Hopp til innhold

Gulen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Bjoertvedt (diskusjon | bidrag)
Historie: før 1800
SOA (diskusjon | bidrag)
Linje 115: Linje 115:


Hele Barvågen på vestsiden av Byrknesøya sørvest for Byrknes er regulert av kommunen til spesialområde bevaring.
Hele Barvågen på vestsiden av Byrknesøya sørvest for Byrknes er regulert av kommunen til spesialområde bevaring.

I Gulen er det gjort flere betydelige arkeologiske funn, bl.a. steinalderboplasser (Floli, Berge og Blidensol), gravrøyser fra bronsealderen (branngraver) og en rekke funn fra yngre jernalder. Gulating.

I Eivindvik står to store steinkors som trolig er oppført i forbindelse med kristendommens innføring eller muligens vigslet til det gamle tingsted. Sellevåg Treskofabrikk med maskiner og egen kraftturbin er foreslått vernet av Riksantikvaren. Den trondhjemske Postvei går gjennom kommunen. Poståpneriet i Halsvik som åpnet 1887 er i dag utstilt i det nye postmuseet på Maihaugen på Lillehammer. Gulen kirke. Døpefont i stein fra ca. år 1000. På Verkland er reist en bauta til minne om Henrik Wergeland hvis familie kom herfra.


===Kommunevåpen===
===Kommunevåpen===

Sideversjonen fra 2. nov. 2010 kl. 00:03

For bilfergen, se MF «Gulen»
Gulen

Våpen

Kart over Gulen

LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
Statuskommune
InnbyggernavnGuling
Adm. senterEivindvik
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

utdatert
utdatert
utdatert
Befolkning2 406 (2007)
Bef.tetthet3,87 innb./km²
Antall husholdninger990
Kommunenr.1411
MålformNynorsk
Nynorskandel99,3 % (2016)
NettsideNettside
Politikk
OrdførerTrude Brosvik (KrF) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Gulen
Kart
Gulen
61°01′27″N 5°07′10″Ø

b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Gulen er en kommune i Sogn og Fjordane. Kommunegrensene i nord går i Sognefjorden mot Solund lengst vest, via Hyllestad og Høyanger lengst øst. Sør for Sognefjorden grenser kommunen mot Høyanger i øst og Masfjorden i sørøst. I sør går grensene i Fensfjorden mot Lindås, Austrheim og Fedje.

Kommunen består av 1 500 øyer, holmer og skjær i tillegg til fastlandet. Administrasjonssenteret er Eivindvik som også er en av fire skolekretser. De andre tre er Brekke, Dalsøyra og Byrknes (Byrknesøya).

Gulatinget, en av de viktigste institusjonene fra eldre norsk historie, ligger i Gulen.

Geografi

Se også Gulens geografi

Gulen består av 1 500 øyer, holmer, skjær og mange små kryssende dalfører på fastlandet. Kommunen omfatter dels småkupert strandflate, dels brattere arealer og fjell innenfor.

Kommunen er avgrenset av Sognefjorden i nord, Nordsjøen i vest, Fensfjorden i sør og fjellene i Stølsheimen i øst. Det høyeste punktet er Svadfjell 878 m.o.h. De største øyene er Sandøya, Hisarøya, Byrknesøya, Mjømna og Hille. Det er fem lengre fjorder i kommunen. Risnefjorden (arm av Sognefjorden), Gulafjorden som deler seg i Nordgulfjorden, Austgulfjorden og Eidsfjorden.

Gulens geologi er ensformig, hele kommunen består av omlag 1,5 milliarder år gammel, proterozoisk gneis i grunnfjellskjoldet. Området ble berørt under den kaledonske fjellkjedefoldingen men ligger like utenfor den egentlige Kaledonske fjellkjeden. Det er et gneisbrudd på Halsvik i sør som utnyttes kommersielt av Halsvik Aggregates AS i Sløvåg. Gneisen går for det meste til eksport til Europa. Gneis herfra har også vært levert til Ormen Lange-prosjektet.

Arealfordeling

  • Dyrkbar mark 4 %
  • Skog 19 %
  • Vann 3 %
  • Annet 74 %

Samfunn

Befolkningen har gått jevnt nedover siden siste kommunesammenslåing og fordeler seg ganske jevnt i de fire skolekretsene; Brekke, Byrknes, Dalsøyra og Eivindvik. Alle skolekretsene har egen barneskole og ungdomsskole. I kommunesenteret Eivindvik finner man blant annet Gulen sjukeheim, trygdekontor, lege, tannlege og lensmann.

De største (og eneste) tettstedene i kommunen er Byrknes og Eivindvik. Andre viktige steder er Brekke, Eidsbotn og Dalsøyra.

Politikk

Se: Liste over ordførere i Gulen.

Tradisjonelt har mellompartiene stått sterkt i Gulen. Kommunestyret for 2007–2011 består av 21 representanter, fordelt på Senterpartiet (6), Kristelig folkeparti (5), Høyre (4), Arbeiderpartiet (3), og Venstre (3). Ordfører er Trude Brosvik (Krf).

Samferdsel

Stamveien E39 går gjennom kommunen og er hovedferdselsåre sammen med fylkesvei 57. Det finnes tre ferjesamband, Leirvåg-Sløvåg-Skipavik, Rutledal-Ryskjedalsvika-Krakhella-Losna og Oppedal-Lavik.

Næringsliv

Gulen har historisk sett vært en landbruks- og fiskerikommune. Disse næringene er fortsatt viktige med ca. 170 gårdsbruk i aktiv drift. De senere årene har dessuten havbruk blitt stadig viktigere og Gulen er den største havbrukskommunen i Sogn og Fjordane med 20 laksekonsesjoner i drift. Det er også flere anlegg for fiskeforedling.

Sløvåg-området sør i kommunen er utpekt som et av satsningsområdene for ny industri i Sogn og Fjordane. Området har hatt kraftig vekst de siste årene med sin sentral beliggenhet i forhold til oljeindustrien på Mongstad. De første som etablerte seg i området var Wergeland-konsernet med sin sementvareproduksjon i 1987 og behandlingsanlegg for oljeholdig avfall i 1992. I 1994 startet de et av Nord-Europas største steinknuserverk på området (Halsvik Aggregates). Andre bedrifter som er etablert er bl.a. Baker Oil Tools, Johnny Birkeland Transport og Vest Tank. Det er også et lagringsanlegg for lavradioaktivt avfall under bygging i området. Området kom i søkelyset i mai 2007 da en eksplosjonsulykke fant sted på Vest Tank sitt anlegg. De miljømessige konsekvensene av ulykken har vært store.

Resten av kommunen er preget av mange små virksomheter.

drift. De senere årene har dessuten havbruk blitt stadig viktigere og Gulen er den største havbrukskommunen i Sogn og Fjordane med 20 laksekonsesjoner i drift. Det er også flere anlegg for fiskeforedling.

Sløvåg-området sør i kommunen er utpekt som et av satsningsområdene for ny industri i Sogn og Fjordane. Området har hatt kraftig vekst de siste årene med sin sentral beliggenhet i forhold til oljeindustrien på Mongstad. De første som etablerte seg i området var Wergeland-konsernet med sin sementvareproduksjon i 1987 og behandlingsanlegg for oljeholdig avfall i 1992. I 1994 startet de et av Nord-Europas største steinknuserverk på området (Halsvik Aggregates). Andre bedrifter som er etablert er bl.a. Baker Oil Tools, Johnny Birkeland Transport og Vest Tank. Det er også et lagringsanlegg for lavradioaktivt avfall under bygging i området. Området kom i søkelyset i mai 2007 da en eksplosjonsulykke fant sted på Vest Tank sitt anlegg. De miljømessige konsekvensene av ulykken har vært store.

Resten av kommunen er preget av mange små virksomheter.

Historie

Gulen er åsted for Gulatinget, som også er kommunens tusenårssted. Her samlet høvdinger og storbønder fra hele Vestlandet seg for å avgjøre rettstvister og hylle norkse arvekonger. Tingområdet gikk på det meste fra Agder til Sunnmøre. Stedet lå strategisk til nærme både Hordaland, Nordfjord og Sunnmøre, og ikke minst Sogn innerst i Sognefjorden. Tinget er svært gammelt, det var forbilde for det islandske Alltinget da det ble opprettet i 930.

Kirkebygg ble trolig tidlig reist her fordi det var tingsted. Den eldste kirken i Eivindvik skal ha vært en stavkirke, nevnt i skriftlige kilder fra 1327. Samtidig har dagens kirkesogn en lokal døpefont fra 1100-tallet. Den ble revet på 1500-tallet og mot slutten av århundret ble det bygget en laftet tømmerkirke. Den var i privat eie fra 1720-tallet til 1862 da enken etter presten Daae solgte den tilbake til menigheten. Den 15. juni i 1863 ble kirken solgt på tvangsauksjon og inventaret ble spredt i prestegjeldet - og nye Gulen kirke ble reist.

1800-tallet

Gulen kommune ble gjennom formannskapslovene opprettet i 1837 som Evenvik formannskapsdistrikt, senere Evenvik kommune. 1. juli 1890 ble kommunens navn endret til Gulen.

Kommunen fikk egen sparebank i 1885 ved etableringen av Gulen Sparebank. På 1800-tallet var det vanskelig å klare seg på bare fiske elelr gårdsdrift, og fiskerbonden opsptod som begrep og overlevelsesstrategi. Den vanlige var at kona drev gården mens mannen drev fiske, en arbeidsdeling som også grep om seg langs kysten nordover landet.

I 1850 ble Brekke, med 898 innbyggere, skilt ut som egen kommune. Evenvik hadde etter dette 3 944 innbyggere. I 1858 ble Sulen (Solund), som da het Utvær, skilt ut fra Gulen som selvstendig kommune.[3] Innbyggertallet var nå 3 018. Navnet på kommunen ble endret fra Evenvik til Gulen i 1890.[4]

1. januar 1964 ble øya Losna med 40 innbyggere overført til Solund kommune, samtidig med at Brekke igjen ble en del av Gulen kommune.[5] 1. januar 1964, etter endringene, bodde det 3.250 personer i Gulen kommune.


Folketallsutvikling

Folketallsutvikling for nåværende Gulen kommune fra 1920 til i dag:

1.12.1920[6] 1.12.1930[7] 3.12.1946[7] 1.1.1951[8][9] 1.1.1961[8][9] 1.1.1971[8] 1.1.1981[8] 1.1.1991[8] 1.1.2001[8] 1.1.2010[8]
4080a 3888a 3822a 3755a 3375a 2844 2734 2585 2473 2302
a Tallet omfattar øya Losna, som var del av gamle Gulen kommune, men ved kommunesamanslåingen i 1964 ble en del av Solund kommune. Denne øya hadde da 40 innbyggere.
Gulating har fått sitt moderne minnesmerke i Eivindvik. Her ved utløpet av Sognefjorden, var en sentral møteplass for hele Vestlandet, der Gulatingsloven gjaldt.

Kultur

Byrknesøya ved Barvågen ligger Gulen Fiskarbondemuseum, et museum som siden 1998 viser livsmiljøet og yrkeskulturen til fiskerbøndene - kystboende som livnærte seg av fiske og gårdsdrift. Denne 100 år lange overlevelsesstrategien hvilte på en arbeidsdeling der mannen fisket og kvinnen hadde ansvar for gårdsdriften. Derfor er «fiskarbonde» en benevnelse som omfatter både mannen som var fisker og konen som var bonde.

Hele Barvågen på vestsiden av Byrknesøya sørvest for Byrknes er regulert av kommunen til spesialområde bevaring.

I Gulen er det gjort flere betydelige arkeologiske funn, bl.a. steinalderboplasser (Floli, Berge og Blidensol), gravrøyser fra bronsealderen (branngraver) og en rekke funn fra yngre jernalder. Gulating.

I Eivindvik står to store steinkors som trolig er oppført i forbindelse med kristendommens innføring eller muligens vigslet til det gamle tingsted. Sellevåg Treskofabrikk med maskiner og egen kraftturbin er foreslått vernet av Riksantikvaren. Den trondhjemske Postvei går gjennom kommunen. Poståpneriet i Halsvik som åpnet 1887 er i dag utstilt i det nye postmuseet på Maihaugen på Lillehammer. Gulen kirke. Døpefont i stein fra ca. år 1000. På Verkland er reist en bauta til minne om Henrik Wergeland hvis familie kom herfra.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet for Gulen kommune er «på blå grunn to utbøygde sølv krossar».[10] Det ble fastsatt i kongelig resolusjon av 9. februar 1990. Utformingen er ved kunstneren Even Jarl Skoglund.[11] Motivet viser til de to steinkorsene i Eivindvik.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Gulatinget på Flolid som også er tusenårssted for Sogn og Fjordane fylke.

Kjente personer fra Gulen

Severdigheter

Referanser

Litteratur

  • Kleiva, Ivar: Gulen i Gammal og Ny Tid I-III» 1996

Eksterne lenker

(en) Gulen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Mal:Sognogfjordane