]

Månen er ca. 5 km i diameter^[7] og fremstår som grå (fargeindekser B-V=0,63, R-V=0,36), tilsvarende C-type-asteroider.^[8]

Referanser

^ ^a ^b https://sse.jpl.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Jup_Iocaste&Display=Facts&System=Metric
^ IAUC 7555: Satellites of Jupiter 5. january 2001 (oppdagelse)
^ MPEC 2001-A28: S/2000 J 2, S/2000 J 3, S/2000 J 4, S/2000 J 5, S/2000 J 6 5. januar 2001 (oppdagelse og efemeride)
^ IAUC 7998: Satellites of Jupiter 22. oktober 2002 (navngivelse av månen)
^ Sheppard, S. S.; Jewitt, D. C.; An Abundant Population of Small Irregular Satellites Around Jupiter, Nature, Vol. 423 (May 2003), s. 261-263
^ Nesvorný, D.; Alvarellos, J.L.A.; Dones, L.; og Levison, H.F.; Orbital and Collisional Evolution of the Irregular Satellites Arkivert 15. april 2020 hos Wayback Machine., The Astronomical Journal, Vol. 126 (2003), s. 398–429
^ Sheppard, S.S.; Jewitt, D. C.; Porco, C.C.; Jupiter's Outer Satellites and Trojans, in Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere, redigert av Fran Bagenal, Timothy E. Dowling, og William B. McKinnon, Cambridge Planetary Science, Vol. 1, Cambridge, UK: Cambridge University Press, ISBN 0-521-81808-7, 2004, s. 263-280
^ Grav, T.; Holman, M.J.; Gladman, B.J.; and Aksnes, K.; Photometric survey of the irregular satellites, Icarus, Vol. 166 (2003), s. 33-45

Autoritetsdata