William Bouguereau

William-Adolphe Bouguereau
Selvportrett fra 1886
Født		Adolphe Williams Bouguereau 30. november 1825 La Rochelle, Frankrike
Død		19. august 1905 (79 år) La Rochelle, Frankrike
Beskjeftigelse		Kunstmaler
Embete		Styreleder (Fondation Taylor, 1885–1905)
Utdannet ved		École nationale supérieure des Beaux-Arts (1846–1850) French Academy in Rome (1851–1853)
Ektefelle		Marie-Nelly Monchablon (1866–1877) Elizabeth Jane Gardner (1896–1905)
Partner(e)		Marie-Nelly Monchablon (1856–1866)
Barn		Henriette Vincens Georges Bouguereau Jeanne Bouguereau Paul Bouguereau Maurice Bouguereau
Nasjonalitet		Fransk
Gravlagt		Cimetière du Montparnasse
Medlem av		Académie des beaux-arts (1876–) Fondation Taylor
Utmerkelser		7 oppføringer Prix de Rome (1848) Prix de Rome (1850) (for: Zenobia found by Shepherds on the banks of the Araxes) Storoffiser av Æreslegionen (1903–) Ridder av Æreslegionen (1859–) Offiser av Æreslegionen (1876–) Kommandør av Æreslegionen (1881–) Kommandør av Isabella den katolskes orden
Felt		Maler, tegner
Utdannelse		École des Beaux-Arts
Elev av		François-Édouard Picot
Periode		Akademisk kunst, Pont-Aven-skolen
Signatur
William Bouguereau på Commons

William Adolphe Bouguereau, eller Adolphe-William Bouguereau (født 30. november 1825 i La Rochelle i Frankrike, død 19. august 1905 samme sted) var en fransk maler. Han anses som en mester innen akademisk klassisisme og klassisk realisme.

Bouguereau ble født hos en fattig handelsfamilie, men fikk gjennom hans onkel opplæring i religion og gresk mytologi. Bouguereau var svært fascinert av sistnevnte, og fikk etterhvert overtalt sin familie om å bli en klassisk kunstner. Bouguereaus malestil forandret seg svært lite gjennom hans kunstkarriere, og ble derfor stemplet som en tradisjonell kunstner. Men Bouguereau skapte malerier med ulike emner, fra dype mytologiske komposisjoner til mer naturlige avbildninger av fattige kvinner og barn. Han giftet seg i 1896 med kunstneren Elizabeth Jane Gardner, som tidligere var en av hans elever ved Académie Julian.

Ved Bouguereaus død i 1905 hadde han produsert over 800 oljemalerier. Han var en svært anerkjent kunstner under sin levetid, men ble fort glemt som da den abstrakte kunsten tok over hovedfokuset i kunstmiljøet. Bouguereaus svært realistiske malerstil har i ettertid blitt sterkt beundret, og kjente kunstnere som Vincent van Gogh, Andy Warhol og Salvador Dalí har nevnt Bouguereau som en storartet kunstner.

Livsbiografi

1825- 1850: Tidlig liv og utdanning

William-Adolphe Bouguereau ble født 30. november 1825 i kystbyen La Rochelle, vest i Frankrike. Hans foreldre var Theodore Bouguereau Marguerite og Marie Bonnin som var begge kjøpshandlere innenfor vin og olivenolje. Familien hadde økonomiske problemer, og måtte derfor flytte inn hos deres onkel, som var en katolsk prest. Bouguereau fikk derfor opplæring av sin onkel om klassiske og bibelske studier. Familien ønsket hovedsakelig at Bouguereau skulle følge farens yrke, og ga ham derfor opplæring innenfor handel. Bouguereau fikk lært seg latin, og var også en aktiv jakter og hesterider, noe som ga han et nært forhold til naturen. Bouguereau ble innskrevet på grunnskolen, men tilbrakte mesteparten av tiden med å tegne. I en alder av 14 ble han sendt for å studere ved en skole i Pons, som således var en svært religiøs konstitusjon. Her fikk Bouguereau opplæring i gresk mytologi, og om poetene Ovid og Virgil. Hans far ble fort overbevist om at sønnen hadde klare kunstneriske evner, og sendte han til en kunstskole i Bordeaux, hvor Bouguereau vant blant annet første prisen for en figurtegning. For å tjene inn ekstra penger designet Bouguereau glassbeholdere for syltetøy og jordbær.

«Søskenkjærlighet» (1851)

Gjennom hans onkel fikk Bouguereau flere kommisjoner til å male portretter av menighetsbarn. Inntektene han fikk fra arbeidet, pluss et anbefalingsbrev fra Alaux, gjorde at Bouguereau dro til Paris og begynne på kunstskolen École des Beaux-Arts. For å forsterke hans tegneferdigheter, deltok Bouguereau i mange anatomiske disseksjoner, samtidig som han studerte kultur og arkeologi. Han skrev seg inn i et studio av François-Edouard Picot, hvor han studerte malerier i den akademiske stilen, en sjanger han hadde hovedfokuset på. Under denne tiden ble bogero beskrevet som "overfylt med entusiasme". Han studerte malerkunsten opptil tyve timer i døgnet og fikk sjelden tid til spising og sosialisering. Bouro lagde derfor svært mange malerier i den fasen, og rundt 1850-tallet var Bugeros malerferdigheter så godt som ferdig utviklet. Den akademiske stilen var blant de høyeste priviligerte malerstilene for historiske og mytologiske emner, og Bouguereau vant i 1850 en prestisjefylt pris for hans verk. Bouguereau ble utdelt Prix de Rome stipendet, noe som ga han økonomisk støtte, men også anerkjennelse innenfor kunstmiljøet. Bouguereau dro til Roma dette året. Sammen med formelle undervisningstimer, fikk han også studert renessanse kunsterne og deres mesterverk. Spesielt gjorde freskomaleren Rafael et stort inntrykk på Bouguereau. Han fikk også større kunnskap om gresk, etruskisk, og romerske antikviteter og klassiske litteraturverker. Besøket i Italia gjorde et langvarende inntrykk for Bouguereau.

1850 - 1870: Tidlig kunstkarriere

I 1856 giftet Bouguereau seg med Marie-Nelly Monchablon og sammen fikk de fem barn. Gjennom hans kone fikk fikk Bouguereau etablert sterke forbindelser med ulike kunsthandlere gjennom tiåret, kanskje mest kjent med Paul Durand-Ruel, som dannet mye av grunnlaget for impresjonismens suksess. Bouguereau møtte senere Hugues Merle, som forøvrig malte svært likt Bouguereau. Sammen arbeidet de for å få verkene sine inn på Parissalongen, som hadde årlige utstillinger. Bildene av Bouguereau fikk god kritikk og utstillingene trakk over 300,000 besøkende. Bouguereau anerkjennelse nådde Storbritannia, og som et resultat av hans økende fortjeneste, fikk Bouguereau kjøpt et stort hus med et atelier i Montparnasse.

Bouguereau sine malerier ble under denne perioden kategoriseres fullstendig innenfor den tradisjonelle akademiske stilen, og han blir sett på som en pioner for denne sjangeren. En av datidens kunstkritiker skrev følgende om Bouguereau: « M. Bouguereau har naturlige instinkter og kunnskaper om kunturer. Fasinasjonen over menneskekroppen opptar han, og tatt i betraktning at resultatet som, i denne sjangeren, var inspirert av det mytologiske og malerne fra renessansen, kan man bare gratulere Bouguereau i hans forsøk på å følge fotsporene etter Rafael. Også han (Rafael) var svært inspirert av det mytologiske, og ingen har anklaget han for å ikke være original». Rafael var en av Bouguereaus største inspirasjonskilder, og tok sammenlikningen som et stort kompliment. Bouguereau hadde selv laget sine egne versjoner av Rafael sine verk, blant annet maleriet The Triumph of Galatea. Majoriteten av Bouguereaus malerier omhandler derimot mer klassiske komposisjoner, slik som kvinner og jentebarn satt i en mytologisk sammenheng og komposisjon.

«The Birth of Venus» (1879). Bildet viser gudinnen Venus. Maleriet er ett av mange verk der Bouguereau avbildet gudinner og guder fra gresk mytologi.

Mens Bouguereau tok for seg mange viktige historiske og religiøse temaer, begynte nå publikums smak gradvis å forandre seg utover 1860-tallet. Bouguereaus malerier viser derfor en transformasjon, der han begynner å bruke dypere farger og ett mer bekymringsfull trekk over motivene. Bildene fikk derfor et preg av melankoli over seg, noe som relativt ble tatt godt imot i kunstmiljøet. Samtidig tok Bouguereau også opp flere mytologiske motiver, der han malte gudinner og guder i en muse-lignende komposisjon (se høyre bilde). I ettertid kan man sterk påstå at det var bilder innenfor denne stilen som ga Bouguereau global anerkjenelse, og maleriene «The Birth of Venus» og «The Wave» står som de to av de mest ettersøkte innenfor Bouguereaus klassisme. Men ikke alle i kunstmiljøet var imponert av Bouguereau. Han møtte ofte stor motstand for sine komplette nakenbilder, og enkelte ganger ble verkene fysisk angrepet i protest. Noen kunstkritikere så på Bouguereau som en skandalekunstner, som var kun ute etter å provosere.

1870 - 1890: Senere kunstkarriere

Under den franske-prøyssiske krigen i 1870-årene dro Bouguereau til England, sammen med sin familie. Bouguereau var villig til å delta i militærtjenesten og kjempe ved barrikadene, men ble fritatt på grunn av hans alder. Da krigen var over reiste de tilbake til Paris, hvor Bouguereau begynte å undervise tegnekunst på Académie Julian. I 1876 ble han medlem av Æreslegionen og fikk et livsvarig medlemskap ved Institut de France, etter hele 12 avslåtte søknader. Året etter ble derimot ett tragisk år: Bouguereaus kone Marie og deres sønn Maurice døde. Som et resultat av de tragiske bortgangene, begynte Bouguereau å krydre opp motivene i maleriene hans, og han malte mange av hans mest ambisiøse og eksplosive malerier under denne perioden. Bouguereau giftet seg på nytt i 1896 med favoritt eleven hans Elizabeth Jane Gardner, som også var en selverklært kunstner. Elizabeths mor og datter protesterte, men paret hadde allerede hemmelig forlovet seg i 1879. Først 17 år senere fikk de faktisk giftet seg, ettersom Elizabeths mor gikk bort det året. Samtidig var Bouguereau nå en fulltid maler, og dedikerte nesten all sin tid til malerkunsten.

«Nøttesamlerne» (1882). Dette maleriet er ett eksempel der Bouguereau utelukker fremstillingen av det guddommelige preget, og sikter mer på naturlige forhold mellom mennesker.

I 1881 dekorerte Bouguereau kapellet av Jomfru Maria i kirken St. Vincent de Paul i Paris, en ordre som skulle ta åtte år å fullføre. Verket består av åtte store lerreter med ulike motiver av livet til Jesus. Bouguereau malte ikke bare bilder med religiøse eller mytologiske motiver. Mange av hans verk fra 1860-tallet fremstiller kun søskenbarn og mødre, og bærer ikke med seg det overnaturlige eller guddommelige over seg. Bildene viser ofte barn ute i naturen, med en mer rolig og naturlig komposisjon. Dette var i kontrast med de mytologiske bildene, hvor motivene var eksploderende og overdramatisert.

Bouguereau fikk ofte mange oppdrag til å dekorere private hus, offentlige bygninger og kirker. Han var også en suksessfull portrettmaler, og mange av hans portrettmalerier ble forespurt og kjøpt opp av rike kunsthandlere for privat eiendel. Bouguereau brukte ofte hans profil som kunstner til å åpne ulike gallerier og akademier, blant annet Académie française. Ved akademiet underviste Bouguereau for flere tusener av studenter, både kvinner og menn, fra hele verden. Mange stadfestet deres egen kunstkarriere, blant annet Henri Matisse, som er en svært ettersøkt kunstner.

1890 - 1905: Siste leveår

Bouguereau malte svært effektivt frem til sin død, samtidig som hans anerkjenelse stadig ble større. Mot slutten av hans liv skildret Bouguereau hans dedikasjon til kunst: «Jeg er alltid full av glede når jeg går til studiet mitt; mot kvelden, når jeg uunngåelig blir nødt til å bli stoppe å male på grunn av mørket, kan jeg knapt vente til morgen kommer... Dersom jeg ikke kan få male er jeg ingenting». Før han døde av en hjertesykdom den 19. august 1905 i hans hjemby, hadde Bouguereau malt godt over 800 malerier. De fleste av dem ble kjøpt av ulike kunsthandlere og plassert i kunstgallerier verden rundt.

Malerstil og anerkjenelse

Fotografi av Bouguereau i hans atelier.

I sin tid var Bouguereau bredt betraktet som den beste maleren innenfor det akademiske kunstmiljøet. Dette til tross for økende motstand fra avant-gardistene, som fra 1900-tallet ble den vanligste malerstilen. Hans malerier fikk best kritikk i Frankrike, Belgia, Nederland, Spania og USA, og hans malerier ble solgt for flere millioner dollar, også rett etter hans død. Men fra 1920-tallet fikk Bouguereaus verk mindre og mindre anerkjenelse, og han ble ofte ekskludert bort fra historiebøkene. Forklaringen på dette kan ligge i at den impresjonistiske-sjangeren, som møtte svært stor motstand til å begynne med, fikk nå bedre kritikk. Samtidig tok den abstrakte kunsten, slik som kubisme og surrealisme, hovedfokuset vekk fra det realistiske. Og som et resultat ble de klassiske verkene skygget vekk for det nonfigurative, som på mange måter var motsatt av Bouguereaus verk.

Bouguereaus realistiske malerstil kan katgoriseres som svært tradisjonell, og til hvert hovedverk lagde han flere skissetegninger for å perfeksjonere figurene og fargene i bildet. Hans arbeid av hud, hender og føtter ble spesielt beundret, samtidig som han fikk oppmerksomhet for å ofte inkludere en viss mystikk og uskyldighet i subjektene.

Bouguereaus rykte og popularitet har etter hans død opplevd oppturer og nedturer. Da den abstrakte kunsten var på sitt høydepunkt i mellomkrigstiden ble hans malerier, sammen med Albert Bierstadt og Frederic Church, sett på som altfor realistiske. Og mange av hans verk ble derfor totalt ignorert av kunstmiljøet. Men da pop-kunst revolusjonen kom på 1960-tallet fikk Bouguereau tilbake noe av ryktet sitt. Andy Warhol eide selv ett av hans malerier, og Salvador Dalí kalte Bouguereau et geni. Kunstnettsiden Art Renewal Center har Bouguereau som deres hovedattraksjon, og er kjent for å fremheve hans verk. Nettsiden rangerer Bouguereau som en av kunsthistoriens største oljemalere noensinne. Bouguereau har hatt flere malerier ved Christie's årlige auksjonshus, og enkelte malerier har nådd flere titalls millioner. Hans dyreste maleri solgt ved en offentlig auksjon er «Charity» solgt for USD 3.5 millioner i år 2000.

Billedgalleri

• 
  Dawn, (1881)
• 
  A Childhood Idyll, (1900)
• 
  Breton Brother and Sister , (1871)
• 
  Nymphs and Satyr , (1873)
• 
  The Flagellation of Our Lord Jesus Christ , (1880)
• 
  Girl with Shell, (1885)
• 
  The First Mourning, (1888)
• 
  Invation , (1893)
• 
  Compassion, (1897)
• 
  The Youth of Bacchus, (1897)
• 
  Young Girl Crocheting, (1889)
• 
  Dante And Virgil In Hell, (1850)
• 
  Young Gypsies, (1879)
• 
  The Broken Pitcher, (1891)
• 
  Homer and his Guide , (1874)
• 
  Portrait of Gabrielle Cot , (1890)

Litteraturhenvisninger

• Fronia E. Wissman, Bouguereau, Pomegranate Artbooks, Rohnert Park, CA, 1996, ISBN 0-87654-582-7
• Albert Boime: The Academy and French Painting in the Nineteenth Century (London, 1971).
• Aleska Celebonovic: Peinture kitsch ou réalisme bourgeois, l'art pompier dans le monde. Paris: Seghers, 1974.
• Art Pompier: Anti-Impressionism. New York: The Emily Lowe Gallery, Hofstra University, 1974.
• Mario Amaya (Forward), Robert Isaacson (catalogue and selection): William Adolphe Bouguereau. New York: New York Cultural Center, 1974.
• John Russell: Art: Cultural Center Honors Bouguereau. In New York Times, 1974.
• James Harding: Les peintres pompiers. Paris: Flammarion, 1980.
• "The Bouguereau Market". The Art newsletter. January 6, 1981. pp. 6–8.

Eksterne lenker

• Biography of William Bouguereau
• Billedgalleri (over 200 verker i høy oppløsning)
• William Bouguereau
• 288 works by William-Adolphe Bouguereau (www.bouguereau.org)
• Bouguereau Gallery at MuseumSyndicate
• Getty Research Institute Bouguereau material, including letters
• The Academic Tradition Personified (Rehs Galleries, Inc. exhibition)
• Ibiblio.org, Bouguereau Web Museum
• Catalog of Bouguereau works

(en) William Bouguereau – galleri av bilder, video eller lyd på Commons