Hopp til innhold

Gravfeltet på Hæreid i Eidfjord: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[File:Eidfjord, Haereid Iron Age Cemetry - panoramio.jpg|thumb|En gravrøys på Hæreid.]]
[[File:Eidfjord, Haereid Iron Age Cemetry - panoramio.jpg|thumb|En gravrøys på Hæreid.]]
[[File:08.08.21 EIDFJORD TOP7 (cropped).jpg|thumb|Gravfeltet ligger på Hæreid som er terrassen på elvens høyre bredd, omkring 100 meter høyere enn elven [[Eio]]. De registrerte gravene ligger særlig i skogen under det blankskurte berget.]]
[[File:08.08.21 EIDFJORD TOP7 (cropped).jpg|thumb|Gravfeltet ligger på Hæreid som er terrassen på elvens høyre bredd, omkring 100 meter høyere enn elven [[Eio]]. De registrerte gravene ligger særlig i skogen under det blankskurte berget.]]
'''Gravfeltet på Hæreid i Eidfjord''' er rundt 400 gravhauger og -røyser fra før år 1000 på en terrasse over Eidfjord sentrum. De eldste daterte funnene er fra rundt år 500 (branngrav), trolig er det en del eldre graver. De fleste haugene og røysene er små (2 til 5 meter i tverrmål). Noen få er på 12 til 20 meter og 1 meter, i et belte sør på terrassen. Noen hauger er runde, andre avlange. Dette er det største gravfeltet på Vestlandet fra jernalderen. Den største konsentrasjonen på Hæreid er i sør på moen ved Eidfjordvatnet, i tillegg er det en del graver i nord ved Sjohaug med utsikt over fjorden. Trolig har feltet vært en del større og en del har forsvunnet ved rydding. Hæreidet er det stedet i Hardanger med flest funn fra jernalderen, også på Lægreid og i øvre Eidfjord var det en del gravhauger. Bare [[Røldal]] og Eidfjord i Hordaland har over 100 gravhauger i et felt. Både Eidfjord og Røldal ligger gunstig til for adgang til høyfjellet og overgang til Østlandet. Gravfeltet på Hæreid er lite undersøkt og de fleste funnene ble levert inn på 1800-tallet. Bare en grav er undersøkt vitenskapelig.<ref name="Kolltveit" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.grind.no/hardanger/eidfjord/haereid-arkeologi|tittel=Hæreid - arkeologi|besøksdato=2020-05-01|forfattere=|dato=2012-11-08|etternavn=|språk=nn|verk=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland|forlag=Universitetet i Bergen|sitat=}}</ref><ref name="vegbok" /><ref>Loftsgarden, K. (2019). Ferd og frakt over fjell og vidde. ''Primitive Tider'', 21, 7-23. https://journals.uio.no/PT/article/view/7555</ref><ref>https://journals.uio.no/PT/article/view/7555</ref>
'''Gravfeltet på Hæreid i Eidfjord''' er rundt 400 gravhauger og -røyser fra før år 1000 på en terrasse over Eidfjord sentrum. De eldste daterte funnene er fra rundt år 500 (branngrav), trolig er det en del eldre graver. De fleste haugene og røysene er små (2 til 5 meter i tverrmål). Noen få er på 12 til 20 meter og 1 meter, i et belte sør på terrassen. Noen hauger er runde, andre avlange. Dette er det største gravfeltet på Vestlandet fra jernalderen. Den største konsentrasjonen på Hæreid er i sør på moen ved Eidfjordvatnet, i tillegg er det en del graver i nord ved Sjohaug med utsikt over fjorden. Trolig har feltet vært en del større og en del har forsvunnet ved rydding og dyrking. Hæreidet er det stedet i Hardanger med flest funn fra jernalderen, også på Lægreid og i øvre Eidfjord var det en del gravhauger. Bare [[Røldal]] og Eidfjord i Hordaland har over 100 gravhauger i et felt. Både Eidfjord og Røldal ligger gunstig til for adgang til høyfjellet og overgang til Østlandet. Øverst i de store dalene på Østlandet og i [[Valle]] i [[Setesdal]] er det også noen store gravfelt. Gravfeltet på Hæreid er lite undersøkt og de fleste funnene ble levert inn på 1800-tallet. Bare en grav er undersøkt vitenskapelig.<ref name="Kolltveit" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.grind.no/hardanger/eidfjord/haereid-arkeologi|tittel=Hæreid - arkeologi|besøksdato=2020-05-01|forfattere=|dato=2012-11-08|etternavn=|språk=nn|verk=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland|forlag=Universitetet i Bergen|sitat=}}</ref><ref name="vegbok" /><ref>Loftsgarden, K. (2019). Ferd og frakt over fjell og vidde. ''Primitive Tider'', 21, 7-23. https://journals.uio.no/PT/article/view/7555</ref><ref>https://journals.uio.no/PT/article/view/7555</ref>


Gravfeltet tyder på at Eidfjord var relativt tett bosatt i yngre jernalder. Det er blant annet funnet tenner av en høst som var større enn de kjente norske hesterasene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vibe, Johan | utgivelsesår = 1896 | tittel = Søndre Bergenhus amt | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Olaf Norli | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017052307029 | side = }}</ref> De undersøkte gjenstandene, blant annet en irsk ringspenne, tyder på import. Eidfjord var trolig et økonomisk sentrum i Hardanger på den tiden og gården Hæreid kan ha vært selve sentrum.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Fire fragmenter fra en forhistorisk virkelighet | isbn = 8277600305 | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Arkeologisk museum i Stavanger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031100115 | side = }}</ref> På Hæreid er det funnet blant annet kokekar av kleberstein, jordbruksredskaper, et sverd, økser, pilspisser og våpendeler. Det er blant annet funnet godt bevart «skjoldbulk» som var et metallbeslag på fremsiden av skjoldet til vern mot hånden på baksiden (resten av vikingenes skjold var av treverk). En jernkniv hadde holk av bronse med påloddet dekorasjon av sølv. Hæreid er restene av det opprinnelige [[elvedelta]]et dannet ved enden av en isbre (israndavsetning). I et grustak ble det funnet en 11200 år gammel kvist av einer. Da landet hevet seg etter istiden (omkring 120 meter i Eidfjord) begynte elven å grave seg ned i løsmassene og bare Hæreid ble stående igjen av deltaets høyeste nivå. Terrassene består dels av lagdelt sand og grus, dels av steinblokker særlig på toppen av Hæreid. På den andre siden av elven [[Eio]] og lavere i terrenget ligger gården Lægreid. Hæreid og Lægreid var trolig de to forhistoriske gårdene på eidet mellom [[Eidfjordvatnet]] og [[Eidfjorden]]. Lægreid betyr «det lavere eidet», mens Hæreid er «det høyere eidet». Lægreid og Hæreid kan opprinnelig ha vært en gård der navnene ble til ved deling av gården. I middelalderen forekom også flertallsformen Eidðar.<ref name="vegbok">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kulturhistorisk vegbok | isbn = 8273260267 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907726 | side = }}</ref><ref name="Kolltveit">{{ Kilde bok | forfatter = Kolltveit, Olav | utgivelsesår = 1977 | tittel = Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid | isbn = 8271010409 | utgivelsessted = [Odda] | forlag = Bygdeboknemndene | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091107049 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.grind.no/hardanger/eidfjord/haereid-geologi|tittel=Hæreid - geologi|besøksdato=2020-05-01|forfattere=|dato=2015-09-06|etternavn=|språk=nn|verk=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland|forlag=Universitetet i Bergen|sitat=}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1921 | tittel = Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102507000 | side = }}</ref>
Gravfeltet tyder på at Eidfjord var relativt tett bosatt i yngre jernalder. Det er blant annet funnet tenner av en høst som var større enn de kjente norske hesterasene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vibe, Johan | utgivelsesår = 1896 | tittel = Søndre Bergenhus amt | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Olaf Norli | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017052307029 | side = }}</ref> De undersøkte gjenstandene, blant annet en irsk ringspenne, tyder på import. Eidfjord var trolig et økonomisk sentrum i Hardanger på den tiden og gården Hæreid kan ha vært selve sentrum.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Fire fragmenter fra en forhistorisk virkelighet | isbn = 8277600305 | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Arkeologisk museum i Stavanger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031100115 | side = }}</ref> På Hæreid er det funnet blant annet kokekar av kleberstein, jordbruksredskaper, et sverd, økser, pilspisser og våpendeler. Det er blant annet funnet godt bevart «skjoldbulk» som var et metallbeslag på fremsiden av skjoldet til vern mot hånden på baksiden (resten av vikingenes skjold var av treverk). En jernkniv hadde holk av bronse med påloddet dekorasjon av sølv. Hæreid er restene av det opprinnelige [[elvedelta]]et dannet ved enden av en isbre (israndavsetning). I et grustak ble det funnet en 11200 år gammel kvist av einer. Da landet hevet seg etter istiden (omkring 120 meter i Eidfjord) begynte elven å grave seg ned i løsmassene og bare Hæreid ble stående igjen av deltaets høyeste nivå. Terrassene består dels av lagdelt sand og grus, dels av steinblokker særlig på toppen av Hæreid. På den andre siden av elven [[Eio]] og lavere i terrenget ligger gården Lægreid. Hæreid og Lægreid var trolig de to forhistoriske gårdene på eidet mellom [[Eidfjordvatnet]] og [[Eidfjorden]]. Lægreid betyr «det lavere eidet», mens Hæreid er «det høyere eidet». Lægreid og Hæreid kan opprinnelig ha vært en gård der navnene ble til ved deling av gården. I middelalderen forekom også flertallsformen Eidðar.<ref name="vegbok">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kulturhistorisk vegbok | isbn = 8273260267 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907726 | side = }}</ref><ref name="Kolltveit">{{ Kilde bok | forfatter = Kolltveit, Olav | utgivelsesår = 1977 | tittel = Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid | isbn = 8271010409 | utgivelsessted = [Odda] | forlag = Bygdeboknemndene | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091107049 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.grind.no/hardanger/eidfjord/haereid-geologi|tittel=Hæreid - geologi|besøksdato=2020-05-01|forfattere=|dato=2015-09-06|etternavn=|språk=nn|verk=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland|forlag=Universitetet i Bergen|sitat=}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1921 | tittel = Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102507000 | side = }}</ref>

Sideversjonen fra 1. mai 2020 kl. 15:34

En gravrøys på Hæreid.
Gravfeltet ligger på Hæreid som er terrassen på elvens høyre bredd, omkring 100 meter høyere enn elven Eio. De registrerte gravene ligger særlig i skogen under det blankskurte berget.

Gravfeltet på Hæreid i Eidfjord er rundt 400 gravhauger og -røyser fra før år 1000 på en terrasse over Eidfjord sentrum. De eldste daterte funnene er fra rundt år 500 (branngrav), trolig er det en del eldre graver. De fleste haugene og røysene er små (2 til 5 meter i tverrmål). Noen få er på 12 til 20 meter og 1 meter, i et belte sør på terrassen. Noen hauger er runde, andre avlange. Dette er det største gravfeltet på Vestlandet fra jernalderen. Den største konsentrasjonen på Hæreid er i sør på moen ved Eidfjordvatnet, i tillegg er det en del graver i nord ved Sjohaug med utsikt over fjorden. Trolig har feltet vært en del større og en del har forsvunnet ved rydding og dyrking. Hæreidet er det stedet i Hardanger med flest funn fra jernalderen, også på Lægreid og i øvre Eidfjord var det en del gravhauger. Bare Røldal og Eidfjord i Hordaland har over 100 gravhauger i et felt. Både Eidfjord og Røldal ligger gunstig til for adgang til høyfjellet og overgang til Østlandet. Øverst i de store dalene på Østlandet og i Valle i Setesdal er det også noen store gravfelt. Gravfeltet på Hæreid er lite undersøkt og de fleste funnene ble levert inn på 1800-tallet. Bare en grav er undersøkt vitenskapelig.[1][2][3][4][5]

Gravfeltet tyder på at Eidfjord var relativt tett bosatt i yngre jernalder. Det er blant annet funnet tenner av en høst som var større enn de kjente norske hesterasene.[6] De undersøkte gjenstandene, blant annet en irsk ringspenne, tyder på import. Eidfjord var trolig et økonomisk sentrum i Hardanger på den tiden og gården Hæreid kan ha vært selve sentrum.[7] På Hæreid er det funnet blant annet kokekar av kleberstein, jordbruksredskaper, et sverd, økser, pilspisser og våpendeler. Det er blant annet funnet godt bevart «skjoldbulk» som var et metallbeslag på fremsiden av skjoldet til vern mot hånden på baksiden (resten av vikingenes skjold var av treverk). En jernkniv hadde holk av bronse med påloddet dekorasjon av sølv. Hæreid er restene av det opprinnelige elvedeltaet dannet ved enden av en isbre (israndavsetning). I et grustak ble det funnet en 11200 år gammel kvist av einer. Da landet hevet seg etter istiden (omkring 120 meter i Eidfjord) begynte elven å grave seg ned i løsmassene og bare Hæreid ble stående igjen av deltaets høyeste nivå. Terrassene består dels av lagdelt sand og grus, dels av steinblokker særlig på toppen av Hæreid. På den andre siden av elven Eio og lavere i terrenget ligger gården Lægreid. Hæreid og Lægreid var trolig de to forhistoriske gårdene på eidet mellom Eidfjordvatnet og Eidfjorden. Lægreid betyr «det lavere eidet», mens Hæreid er «det høyere eidet». Lægreid og Hæreid kan opprinnelig ha vært en gård der navnene ble til ved deling av gården. I middelalderen forekom også flertallsformen Eidðar.[3][1][8][9]

Referanser

  1. ^ a b Kolltveit, Olav (1977). Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid. [Odda]: Bygdeboknemndene. ISBN 8271010409. 
  2. ^ «Hæreid - arkeologi». Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland (norsk nynorsk). Universitetet i Bergen. 8. november 2012. Besøkt 1. mai 2020. 
  3. ^ a b Kulturhistorisk vegbok. Bergen: Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst. 1993. ISBN 8273260267. 
  4. ^ Loftsgarden, K. (2019). Ferd og frakt over fjell og vidde. Primitive Tider, 21, 7-23. https://journals.uio.no/PT/article/view/7555
  5. ^ https://journals.uio.no/PT/article/view/7555
  6. ^ Vibe, Johan (1896). Søndre Bergenhus amt. Kristiania: Olaf Norli. 
  7. ^ Fire fragmenter fra en forhistorisk virkelighet. Stavanger: Arkeologisk museum i Stavanger. 1997. ISBN 8277600305. 
  8. ^ «Hæreid - geologi». Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland (norsk nynorsk). Universitetet i Bergen. 6. september 2015. Besøkt 1. mai 2020. 
  9. ^ Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. Kristiania: Aschehoug. 1921. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gravfeltet_på_Hæreid_i_Eidfjord&oldid=20412985»