M-kopper
 | Aktuell artikkel: Denne artikkelen omhandler en aktuell hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at hyppige redigeringer kan forekomme. |
| M-kopper | |||
|---|---|---|---|
 Apekopper-utslett på en fire år gammel jente Foto: Centers for Disease Control and Prevention | |||
| Område(r) | Infeksjonsmedisin | ||
| Symptom(er) | Vannblemme, feber,[1] hodepine,[1] myalgi, sår hals, lymfeknutesvulst, kløe | ||
| Smittemåte | Luftsmitte, kontaktsmitte, dråpesmitte, overflatesmitte | ||
| Inkubasjonstid | 4 dager–20 dager | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | B04 | ||
| ICD-9-kode | 059.01 | ||
| ICPC-2 | A76 | ||
| eMedicine | 1134714 | ||
| MeSH | D045908 | ||
M-kopper, også kalt mpox eller apekopper,[2] er en infeksjonssykdom forårsaket av apekoppviruset som kan forekomme hos visse dyr, inkludert mennesker.[3] Pasienter med m-kopper har oftest hovne lymfeknuter. Dette skiller m-kopper fra vanlige kopper. Symptomene begynner med feber, hodepine, muskelsmerter, hovne lymfeknuter og tretthetsfølelse.[4] Dette etterfølges av et utslett som det dannes blemmer og skorper over.[3] Tiden fra eksponering til de første symptomene er rundt 10 dager.[3] Varigheten av symptomene er vanligvis to til fire uker.[3] Sykdommen kan ligne på vannkopper.[5]
Spredning
[rediger | rediger kilde]Sykdommen kan spres fra håndtering av bushmeat, et dyrebitt, kroppsvæsker, forurensede gjenstander, eller nærkontakt med en infisert person, på samme måte som andre former for kopper.[6] Viruset antas å normalt sirkulere blant visse gnagere i Afrika.[6] Diagnose kan bekreftes ved å teste en lesjon for virusets DNA.[7]
Vaksine
[rediger | rediger kilde]Det finnes ingen spesifikke behandlinger,[8] men vaksinen mot andre varianter av kopper kan forhindre en infeksjon med 85 % effektivitet.[8] I 2019 ble en apekoppvaksine godkjent i USA.[9] Cidofovir eller brincidofovir kan være nyttige.[8] I Afrika er risikoen for død så høy som 10 % hvis sykdommen ikke behandles.[4]
Oppdagelse
[rediger | rediger kilde]Sykdommen forekommer oftest i Sentral- og Vest-Afrika, og ble først identifisert i 1958 blant laboratorieaper.[10] Sykdommen ser ut til å kunne smitte de fleste primater, heriblant menneske, sjimpanse, orangutan og flere dyreaper. De første tilfellene hos mennesker ble oppdaget i 1970 i Zaire.[10] Et utbrudd i USA i 2003 ble sporet til en dyrebutikk hvor det ble solgt gnagere importert fra Ghana.[11] Det første større utbruddet av apekopper utenfor Afrika skjedde i Storbritannia i mai 2022,[11] og i løpet av kort tid bekreftet Verdens helseorganisasjon (WHO) over 80 tilfeller i minst 12 land.[12]
Etter et utbrudd under koronapandemien i 2022 bestemte WHO seg for å endre det engelske navnet monkey pox («apekopper») til forkortelsen mpox fordi navnet ble ansett som belastende.[2] På tross av at sykdommen har vært sett på som knyttet spesifikt til primater, tyder utbredelsen på at at enkelet arter av tropiske ekorn fungerer som smittebærer for viruset.[13]
Internasjonalt omfang
[rediger | rediger kilde]I august 2024 erklærte Verdens helseorganisasjon at mpox er en «folkehelsekrise av internasjonalt omfang».[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Jezek Z; Szczeniowski M; Paluku KM; Mutombo M (1. august 1987). «Human monkeypox: clinical features of 282 patients». The Journal of Infectious Diseases. 156 (2): 293-298. JSTOR 30136156. PMID 3036967. doi:10.1093/INFDIS/156.2.293. Wikidata Q34684611.
- ^ a b «WHO endrer apekopper til mpox». Adressa/NTB (norsk). 28. november 2022. Besøkt 1. desember 2022.
- ^ a b c d «About Monkeypox | Monkeypox | Poxvirus | CDC». www.cdc.gov (engelsk). 22. november 2021. Besøkt 19. mai 2022.
- ^ a b «Signs and Symptoms | Monkeypox | Poxvirus | CDC». www.cdc.gov (engelsk). 16. juli 2021. Besøkt 19. mai 2022.
- ^ Henriksen, Tobias Kvalvik (19. mai 2022). «Apekopper påvist i Sverige: – Må regne med at det kommer tilfeller i Norge». NRK. Besøkt 19. mai 2022.
- ^ a b «Transmission | Monkeypox | Poxvirus | CDC». www.cdc.gov (engelsk). 16. juli 2021. Besøkt 19. mai 2022.
- ^ «Monkeypox in the United States | Monkeypox | Poxvirus | CDC». www.cdc.gov (engelsk). 19. november 2021. Besøkt 19. mai 2022.
- ^ a b c «Treatment | Monkeypox | Poxvirus | CDC». www.cdc.gov (engelsk). 18. juli 2021. Besøkt 19. mai 2022.
- ^ Commissioner, Office of the (24. mars 2020). «FDA approves first live, non-replicating vaccine to prevent smallpox and monkeypox». FDA (engelsk). Besøkt 19. mai 2022.
- ^ a b «Monkeypox | Poxvirus | CDC». www.cdc.gov (engelsk). 17. november 2021. Besøkt 19. mai 2022.
- ^ a b Doucleff, Michaeleen (18. mai 2022). «Rare monkeypox outbreak in U.K., Europe and U.S.: What is it and should we worry?». NPR (engelsk). Besøkt 19. mai 2022.
- ^ «Monkeypox: 80 cases confirmed in 12 countries». BBC News (engelsk). 21. mai 2022. Besøkt 21. mai 2022.
- ^ Curaudeau & al. (2023). «Identifying the Most Probable Mammal Reservoir Hosts for Monkeypox Virus Based on Ecological Niche Comparisons». 15 (3): 727. Besøkt 15. august 2024.
- ^ Wikan, Vilde Skorpen (14. august 2024). «Mpox er en «folkehelsekrise av internasjonalt omfang», ifølge WHO». NRK. Besøkt 14. august 2024.
