București: Forskjell mellom sideversjoner
Oppdatering |
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5 |
||
Linje 27: | Linje 27: | ||
[[Parlamentspalasset]] (også kjent som [[Nicolae Ceaușescu|Ceaușescus]] palass) er turistattraksjon nummer én og var verdens nest største administrative bygning etter [[The Pentagon|Pentagon]] da den ble bygget. |
[[Parlamentspalasset]] (også kjent som [[Nicolae Ceaușescu|Ceaușescus]] palass) er turistattraksjon nummer én og var verdens nest største administrative bygning etter [[The Pentagon|Pentagon]] da den ble bygget. |
||
Friluftsmuseet ''Muzeul Satului'' ([[Landsbymuseet]]) med 272 tilflyttede bygninger fra landsbyer i hele Romania ligger i den store parken ''Parcul Herăstrău'', nord i utkanten av [[by]]en, ved innfartsåren Șoseaua Kiseleff. Ved denne gaten, på en stjerneplass nærmere sentrum, står triumfbuen ''Arcul de Triumf'', ferdigbygd i 1936 til minne om at Romania gikk seirende ut av første verdenskrig.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=90TrCgAAQBAJ&pg=PT75&lpg=PT75&dq=arcul+de+triumf+1935&source=bl&ots=vIQO06bTkc&sig=nL3RreykYhbFWiHf8BKYg2aJYzA&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwickJyp5dXbAhUc9rwKHc1IBq44ChDoAQhGMAQ#v=onepage&q=arcul%20de%20triumf%201935&f=false|tittel=Bucharest Tourist Guide (Ghid turistic București): Pocket Edition (Ediția de buzunar)|etternavn=Sfetcu|fornavn=Nicolae|dato=2015-11-14|utgiver=Nicolae Sfetcu|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.agerpres.ro/flux-documentare/2014/04/26/la-pas-prin-bucuresti-arcul-de-triumf-10-30-07|tittel=LA PAS PRIN BUCUREŞTI: Arcul de Triumf|besøksdato=2018-06-15|etternavn=AGERPRES|språk=ro|verk=www.agerpres.ro}}</ref> |
Friluftsmuseet ''Muzeul Satului'' ([[Landsbymuseet]]) med 272 tilflyttede bygninger fra landsbyer i hele Romania ligger i den store parken ''Parcul Herăstrău'', nord i utkanten av [[by]]en, ved innfartsåren Șoseaua Kiseleff. Ved denne gaten, på en stjerneplass nærmere sentrum, står triumfbuen ''Arcul de Triumf'', ferdigbygd i 1936 til minne om at Romania gikk seirende ut av første verdenskrig.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=90TrCgAAQBAJ&pg=PT75&lpg=PT75&dq=arcul+de+triumf+1935&source=bl&ots=vIQO06bTkc&sig=nL3RreykYhbFWiHf8BKYg2aJYzA&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwickJyp5dXbAhUc9rwKHc1IBq44ChDoAQhGMAQ#v=onepage&q=arcul%20de%20triumf%201935&f=false|tittel=Bucharest Tourist Guide (Ghid turistic București): Pocket Edition (Ediția de buzunar)|etternavn=Sfetcu|fornavn=Nicolae|dato=2015-11-14|utgiver=Nicolae Sfetcu|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.agerpres.ro/flux-documentare/2014/04/26/la-pas-prin-bucuresti-arcul-de-triumf-10-30-07|tittel=LA PAS PRIN BUCUREŞTI: Arcul de Triumf|besøksdato=2018-06-15|etternavn=AGERPRES|språk=ro|verk=www.agerpres.ro|arkiv-dato=2018-06-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180615190707/https://www.agerpres.ro/flux-documentare/2014/04/26/la-pas-prin-bucuresti-arcul-de-triumf-10-30-07|url-status=yes}}</ref> |
||
''Lipscani'', også kjent som gamlebyen, er et område med en kombinasjon av sammensatte hus, små butikker, populære utesteder samt noen få fortausrestauranter. |
''Lipscani'', også kjent som gamlebyen, er et område med en kombinasjon av sammensatte hus, små butikker, populære utesteder samt noen få fortausrestauranter. |
Sideversjonen fra 27. jul. 2023 kl. 08:16
București | |||
---|---|---|---|
Land | Romania | ||
Status | Hovedstad | ||
Ligger ved | Dâmbovița | ||
Grunnlagt | 1459 | ||
Postnummer | 010011–062397 | ||
Areal | 228 km² | ||
Befolkning | 1 716 961[1] (2021) | ||
Bef.tetthet | 7 597,17 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 70 meter | ||
Nettside | www | ||
Politikk | |||
Ordfører | Gabriela Firea (2016) | ||
București 44°24′48″N 26°05′52″Ø | |||
București (historisk norsk Bukarest) er Romanias hovedstad og landets økonomiske og industrielle sentrum.
Byen er plassert på slettelandet sydøst i landet ved elven Dâmbovița. Selve byen București hadde 1 716 961 innbyggere per 1. desember 2021,[1] medregnet tilliggende urbaniserte områder ca. 2,4 millioner, noe som gjør byen til den største mellom Berlin og Istanbul. București er landets mest velutviklede by og er et industrielt kjerneområde i det sydøstlige Europa. Bykommunen București er plassert administrativt på samme nivå som et județ (fylke), og er inndelt i seks sektorer.
București er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1459.[2] Byen ble et viktig handelssted i fyrstedømmet Valakia og var i perioder hovedstad og residensby for fyrstene. Etter at Valakia ble forent med Moldova i fyrstedømmet Romania i 1859, ble București landets hovedstad i 1862.[3] Under den første folketellingen som ble gjennomført med vitenskapelige metoder, i 1860, var befolkningstallet 121 734.[4]
Som hovedstad i uavhengig kongerike etter 1881, vokste byen raskt og ble en moderne storby. Den ble kjent for sitt rike kulturliv, for sin arkitektur og for sitt mondene urbane liv. Byen hadde Paris som forbilde og anla storslåtte bulevarder og avenyer etter parisiske forbilder, noe som gjorde at den fikk tilnavnet «Øst-Europas Paris» eller «Lille Paris» (Micul Paris).[5] Krigsskader, jordskjelv og president Nicolae Ceaușescus ekstravagante byfornyelsestiltak har gått hardt ut over byens historiske arkitekturarv. Etter kommunismens fall har București igjen hatt en økonomisk og kulturell oppgangstid.
Severdigheter
Parlamentspalasset (også kjent som Ceaușescus palass) er turistattraksjon nummer én og var verdens nest største administrative bygning etter Pentagon da den ble bygget.
Friluftsmuseet Muzeul Satului (Landsbymuseet) med 272 tilflyttede bygninger fra landsbyer i hele Romania ligger i den store parken Parcul Herăstrău, nord i utkanten av byen, ved innfartsåren Șoseaua Kiseleff. Ved denne gaten, på en stjerneplass nærmere sentrum, står triumfbuen Arcul de Triumf, ferdigbygd i 1936 til minne om at Romania gikk seirende ut av første verdenskrig.[6][7]
Lipscani, også kjent som gamlebyen, er et område med en kombinasjon av sammensatte hus, små butikker, populære utesteder samt noen få fortausrestauranter.
Referanser
- ^ a b folketelling i Romania 2021, Romanias statistikkbyrå, Wikidata Q106566382, https://www.recensamantromania.ro/rezultate-rpl-2021/rezultate-definitive/
- ^ (www.dw.com), Deutsche Welle. «Bucharest | DW | 22.05.2017». DW.COM (på engelsk). Besøkt 15. juni 2018.
- ^ Sundhaussen, Holm; Clewing, Konrad (8. mars 2016). Lexikon zur Geschichte Südosteuropas (på tysk). Böhlau Verlag Wien. ISBN 9783205786672.
- ^ «Bucureștiul evreiesc până la 1918». www.historia.ro (på rumensk). Besøkt 9. april 2020.
- ^ Be, Stephanie (16. mai 2014). «5 Reasons Bucharest Is the Paris of Eastern Europe (PHOTOS)». Huffington Post (på engelsk). Besøkt 15. juni 2018.
- ^ Sfetcu, Nicolae (14. november 2015). Bucharest Tourist Guide (Ghid turistic București): Pocket Edition (Ediția de buzunar) (på engelsk). Nicolae Sfetcu.
- ^ AGERPRES. «LA PAS PRIN BUCUREŞTI: Arcul de Triumf». www.agerpres.ro (på rumensk). Arkivert fra originalen 15. juni 2018. Besøkt 15. juni 2018.
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Bucharest – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) București – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) (en) București hos Wikivoyage
- Byens hjemmesider (rumensk)
- Byens hjemmesider (engelsk)
- www.bucuresti.ro (engelsk)
- www.romania.org (engelsk)