Hopp til innhold

Erteris: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Telaneo (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Mewasul (diskusjon | bidrag)
opprydning; klargjør definisjon og legger inn referanse på uttrykk
Linje 1: Linje 1:
'''Erteris''' betegner i [[jordbruk]]et sammenfiltrede [[erteslekta|erte]]- og [[bønner|bønneplanter]].
{{opprydding|uklar definisjon og etymologi}}
'''Erteris''' er et begrep fra [[jordbruk]]et som i tidligere tider{{når}} betegner sammenfiltrede [[erteslekta|erte]]- og [[bønner|bønneplanter]]. I dag kjenner de fleste{{hvem}} ordet bare fra uttrykket «henge sammen som erteris» som betegner personer som holder mye sammen. I jordbrukssammenheng vil «erteris» i dag{{når}} trolig betegne utreskede erter. {{tr}}


Erter og bønner ble gjerne plantet i samme åker. Fordelen var at den myke ertestengelen da hadde mulighet til å klatre i den stivere bønnestengelen. Disse sammenvokste stenglene ble slått med ljå, raket sammen og hengt til tørk på spesielle «tørkestativ», i Norge kalt [[mønehesje]]r.<ref name=J> Bakkevig, Sverre; Time, Einar K. (2007): «Jærerter - ein gløymd nyttevekst» i ''Sjå Jæren, årbok for jærmuseet 2007'', ISSN 0802-6378 <!-- Lenke til PDF-fil virker ikke. Byttes med en som virker??? [http://jm.linuxlabs.no/jaermuseet/content/download/2574/11919/file/Jærerter.pdf (PDF på jærmuseets sider)]--></ref><ref name=frisak> Frisak, Astri (1944/1945): ''Frøavl av grønnsaker og rotvekster'', 2. utg. Grøndahl & Søns Forlag.</ref> Det ble brukt to meter lange [[Staur|kornstaur]] stilt sammen på skrå i en møneform. Kvister og pinner som ble slått i staurene gjorde at erteriset ble hengende på mønehesjen. Dette var tungt arbeid som gjerne ble gjort på dugnad. Når riset var tørt ble det kjørt i hus og [[Treskeverk|tresket]].
Erter og bønner ble tidligere gjerne plantet i samme åker. Fordelen var at den myke ertestengelen da hadde mulighet til å klatre i den stivere bønnestengelen. Disse sammenvokste stenglene ble slått med ljå, raket sammen og hengt til tørk på spesielle «tørkestativ», i Norge kalt [[mønehesje]]r.<ref name=J>{{kilde bok
| forfatter=Bakkevig, Sverre; Time, Einar K.
| år=2007
| tittel=Jærerter - ein gløymd nyttevekst
| publikasjon=Sjå Jæren, årbok for jærmuseet 2007
| ISSN=0802-6378
| url=https://www.jaermuseet.no/samlingar/wp-content/uploads/sites/16/2015/09/06%20_Bakkevig.pdf
}}</ref><ref name=frisak>{{kilde bok | forfatter=Frisak, Astri
| år=1943
| tittel=Frøavl av grønnsaker og rotvekster
| utgave=2
| utgiver=Grøndahl & Søns Forlag}}</ref> Det ble brukt to meter lange [[Staur|kornstaur]] stilt sammen på skrå i en møneform. Kvister og pinner som ble slått i staurene gjorde at erteriset ble hengende på mønehesjen. Dette var tungt arbeid som gjerne ble gjort på dugnad. Når riset var tørt ble det kjørt i hus og [[Treskeverk|tresket]].


I [[Sverige]] brukte man en større type mønehesje kjent som «krakemärra». Denne kunne godt være 20 meter lang og rundt 7 meter høy og var vanlig på gårdene i [[Bohuslän]] fram til [[1920-tallet]].<ref>Østlund, B. (1994): ''Gråärter och doppkopp – bohuslänsk mat med tradition'', Bohusläns museums forlag</ref>
I [[Sverige]] brukte man en større type mønehesje kjent som «krakemärra». Denne kunne godt være 20 meter lang og rundt 7 meter høy og var vanlig på gårdene i [[Bohuslän]] fram til [[1920-tallet]].<ref>{{kilde bok
| forfatter=Østlund, B.
| år=1994
| tittel=Gråärter och doppkopp – bohuslänsk mat med tradition
| utgiver=Bohusläns museums forlag}}</ref>


Erteplantens evne til å tilføre jorda [[nitrogen]] gjorde at erter gjerne også ble dyrket sammen med kornet på kornåkrer, der det slynget seg langs [[halm]]en, den nedre delen av kornaksene. Denne samdyrkingen tok slutt etter andre verdenskrig. Trolig fordi det ble vanlig å dyrke mer kortvokst korn og man hadde tilgang på rimelig kunstgjødsel som dekket nitrogenbehovet.<ref name=J/>
Erteplantens evne til å tilføre jorda [[nitrogen]] gjorde at erter gjerne også ble dyrket sammen med kornet på kornåkrer, der det slynget seg langs [[halm]]en, den nedre delen av kornaksene. Denne samdyrkingen tok slutt etter andre verdenskrig. Trolig fordi det ble vanlig å dyrke mer kortvokst korn og man hadde tilgang på rimelig kunstgjødsel som dekket nitrogenbehovet.<ref name=J/>

Uttrykket å «henge sammen som erteris» som betegner personer som holder mye sammen.<ref>{{kilde www | url=https://naob.no/ordbok/erteris| tittel=erteris | utgiver=NAOB | besøksdato=9. april 2023}}</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 9. apr. 2023 kl. 20:15

Erteris betegner i jordbruket sammenfiltrede erte- og bønneplanter.

Erter og bønner ble tidligere gjerne plantet i samme åker. Fordelen var at den myke ertestengelen da hadde mulighet til å klatre i den stivere bønnestengelen. Disse sammenvokste stenglene ble slått med ljå, raket sammen og hengt til tørk på spesielle «tørkestativ», i Norge kalt mønehesjer.[1][2] Det ble brukt to meter lange kornstaur stilt sammen på skrå i en møneform. Kvister og pinner som ble slått i staurene gjorde at erteriset ble hengende på mønehesjen. Dette var tungt arbeid som gjerne ble gjort på dugnad. Når riset var tørt ble det kjørt i hus og tresket.

I Sverige brukte man en større type mønehesje kjent som «krakemärra». Denne kunne godt være 20 meter lang og rundt 7 meter høy og var vanlig på gårdene i Bohuslän fram til 1920-tallet.[3]

Erteplantens evne til å tilføre jorda nitrogen gjorde at erter gjerne også ble dyrket sammen med kornet på kornåkrer, der det slynget seg langs halmen, den nedre delen av kornaksene. Denne samdyrkingen tok slutt etter andre verdenskrig. Trolig fordi det ble vanlig å dyrke mer kortvokst korn og man hadde tilgang på rimelig kunstgjødsel som dekket nitrogenbehovet.[1]

Uttrykket å «henge sammen som erteris» som betegner personer som holder mye sammen.[4]

Referanser

  1. ^ a b Bakkevig, Sverre; Time, Einar K. (2007). Jærerter - ein gløymd nyttevekst (PDF). Sjå Jæren, årbok for jærmuseet 2007. ISSN 0802-6378. 
  2. ^ Frisak, Astri (1943). Frøavl av grønnsaker og rotvekster (2 utg.). Grøndahl & Søns Forlag. 
  3. ^ Østlund, B. (1994). Gråärter och doppkopp – bohuslänsk mat med tradition. Bohusläns museums forlag. 
  4. ^ «erteris». NAOB. Besøkt 9. april 2023.