Bruker:Etnoerik/sandkasse
![]() | |||
Stasjonsnummer | 0810.000 | ||
---|---|---|---|
Sted | Åndalsnes | ||
Kommune | Rauma | ||
Distanse | 457,28 km | ||
Høyde | 4,2 moh. | ||
Arkitekt | Gudmund Hoel og Arvid Sundby | ||
Eier | Bane NOR | ||
Operatør(er) | SJ Norge | ||
Åpnet | 30. november 1924 | ||
Tjenester | |||
Linje(r) | Raumabanen | ||
Rute(r) | R65 | ||
Åndalsnes stasjon er Raumabanens endestasjon, 114,2 kilometer fra Dombås stasjon, og åpnet da Raumabanen sto ferdig i 1924
Stasjonen ligger i Åndalsnes i Rauma kommune.
Trafikk
Åndalsnes er utgangspunkt for regiontogene til Dombås, hvor togene korresponderer med Dovrebanens tog til Oslo og Trondheim.
Fra Åndalsnes går regelmessige turisttog til Bjorli.
I 2011 reiste om lag 90000 passasjerer til og fra Åndalsnes. [1]
Betjening
Åndalsnes er fast betjent med togekspeditører Billettsalget i NSB-regi ble i forbindelse med oppussingen i 2008 overtatt av Narvesen.
Stasjonsbygningen
Stasjonsbygningen er oppført i 1924 og ble tegnet av Norges Statsbaners arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Arvid Sundby. Bygningen var oppført i teglmur og betong, dekket med puss. Taket var valmet og tekt med kobberplater.
I første etasje var togekspedisjon, billettsalg og godsekspedisjon, senere også velferdsrom. I andre etasje var det leilighet og tre overnattingsrom.
Utbygd i 1965
I 1965 ble stasjonen ominnredet og utbygd da Norsk Spisevognselskap oppførte et større tilbygg med trafikkhall, restaurant og toaletter, tegnet av arkitekt Knut P. Bugge fra Molde. Tilbygget var en stolpekonstruksjon i tre med glassfelter mellom stolpene, og fasadeplater av asbestsement. Taket var flatt og tekt med papp.
NSB overtok senere driften av tilbygget som ble revet i 2008 da stasjonen ble restaurert tilbake til sitt originale utseende.
Godstrafikk
Åndalsnes hadde flere sidespor, bl.a. til Norske Meieriers Salgssentral,
Havneterminal
Stasjonen er utstyrt med en havneterminal som eies av Rauma kommune. På havna ble et større godshus oppført i 1962, tegnet av Arvid Sundby. Dette ble revet tidlig på 2000-tallet.
Kulturminne
Offentlige bygningers historikk, tilstand og kulturhistoriske verdi ble vurdert i den landsomfattende SEFRAK-registreringen fra 1978 til 1981. For jernbanens del ble registreringen foretatt av NSB Arkitektkontor, og banebygningene ble omtalt i delrapporter for hvert distrikt. Rapportene dannet grunnlaget for den første verneplanen for NSB-bygninger som ble påbegynt i 1992 og sluttført med Verneplan for jernbanebygninger i 1993.[2]
Åndalsnes lokstall ble foreslått vernet grunnet dens sterke klassisistiske stil og nære stilmessige tilknytning til stasjonsbygningen. Den var også svært autentisk og lite endret siden banens åpning.
Stasjonsmestre
- 1924–1931: Henrik Eidemar Torgersen (f. 1881)
- 1931–1944: Thore Thoresen (f. 1883)
- 1945–1949: Einar Thoralf Larsen (f. 1892)
- 1949–1958: Henrik Tangen (f. 1893)
- 1958–1964: Vilhelm August Tangnes (f. 1899)
- 1964–1978: Jens Arne Bjølgerud (f. 1913)
- 1978–1983: Oddvar Jarle Galaaen (f. 1921)
- 1983–1990: Magne Erling Bull (f. 1936)
- 1991-?: Gunnar Stenseth (f. 1955)[3]
Forrige stasjon | ![]() |
Neste stasjon | ||
---|---|---|---|---|
Endestasjon | Raumabanen | nedlagt: Romsdalshorn
| ||
Regionaltrafikk | ||||
Endestasjon | R65 | Åndalsnes - Dombås |
Referanser
- ^ Jernbaneverket (2012). Stasjonsstrukturprosjektet. Dovrebanen (søndre del og Raumabanen}. Oslo: Jernbaneverket. s. 7.
- ^ https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/155059
- ^ Raumabana. [Åndalsnes]: Biblioteket. 1994. s. 41-42. ISBN 8291317011.
Litteratur
- Stortinget (1908). Stortingstidende. Forhandlinger i Stortinget. Efterm. 9. juli. Ang. nye jernbaneanlæg - Raumabanen. Kristiania: Stortinget. s. 2875-2883.
- Arbeidsdepartementet (1912). St.prp. nr. 126 (1912). Om plan for Raumabanen m.v. Kristiania: Stortinget.
- Arbeidsdepartementet (1915). St.prp. nr. 105 (1915). Om plan med overslag for Raumabanen m.v. Kristiania: Stortinget.
- O. Høgslund (1924). Raumabanen. Utgitt til banens åpning den 29. november 1924. Kristiania: Norges Statsbaner.
- Norges Statsbaner (1957). Tjenesteskrift utgitt av Norges Statsbaner, trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. (PDF). Oslo: Hovedstyret. s. 13.
- Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo: Norges Statsbaner.
- Aasmund Dahl, red. (1988). Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo: NSB Arkitektkontoret. s. 74–87.
- NSB og Riksantikvaren (1993). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger (oppdatert mars 1993). Oslo: NSB/Riksantikvaren. s. 43.
- Andreas Normann (1994). Raumabana. Åndalsnes: Rauma kulturstyre. ISBN 82-91317-01-1.
- Norsk Reiseinformasjon, red. (1997). Rutebok for Norge (PDF). Oslo: Norsk Reiseinformasjon. s. 567.
- Jernbaneverket (2003). Handlingsplan for Jernbaneverket - oppfølging av St.mld. nr. 46, Nasjonal Transportplan 2002-2011. Oslo: Jernbaneverket. s. 13.
- Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. 1. Oslo: Jernbaneverket. s. 56-57.
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 94–97. ISBN 82-90286-28-7.
- Jernbaneverket (2012). Stasjonsstrukturprosjektet. Dovrebanen (søndre del og Raumabanen}. Oslo: Jernbaneverket. s. 7.
- Lesja kommune (2019). Tematisk kommuneplan for kulturminne i Lesja kommune. Lesja: Lesja kommune. s. 20-28.
Eksterne lenker
- (no) Bane NORs informasjonsside om Etnoerik/sandkasse
- (no) Etnoerik/sandkasse i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Raumabanen
- «Network Statement Bane NOR». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017.
- (no) «Etnoerik/sandkasse». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.