Hopp til innhold

Xinjiang

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Xinjiang
Xinjiang er også navnet på et fylke i provinsen Shanxi i Kina.

Xinjiang (kinesisk: 新疆; pinyin: Xīnjiāng; uigurisk: شىنجاڭ; uigur-latin: Shinjang) er en autonom region i det nordvestlige Kina.

Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 新 for Xin.

Regionens hovedstad er Ürümqi.

Den nordlige del av området kalles også Dzungaria (uigursk Dsungarai eller Dshungariä). Xinjiang omfatter det historiske området Øst-Turkestan, som også er blitt kalt Kinesisk Turkestan eller Uiguristan. Xinjiang administrerer helt i sør det meste av Aksai Chin, et territorium som før var del av Kashmirs Ladakh-region og som India har krevd suverenitet over siden 1962.

Hovedstaden for det autonome området er Ürümqi, en relativt ung by sammenlignet med historierike byer som Kashgar, Shache (i fylket Yarkant), Gulja eller Turfan. Andre viktige steder er den moderne by Shihezi, Ürümqi-forstaden Changji (i det autonome distrikt Changji), oljebyen Karamay, Altay – den kasakiske by ved foten av fjellkjeden av samme navn, Korla, Kumul/Hami, Manas (fylket Manas), Aksu og Hotan – en gammel by sør i Tarimbekkenet.

Regionen grenser til Tibet i sør, Kashmir, Kasakhstan, Afghanistan og Tadsjikistan i vest, Russland i nord og Mongolia, Gansu og Qinghai i øst.

Navnet betyr «nytt territorium»: 新 xīn – nytt; 疆 jiāng – territorium.

Geografi

Regionen er den største i Kina og dekker en sjettedel av landet. I Xinjiang ligger laveste punkt 155 meter under havet og høyeste punkt, toppen av fjellet K2 på grensa til Kashmir, er 8611 meter over havet. I regionen ligger også det punkt i verden som har lengst avstand til havet. Det ligger i Dzoosotoyn Elisen-ørkenen, 2648 km i luftlinje fra nærmeste strand. Nærmeste by er Ürümqi.

Ettersom regionen geologisk er ung, den ligger der India-plata møter den eurasiske, er området rikt på jordskjelv. Fjellkjeden Tian Shan ligger på grensen mellom Kina og Kirgisistan.

Befolkning

Denne autonome regionen er tynt befolket. Folketallet er 19 630 000, knapt 12 pr. kvadratkilometer. En stor del av befolkningen består av tyrkiske folkegrupper og er muslimsk. Den muslimske folkegruppen uigurer utgjør alene ca. 45 % av befolkningen i provinsen, mens ca. 40 % er Hàn-kinesere. Uigurene har lenge følt seg sosialt og økonomisk marginalisert i Kina. Menneskerettighetsorganisasjoner hevder at uigurene blir utsatt for religiøs forfølgelse. 47 forskjellige etniske grupper er bosatt i Xinjiang.

Historie

For en oversikt over provinsens etniske og politiske historie, se også: Uighurer.


Oldtiden

Uigurske prinsesser, veggfreske fra Bezeklik, hule 9, ca. 8-9. e.Kr., nå i Museum für Asiatische Kunst, Dahlem.

I det første årtusen f.Kr. ble området befolket av både nomadiske og bofaste folkegrupper. Stammene var dels av mongolske, dels av tyrkiske språkgrupper; det var også indoeuropeiske folk som for eksempel tokarene; det var dessuten sino-tibetanske folkegrupper som kom inn mot Tarimbekkenet fra sørøst.

I det 2-3. århundre f.Kr. kom området under xiongnuenes (hunnernes) herredømme, skjønt også det kinesiske da Qin-dynastiet forsøkte å få et fotfeste der. Det viktigste av dagens Xinjiang ble i 104 f.Kr. underkastet han-kineserne da Han-dynastiet ekspanderte kraftig mot vest. Kinesernes store interesse gjaldt særlig kontrollen med de viktige handelsveiene fra Kina gjennom Sentral-Asia og videre vestover (Silkeveien).

I år 25 ble kineserne stått tilbake av xiongnuene, men de klarte å gjenvinne kontrollen på nytt i år 73.,

Etter Han-dynastiets sammenbrudd kontrollerte xianbei- og ruanruan-stammene territoriet. I annen halvdel av 500-tallet kunne det østtyrkiske rike etablere seg for en periode i Dzungaria, men under Tang-dynastiet gjenerobret kineserne sine tapte områder (645 – 763).

Middelalderen

Etter at uigurenes storrike ble tilintetgjort av kirgiserne, flyttet på 800-tallet storparten av de nomadiske uigurstammene fra Baikalområdet og inn i Xinjiang. I Turfanbekkenet bygde de opp en egen stat, og den ble på 1100-tallet ev vasall under kara-khitanerne. Senere måtte de underkaste seg mongolene, og området ble da del av Chagatai-khanatet.

En gang etter 1250 ble uigurene muslimer.

Etter at de gamle stater gikk under, ble det de vestmongolste oiratene (dsjungarene) som kunne opprette et khanat her.

I 1944 løsrev provinsen seg under navnet Republikken Øst-Turkestan. Selvstendigheten varte kun i fem år før kommunistene i Kina igjen la under seg provinsen i 1949. Under kulturrevolusjonen ble alle moskeer stengt, og først gjenåpnet i 1979. Provinsens opprinnelige etniske grupper er i ferd med å utgjøre mindre enn halvparten av befolkningen i provinsen på grunn av stort press fra innvandring fra landets østlige provinser.

Nytiden

I 1757 ble området endegyldig innlemmet i Kina av Qingriket under Qianlong-keiseren. I første halvdel av 1800-tallet anstiftet sentralasiatiske khaner i Kokand til stadige uroligheter i områdene rundt Yarkand og Kashgar.

Etter å ha slått ned det islamske emiratet som under Jakub Bek (1864–77) hadde vunnet en forbigående uavhengighet i Tarimbekkenet, forente Qing-dynastiet Dzungaria og Tarimbekkenet til provinsen Xinjiang.

I 1876 ble Kokand erobret av den russiske general Skobelev. Tsaren oppløste Kokandkhanatet og innlemmet det i russisk Turkestan; mellom 1871 og 1881 var også Ili-området del av Det russiske rike.

Frem til Xinhai-revolusjonen i 1911 gjaldt Xinjiang som russisk innflytelsesfære.

Moderne tid

Med støtte fra Kinas nye president, Yuan Shikai, gjorde guvernør Yang Zengxin Xinjiang til et militærdiktatur. Han ble myrdet i 1928, og etter et kort mellomspill med Jing Shuren som makthaver, kom i 1933 Sheng Shicai til makten i Ürümqi. Dette var en tid da Sovjetunionen intensivt engasjerte seg for å få kontroll med området. Sheng aksepterte Sovjetunionens interesser og utviklet med deres hjelp Xinjiangs økonomi. Hans svake maktstilling og konflikten mellom Sovjetunionen og Storbritannia i i Xinjiang førte hyppig til uroligheter. På utkikk etter forbundsfeller vendte Sheng seg i 1940-årene mot Guomindang, og snudde om og ble en innbitt antikommunist.

Den 5. januar 1945 ble hans regjering styrtet. De revolusjonære proklamerte den kommunistiske «Republikken Øst-Turkestan», som hadde et territorium på ca. 10% av dagens Xinjiang. Ingen stat i hele verden anerkjente den nye republikken. Ett år etter kom nasjonalister og revolusjonære demokratiske krefter sammen og dannet en overveiende sosialistisk koalisjonsregjering.

I 1949 oppnådde de kinesiske kommunister en fredelig innlemmelse i Folkerepublikken Kina. I september 1955 ble «Det uiguriske autonome område Xinjiang» opprettet. Under Kulturrevolusjonen (1966–76) måtte Xinjiang, likesom resten av Kina, lide under den råde terror, som kostet mange menneskeliv og etterlot seg store skader. Mange kulturgoder ble ødelagt. Siden Deng Xiaopings reformer profitterer Xinjiang i stor grad på det kinesiske økonomiske oppsving, skjønt det er særlig innflyttede han-kinesere som nyter fruktene av denne veksten.

Det skjedde en oppblussing av uighurenes nasjonalisme i 1990-årene. Mange uighurer anvender fredelige midler i sin kamp for rettigheter. Radikale islamske grupper kjemper for et eget hjemland for uighurene. Separatistbevegelser er på FNs samt USAs liste over terrororganisasjoner.

Dissidenten Rebiya Kadeer har symbolisert uigurenes rettighetskamp. Hun har slått seg ned i USA.

Befolkning

Denne autonome regionen er tynt befolket. Folketallet er 19 630 000, knapt 12 pr. kvadratkilometer. En stor del av befolkningen består av tyrkiske folkegrupper og er muslimsk. Den muslimske folkegruppen uigurer utgjør alene ca. 45 % av befolkningen i provinsen, mens ca. 40 % er Hàn-kinesere. Uigurene har lenge følt seg sosialt og økonomisk marginalisert i Kina. Menneskerettighetsorganisasjoner hevder at uigurene blir utsatt for religiøs forfølgelse. 47 forskjellige etniske grupper er bosatt i Xinjiang.

Administrative enheter

Xinjiang er delt inn i 18 enheter på prefekturnivå (2 byprefekturer, 4 byer på subprefekturnivå, 7 prefekturer og 5 autonome prefekturer). Det autonome prefekturet Illi har jurisdiksjon over to andre prefekturer, Altay (阿勒泰地区) og Tacheng (塔城地区). Et større område i sør, Aksai Chin, er under kinesisk kontroll, men anses av India som okkupert område og gjør krav på det som en del av Kashmir.

Kart
# Navn Hanzi Hanyu pinyin Uigur
(kona yezik̡) 		Uigur-latin
(yengi yezik̡) 		Administrativt
sentrum 		Type
1 Altay
Underlagt Ili 		阿勒泰地区 Ālètài Dìqū ئالتاي ۋىلايىتى Altay Wilayiti Altay Prefektur
2 Bortala
(For mongolene) 		博尔塔拉蒙古
自治州 		Bó'ěrtǎlā Měnggǔ
Zìzhìzhōu 		بۆرتالا موڭغۇل ئاپتونوم ئوبلاستى Börtala Mongghul
Aptonom Oblasti 		Bole Autonomt prefektur
3 Tacheng
Underlagt Ili 		塔城地区 Tǎchéng Dìqū تارباغاتاي ۋىلايىتى Tarbaghatay Wilayiti Tacheng Prefektur
4 Karamay 克拉玛依市 Kèlāmǎyī Shì قاراماي شەھرى Qaramay Shehri Karamay Byprefektur
5 Shihezi
(Administrert av XPCC) 		石河子市 Shíhézǐ Shì شىخەنزە شەھرى Shixenze Shehri Shihezi By på subprefekturnivå
6 Changji
(For huiene) 		昌吉回族
自治州 		Chāngjí Huízú
Zìzhìzhōu 		سانجى خۇيزۇ ئاپتونوم ئوبلاستى Sanji Xuyzu
Aptonom Oblasti 		Changji Autonomt prefektur
7 Wujiaqu
(Administrert av XPCC) 		五家渠市 Wǔjiāqú Shì ئۇجاچۇ شەھرى Wujachu Shehri Wujiaqu By på subprefekturnivå
8 Ürümqi 乌鲁木齐市 Wūlǔmùqí Shì ئۈرۈمچى شەھرى Ürümchi Shehri Tianshan Byprefektur
9 Turpan 吐鲁番地区 Tǔlǔfān Dìqū تۇرپان ۋىلايىتى Turpan Wilayiti Turpan Prefektur
10 Hami 哈密地区 Hāmì Dìqū قۇمۇل ۋىلايىتى Qumul Wilayiti Hami Prefektur
11 Ili
(For kasakene) 		伊犁哈萨克
自治州 		Yīlí Hāsàkè
Zìzhìzhōu 		ئىلى قازاق ئاپتونوم ئوبلاستى Ili QazaQ
Aptonom Oblasti 		Yining Autonomt prefektur
12 Kizilsu
(For kirgisene) 		克孜勒苏柯尔克孜
自治州 		Kèzīlèsū Kē'ěrkèzī
Zìzhìzhōu 		قىزىلسۇ قىرغىز ئاپتونوم ئوبلاستى Qizilsu Qirghiz
Aptonom Oblasti 		Atux Autonomt prefektur
13 Kashgar 喀什地区 Kāshí Dìqū قەشقەر ۋىلايىتى Qeshqer Wilayiti Kashgar Prefektur
14 Tumxuk
(Administrert av XPCC) 		图木舒克市 Túmùshūkè Shì تۇمشۇق شەھرى Tumshuq Shehri Tumxuk By på subprefekturnivå
15 Aksu 阿克苏地区 Ākèsū Dìqū ئاقسۇ ۋىلايىتى Aqsu Wilayiti Aksu Prefektur
16 Aral
(Administrert av XPCC) 		阿拉尔市 Ālā'ěr Shì ئارال شەھرى Aral Shehri Aral By på subprefekturnivå
17 Hotan 和田地区 Hétián Dìqū خوتەن ۋىلايىتى Xoten Wilayiti Hotan Prefektur
18 Bayingolin
(For mongolene) 		巴音郭楞蒙古
自治州 		Bāyīnguōlèng Měnggǔ
Zìzhìzhōu 		بايىنغولىن موڭغۇل ئاپتونوم ئوبلاستى Bayingholin Mongghul
Aptonom Oblasti 		Korla Autonomt prefektur

Disse 18 enhetene er delt inn i 99 enheter på fylkesnivå (11 distrikter, 20 byfylker, 62 fylker og 6 autonome fylker. Disse er igjen delt inn i 1009 enheter på kommunenivå (299 bykommuner (towns), 582 kommuner (townships), 43 etniske kommuner (ethnic townships), 145 subdistrikter og 10 offentlige distriktskontor).

Næringsliv

Det er funnet olje i Xinjiang og det planlegges en oljeledning til Shanghai. Ellers er regionen kjent for frukt og landbruksprodukter. Det er etablert frihandelsområder for handel med Kasakhstan.

Byer i Xinjiang

Eksterne lenker

(en) Xinjiang – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Xinjiang&oldid=12529428»