Wikipedia:Torget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Et torg

Velkommen til Torget!

Torget er:

• stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen wikiformatering
• stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia-samfunnet
• stedet for sosialisering

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra 2008 Arkiv fra 2009 Arkiv fra 2010 Arkiv fra 2011 Arkiv fra 2012 Arkiv fra 2013 Arkiv fra 2014 Arkiv fra 2015 Arkiv fra 2016 Arkiv fra 2017 Arkiv fra 2018 Arkiv fra 2019 Arkiv fra 2020 Arkiv fra 2021 Arkiv fra 2022 Arkiv fra 2023 2024 januar februar mars april mai juni juli

Redigeringer om kjønn

De siste dagene har vi sett en eller flere brukere fra skiftende ip-adresser som har gått inn i en rekke artikler og endret formuleringer som «begge kjønn» til «alle kjønn». Mest påfallende i artikler som Fristil (bryting), hvor hen vil ha det til at bryting under Sommer-OL er «for alle kjønn».

Jeg er ikke avvisende til at Wikipedia skal framstille kjønn og kjønnethet på en annen måte, dersom relevant forskning støtter et slikt syn. I de siste redigeringene har brukeren vist til en side hos WHO, https://www.who.int/genomics/gender/en/index1.html - som jeg får feilmelding på akkurat nå. Jeg skulle gjerne også sett at dette ble bredere forankret i norske fagtekster. Det passer ikke for Wikipedia å være avantgarde; vi bør gjenspeile allmenne oppfatninger innenfor fagfeltene.

Uansett mener jeg at endringene bør begynne i artikkelen kjønn og tilstøtende artikler. Ikke som geriljakrig og punktmarkering i alle mulige tekster hvor formuleringen «begge kjønn» forekommer i setninger som «begge kjønn har gevir» eller «det finnes VM for begge kjønn i idretten Z». Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. nov. 2020 kl. 13:46 (CET)

Jeg er enig, og mener at slike omskrivninger heller ikke bidrar til å forbedre leksikonet. - 4ing (diskusjon) 30. nov. 2020 kl. 13:51 (CET)

Enig i det som er sagt ovenfor, og takk til begge for innleggene. --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. nov. 2020 kl. 14:22 (CET)

Enig med det som er sagt overfor.--Ezzex (diskusjon) 30. nov. 2020 kl. 14:33 (CET)

Blir noe meningsløst å gjøre slike endringer i feks Brystkreft. I første omgang bør slike endringer begrenses til artikler som omhandler kjønn i sosialt (sosiologisk) perspektiv samt artikler om biologisk uklarheter (Hermafrodittisme). Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2020 kl. 14:56 (CET)

Signerer M O Haugen. Wikipedia bør ikke ligge i forkant i slike saker, men komme etter når allmenheten har funnet ut hvordan en forholder seg. Ulf Larsen (diskusjon) 30. nov. 2020 kl. 15:10 (CET)

Jeg velger å legge ved en ny lenke til deg med tanke på at WHO har problemer akkurat nå, "alle kjønn" er mer korrekt enn "begge kjønn": https://web.archive.org/web/20201121131631/https://www.who.int/genomics/gender/en/index1.html – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 2A01:79D:4699:AC90:C6:19DA:A96F:5280 (diskusjon · bidrag) 30. nov. 2020 kl. 15:13 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Wikipedia baserer seg på kilder. Spesifikke opplysninger må fremgå konkret av den oppgitte kilden, det er slett ikke nok å vise til kilde som omtaler kjønn generelt. Jo mer spesielle opplysninger, desto viktigere er det med kilde.Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2020 kl. 15:17 (CET)

Brukeren har begynt med hevnaksjoner, så jeg har bedt om å gi IP-en pause. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2020 kl. 15:21 (CET)

Mistenker sterkt IP Spesial:Bidrag/2A01:79D:4699:AC90:587A:DFA2:C223:771C er samme bruker siden det er samme redigeringsmønster. Der la jeg inn en velkomstmelding med en egen tråd om dette som foreløpig er ubesvart. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 1. des. 2020 kl. 00:43 (CET)

Du kan se hvilke andre IPv6-adresser samme bruker sannsynligvis redigerer fra ved å legge inn en /64-subnettmaske i bidragshistorikken. Dette er noe som må aktiveres i innstillinger. 2A01:79D:469B:10B4:4101:F188:1FE4:6B3B 1. des. 2020 kl. 08:28 (CET)

Slutter meg til de som takker for at noen stopper denne innføringen av mange kjønn i alle sammenhenger. Dette er et politisk standpunkt som har lite nedslag i befolkningen, mye av dette er ikke gjeldende kunnskap og wikipedia skal ha artikler om det, men ikke basere all omtale av kjønn på det. Helge Høifødt (diskusjon) 1. des. 2020 kl. 08:40 (CET)

I ettertid har jeg sett at denne tråden sparket merkelig avsted, og at det muligens var min skyld. Fra min side var «geriljakrig» ment nokså deskriptivt; som en serie små redigeringer i ytterkanten av hoveddiskusjonen og de viktigste artiklene om kjønn. Jeg undervurderte konnotasjonene ved uttrykket «gerilja». Det må jeg beklage; jeg skulle ha valgt en klokere og mer diplomatisk overskrift. Jeg har i alle fall endret den nå, i etterpåklokskapens navn. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. des. 2020 kl. 18:13 (CET)

Elliot Page

En bør kanskje være litt oppmerksom på Ellen Page, en skuespillerinne som visstnok skal ha endret kjønn (og navn, til Elliot). En Ip har i natt endret navnet til Elliot Page og samtidig endret alle de artikler er hun er omtalt fra Ellen til Elliot. Vi bør vel beholde Ellen på dise artiklene der hun opptrådte som kvinne?--Ezzex (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 12:50 (CET)

Dette var en korrekt handling av IP-brukeren, som sørger for at Wikipedia overholder BLP-retningslinjene. Det er ekstremt respektløst av deg å bevisst feilkjønne Page på den måten der. Jeg vil oppfordre deg til å korrigere innlegget ditt så raskt som mulig. Retorikken i denne tråden er virkelig ganske vanvittig («geriljakrig…punktmarkering…politisk standpunkt…visstnok skal ha endret kjønn») – dette er ikke Wikipedia verdig. Nutez (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 14:53 (CET)

Jeg peker på at hun hadde en karriere som kvinne forut for det tidspunkt hun endret kjønn.--Ezzex (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 15:01 (CET)

@Ezzex: Elliot Page vil tiltales «he» og/eller «they» (som jeg antar på norsk tilsvarer «han» og/eller «de»), se hele hans brev på Instagram her. Når det kommer til spørsmålet ditt, ville jeg nok beholdt hans tidligere navn «Ellen» på allerede utgitte titler, mens det bør brukes nåværende navn «Elliot» i artikler som omhandler nåtid og fremtid. ;o) Blir akkurat det samme som personer som endrer etternavn ved giftemål... =) Mvh. lil2mas (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 16:25 (CET)

Ja det var det jeg mente. Dette er forøvrig en litt ny problemstilling.--Ezzex (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 16:27 (CET)

Tja, si ikke det vi har nå tilfellet Caitlyn Jenner da som tidligere var mann (Bruce Jenner) og OL-mester i tikamp. Så helt nytt er det vel ikke... Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 2. des. 2020 kl. 17:35 (CET)

Er vel uvanlig å skrive pikenavn til kvinner som har endret etternavn etter ekteskap, til og med når vi snakker om kvinnen før hun giftet seg så er det vanlig å bruke det nye etternavnet. Hvorfor skal det være annerledes med transpersoner og fornavn? Han heter Elliot og bruker he/him (han/ham) og they/them (hen) pronomen. "skuespillerinne" "visstnok skal ha endret kjønn" "hun", herregud så respektløst. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 2a01:79d:4699:ac90:3887:c0bc:8daa:eca8 (diskusjon · bidrag) 2. des. 2020 kl. 19:43‎ (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

En bekjent som er i tilsvarende prosess (bare omvendt), sier om seg sjøl at h*n alltid har vært kvinne, bare ikke bevisst det. H*n har derfor ikke «skifta kjønn». Det kan virke rart, men jeg synes det er greit å respektere det. For Page synes jeg derfor det er kurant å bruke det nye navnet rund baut, men gjerne med ei note om at h*n i det aktuelle tilfellet hadde navnet Ellen. Hilsen GAD (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 19:52 (CET)

Noen burde stopp denne ips vandalisme.[1]--Ezzex (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 20:09 (CET)

Jeg synes ikke du bør bruke ordet «vandalisme», men jeg har uansett gitt IPen en advarsel om uakseptabel ordbruk (i redigeringsforklaringen i diffen du lenker til). Mvh. Kjetil_r 2. des. 2020 kl. 20:36 (CET)

Å oppdatere utdatert informasjon er på ingen måte «vandalisme», men jeg beklager for ordbruken i redigeringsforklaringen. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 2a01:79d:4699:ac90:3887:c0bc:8daa:eca8 (diskusjon · bidrag) 20:40, 2. desember 2020‎ (Husk å signere dine innlegg!)

 Redigeringskonflikt  Enig i at IP-en dro det for langt, men jeg kan forstå frustrasjonen hens, når Ezzex gjentatt bruker kvinnelige pronomen for Page, etter at det blir påpekt at dette ikke er ønsket. Det går an å vise litt respekt. Nutez (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 20:45 (CET)

For historiske forhold bør vi generelt bruke, eller i det minste opplyse om, det navnet som gjaldt da. Det blir feil å «korrigere» historien i på grunnlag av nye hendelser. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2020 kl. 20:57 (CET)

Hva tenker du om personer som Natalie Portman da? Bør vi endre de gamle artiklene hennes til «Natalie Hershlag»?--2A01:79D:4699:AC90:3887:C0BC:8DAA:ECA8 2. des. 2020 kl. 21:02 (CET)

Ifølge IMDB ble hun presentert som "Natalie Portman" i sin første film, "Leon", så det naturlige vil være å la det stå i de aktuelle artiklene (dette er faktisk ikke rakettforskning - man bruker de navnene som ble brukt i den aktuelle kontekst (IMDB pleier til og med å påpeke staveforskjeller i sånne navn...))... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 21:08 (CET)

IMDB har også endret «Ellen» til «Elliot» på alle sidene sine, så bør ikke vi også gjøre det samme ifølge den logikken?--2A01:79D:4699:AC90:3887:C0BC:8DAA:ECA8 2. des. 2020 kl. 21:12 (CET)

Vi bør bruke det navnet hun/han opptrådte under, men for ikke å skape forvirring kan det godt presiseres at det var hennes/hans navn den gangen. Som Autokefal påpeker er ikke dette veldig vanskelig. I Sovjetunione ble leksikon og skolebøker retusjert etterhvert som personer falt i unåde. Statens sensorer reiste rundt til skoler og folkebibliotek med korrekturlakk og fjernet Trotskij og andre som ikke passet inn i historien. Vi gjør ikke det. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2020 kl. 21:13 (CET)

IMDB har det nye navnet til venstre i listen på Juno, og "As Ellen Page" stående bak rollenavnet. Som er det jeg snakket om... Det er også å anbefale å beholde relevante navn (og evt. kallenavn) som enten artikkelnavn eller omdirigeringer, slik at folk flest kan finne frem (prinsippet om det minst overraskende navnet...). Autokefal Dialytiker (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 21:22 (CET)

Hun opererte under Portmann helt fra filmkarrieren startet. Hun er kreditert med det navne så lagt tilbake som 1994 i filmen Leon.--Ezzex (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 21:15 (CET)

Ønsker på ingen måte å endre historien, mener bare Wikipedia bør vise respekt til levende personer, det finnes jo muligheter som å skrive «Elliot Page (kreditert som Ellen Page)»--2A01:79D:4699:AC90:3887:C0BC:8DAA:ECA8 2. des. 2020 kl. 21:18 (CET)

Respekt? Tja. På WP presenterer vi kalde fakta, vi glatter ikke over fakta for å gjøre det behagelig i noens øyne. Noen mener at det er respektløst å si at Abdullah Öcalan er tyrkisk borger, noe som selvsagt er en stor misforståelse. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2020 kl. 21:33 (CET)

Den kalde fakta er at vedkommende har endret juridisk navn, som vil si faktaen er at han heter Elliot Page og ikke Ellen Page, så ikke dra fakta inn her. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 2a01:79d:4699:ac90:3887:c0bc:8daa:eca8 (diskusjon · bidrag) 2. des. 2020 kl. 21:58‎ (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Og det er et faktum at de og de filmene hadde en person ved navn "Ellen Page" på rollelisten. Det skader ikke å la historiske fakta bli stående som det... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 22:08 (CET)

Kan også legge til at Elliot Page eksploderte i popularitet etter han kom ut som trans, ser ut som antall følgere vedkommende har på sosiale medier har doblet de siste to dagene. Ville ikke blitt overrasket hvis mer personer kjente til Elliot Page nå og ikke Ellen Page.--2A01:79D:4699:AC90:3887:C0BC:8DAA:ECA8 2. des. 2020 kl. 21:26 (CET)

Det forandrer ikke historisk bruk av gitte navn. Man foretar ikke en avstemning over om noe har eksistert, man konstaterer dette ut i fra kilder. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 22:08 (CET)

Skal vi ikke bruke det navnet vedkommende er mest kjent under da? Brad Pitt heter egentlig William Pitt, og Rihanna heter Robyn Fenty, men på grunn av åpenbare grunner omtaler vi aldri disse to personene under William og Robyn. Jeg vil si navnet Elliot er nå mer kjent enn Ellen.--2A01:79D:4699:AC90:2521:391B:641A:2782 2. des. 2020 kl. 23:28 (CET)

For navn på artikkel, muligens - men selv der vil jeg anbefale at det andre navnet brukes som omdirigering. I navnelistene for filmer bruker man i utgangspunktet det navnet vedkommende ble oppført der med... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 2. des. 2020 kl. 23:35 (CET)

Jeg er enig i at tidligere navn og alternative stavemåter på navn og etc. skal bli brukt som omdirigeringer, men når det kommer til navnelister for filmer er jeg litt uenig.--2A01:79D:4699:AC90:C191:ACD4:6552:868 3. des. 2020 kl. 01:04 (CET)

Hvorfor ? Hva skulle være begrunnelsen for at man vil "oppdatere" historisk informasjon, og derved faktisk fjerne informasjon om de aktuelle filmene ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 3. des. 2020 kl. 01:26 (CET)

Fordi etterhvert som årene går vil tidligere navn bli mer og mer glemt, mens det nyere navnet blir mer og mer husket, et encyklopedi bør være forståelig for fremtidige lesere. De som leser Wikipedia om 20 år frem i tid vil nok neppe kjenne igjen navnet «Ellen», hvorfor gjøre det komplisert når vi kan bruke det samme nye navnet overalt, Elliot?--2A01:79D:4699:AC90:C191:ACD4:6552:868 3. des. 2020 kl. 01:32 (CET)

Altså skal en hver person (og, ved logisk utvidelse, et hvilket som helst regime) ha definisjonsretten på egen historie og alt som vedkommende har hatt noen som helst berøring med ? Joda, det kan jo bli noen interessante (!) historiebøker av den holdningen... Så hva blir det neste, skal vedkommende få tilgang til å kunne skrive om alle avisartikler som omhandler vedkommende ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 3. des. 2020 kl. 01:36 (CET)

Jeg må be Erik d.y. og Autokefal Dialytiker om å roe ned den voldsomme retorikken, og slutte å komme med irrelevante spissformuleringer hele tiden. Slikt bidrar kun til å forsøple diskusjonen. Dette handler om en ganske konkret sak, som burde være lett å løse (det virker som en:wp har klart det ganske greit). Ingen grunn til å lage en ideologisk skyttergravskrig med avsporinger om alt fra Sovjet til Kurdistan. Det er også ganske mye Slippery slope og reductio ad absurdum å finne i denne tråden. Vi tar én ting om gangen, det er det som er det fine med WP. Fint om folk kan holde seg litt mer til saken. Jeg mener også at Orland har medansvar i at tråden sklei ut, iom. at han ga den en tabloid click-bait overskrift egnet til å unødvendig eskalere konflikt. Nutez (diskusjon) 3. des. 2020 kl. 02:01 (CET)

Rolig nå. Jeg forklarte et par generelle poeng om hvordan leksikonet Wikipedia fungerer og bør fungere. Poengene ble illustrert med noen kjente og relevante eksempler. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. des. 2020 kl. 11:15 (CET)

Vel, da kunne kanskje den likevektige Nutez fortelle meg hva som skulle være poenget med å "oppdatere" allehånde skuespillerlister for filmer og tv-produksjoner som har vært sendt ut på markedet for opptil (i dette tilfellet) vel tyve år siden - for jeg ser ærlig talt ingen fornuft i noe sånt, selv om man skulle ønske å være underdanig overfor en vilkårlig valgt filmstjerne... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 3. des. 2020 kl. 02:16 (CET)

Mange problemstillinger og mye engasjement sauses sammen i denne tråden. Noen av sakene:

• Det leksikontekniske ved navneskiftet. Vi legger vanligvis artikler på mest kjente navn, lager omdirigeringer fra mindre kjente navn. Dette er hensiktsmessig mhp. leserne. Men det kan komme i konflikt med vårt utkast til retningslinjer for biografier om levende personer slik de står i dag (BLP). Der heter det jo at «Transpersoner bør omtales utifra den kjønnstilhørighet de selv foretrekker, i de tilfeller der dette er kjent fra troverdige kilder». Hvordan dette skal løses er en interessant diskusjon.
• Det leksikonrelevante med å endre sosialt kjønn. Om en matematiker, notabel som matematiker, endrer navn fra Anne til Anton og tiltaleform fra hun til han gir det kanskje ikke så mange leksikale problemer. Om en atlet, notabel som atlet, skifter fra Anton til Anne kan det imidlertid være svært relevant. (De som ikke middelbart ser dette kan jo lese dagens kronikk i Aftenposten, «Menn i kvinneidrett er juks».)
• Faren for anakronisme. En IP skriver i denne tråden at «etterhvert som årene går vil tidligere navn bli mer og mer glemt»". Opprinnelig navn gis typisk nok betegnelsen «deadname». Om vi skulle forholde oss slik til historia ville vi svikte som leksikon. Faren for å ende opp i ren anakronisme er det som bekymrer meg mest i slike debatter. Å endre navn i rollelistene for gamle filmer er ikke det lureste man kan gjøre. Om tidligere navn er leksikalt relevant er det vår oppgave å sørge for at det ikke blir glemt. Det fins mangt og mye som samtida (og framtida) oppfatter som forkastelig og mange ønsker glemt, men som det er nødvendig å bevare i leksikal sammenheng. Vi kaller for eksempel ikke folk neger, men om skuespiller X spilte rollen «negeren Bob» i en film fra stumfilmens tid - da heter rollefiguren fortsatt «negeren Bob» hos oss. Kimsaka (diskusjon) 3. des. 2020 kl. 14:53 (CET)
  • Jeg er enig i mye av det Kimsaka skriver. Men ikke alt. For levende personer bruker vi gjeldende navn, da legger vi bort regelen om mest kjente navn. Jeg husker så langt tilbake i Wikipedia-tid som til 2006, da Anne Enger skiftet navn. Selvsagt var hun i noen år etter navnebyttet fremdeles best kjent som «Anne Enger Lahnstein», men det er ikke Wikipedias oppgave å være spåmenn om når det nye navnet er mest kjent. Vi bruker gjeldende navn - i den vanlige, mest kjente versjonen. Uten å tvile, diskutere eller problematisere.
    (Så er det en litt annen diskusjon hva man skal gjøre med personer som skiftet navn etter at den offentlige karrieren er over. Jeg tror vi har gjort det riktig med Kitty Grande, men mener nok at vi bør flytte Brit Pettersen til hennes riktige navn.) Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2020 kl. 17:54 (CET)
    • Enig med Kimsaka i det meste, og også enig med M O Haugen i å flytte artikkelen om Brit Pettersen til hennes riktige nåværende navn (Brit Pettersen Tofte), men ikke å endre på hennes visningsnavn i resultatartiklene akkurat som at vi bør beholde navn fra samtiden i omtale av filmers, bandmedlemmers rollelister og tidligere resultatlister. Dette fordi at personer som senere i sitt liv har endret sin personomtale om seg selv hadde jo ikke gjort det før man endret sin personomtale om seg selv enda. Slik at man endrer jo ikke i resultatlisten for Tikamp i Sommer-OL 1976, fordi at vinneren (amerikanske Bruce Jenner) senere gjorde kvinne av seg, fordi at kvinner på den tiden ikke hadde startrett i konkurransen. Eller at vinneren av kvinnenes kulestøt i EM i friidrett 1986 (øst-tyske Heidi Krieger) senere gjorde mann av seg. Det samme gjelder jo også som at en kvinnelig skuespiller blir ikke nominert som en mannlig skuespiller i en prisvinnende skuespillerkategori for menn. Historiske rollelister beskriver jo ikke nå-situasjonen men da-situasjonen når filmen ble spilt inn, og på den tiden hadde jo ikke Elliot Page ennå vært offentlig kjent som transperson og dermed bør datidens navn stå i de historiske rollelistene, og de bør lenkes i mitt hode som [[Elliot Page|Ellen Page]]. PS. Se gjerne også saken om Chelsea Elizabeth Manning, tidligere kjent som soldaten Bradley Edward Manning i omtale av hendelser før og etter kjønnsendring. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 4. des. 2020 kl. 02:34 (CET)

Det er forvirrende å bruke vekselvis «han» og «hun» i biografien. Da er det uklart hvem det siktes til: den biograferte eller en annen person? Generelt best å bruk etternavn, ikke pronomen. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. des. 2020 kl. 20:12 (CET)

Jeg ser at på de gamle filmene på en:wp som kom ut før kjønnskifte så har de skrevet: «Elliot Page as X (credited as Ellen Page)»

Elliot Page as Hayley Stark (credited as Ellen Page)--2A01:79D:4699:AC90:5C62:BC7D:BB51:8901 5. des. 2020 kl. 14:45 (CET)

Jeg har aldri hørt om denne personen før, men når jeg ser på biografien til Ellen/Elliot Page så registrerer jeg at hun/han har hatt en forholdsvis lang karriere i film og TV. Hun TV-debuterte i 1997 og filmdebuterte i 2002. Jeg ser videre at hun hadde sin første hovedrolle i 2003, og i 2007 ble hun Oscar-nominert for hovedrollen i Juno. Jeg ser liten grunn til å gå tilbake på alle disse film og tv-artiklene og endre navn. Spesielt siden dette navneskiftet også innbefatter et kjønnsskifte. Så vidt jeg kan se så spilte hun jente-kvinneroller i alle filmene forut for 2020, og hun var tydeligvis et kjent navn i film og tv-bransjen i en 15-20 år forut for dette navne-og kjønnsskiftet. Det er ikke respektløst å kreditere henne/han slik. Det var simpelthen det navnet hun-han hadde og var kjent under den gang--Ezzex (diskusjon) 5. des. 2020 kl. 17:36 (CET)

Det er i hvert fall respektløst av deg å skrive «hun/henne» etter vedkommende har kommet ut og sagt han bruker han/hen pronomen. «Hun TV-debuterte» «ser videre at hun hadde» «så spilte hun» «å kreditere henne/han».--2A01:79D:4699:AC90:A18D:420E:DBBE:E96E 6. des. 2020 kl. 01:45 (CET)

Jeg skjønner ikke hvorfor den norske Wikipediaen har så stort problem med å respektere pronomen til transpersoner, den engelske Wikipedia klarer det helt fint uten noe problem.--2A01:79D:4699:AC90:A18D:420E:DBBE:E96E 6. des. 2020 kl. 01:48 (CET)

AOT er ikke stedet du skal avklare sånne ting, torget (eventuelt tinget) er. Det er ikke administratorene som skal avgjøre dette her. Hvorfor deler du diskusjonen sånn? 109.247.7.86 19. des. 2020 kl. 12:11 (CET)

Hvorfor har du et problem med at diskusjonen blir delt? Hvis alt som har hendt her inne er «respektfull oppførsel» som ikke er noe å skamme seg over, så bør en vel egentlig ikke bry seg noe om at noen administratorer leser innholdet? Dessuten er Torget et offentlig sted for alle å lese, dette er på ingen måte en privat diskusjon der alle deltakere har taushetsplikt. Det er fullt tillat å dele denne diskusjonen andre steder. --2A01:79D:4699:AC90:25DC:2DCA:C839:8BF 26. des. 2020 kl. 01:13 (CET)

Pent triks å late som om bare jeg har et problem med det. Det er faktisk et gammelt prinsipp at diskusjoner ikke skal splittes over flere sider. Så la meg spille ballen tilbake: Hvorfor er det så viktig for deg at de skal splittes? Hva vil du oppnå med det? 109.247.7.86 6. jan. 2021 kl. 17:23 (CET)

Vil anta at målet her var å flere innspill. --152.93.100.36 14. jan. 2021 kl. 09:37 (CET)

Forslag til artikkelform

Kikket gjennom noen av artiklene det henvises til i denne tråden, og de er etter min mening ikke optimale. Dels unødvendig uklare, dels ahistoriske (som da Chelsea Manning ble stilt for retten før skiftet Edward/Elizabeth - «21. august ble hun dømt»).

Vi har minst tre forhold å ta hensyn til: 1) Få beskrivelsen historisk korrekt. 2) Lage det minst mulig forvirrende for leseren. 3) Unngå unødig krenking («deadnaming», pronomenbruk). Om vi tenker oss at Ola har skiftet til Kari i år 2000 tror jeg følgende form kan fungere:

Kari Nordmann (født Ola Nordmann 17. mai 1975 i Oslo) er en norsk skuespiller og sanger, mest kjent for ditt og datt. Nordmann erklærte seg som transperson og skiftet navn i år 2000.

Nordmann vokste opp i Bergen, og studerte i ungdommen ved Artistskolen i Trondheim.

Nordmann ble først kjent i 1999 i rollen som Kongen i Den store julefilmen.

I 2001 spilte Kari Nordmann i filmene X og Y, og har senere.....

I 2002 ble hun fast ansatt ved Landsteateret...

Med andre ord: Avklare i ingressen. Deretter omtale personen kjønnsnøytralt uten fornavnet før skiftet, på vanlig vis med det nytt navn og kjønns-pronomen etter skiftet. Kimsaka (diskusjon) 5. des. 2020 kl. 13:58 (CET)

Godt forslag. Jeg ville gjort det enda enklere ved å unngå pronomen mest mulig, altså skrive etternavnet istedet. I lange biografier nevnes ofte flere personer og da blir det fort uklart hvilken person som omtales med «han/hun» (det gjelder forsåvidt i andre artikler også der pronomen ofte gir en mindre tydelig tekst). Vennlig hilsen Erik d.y. 5. des. 2020 kl. 14:08 (CET)

Men blir det ikke litt uprofesjonelt med mange gjentagende setninger som alle begynner med samme ord (eller navn da i denne situasjon)? Det ser mer profesjonelt ut når vi veksler mellom pronomen og etternavn, ta for eksempel en titt på denne redigeringen. --2A01:79D:4699:AC90:B1D3:A284:91B8:5A9A 10. des. 2020 kl. 00:16 (CET)

Sant nok, men i et leksikon prioriterer klarhet og presisjon foran elegant språk. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. des. 2020 kl. 17:00 (CET)

Å bruke personens foretrukne pronomen er jo åpenbart mye bedre for "klarhet og presisjon" enn å konsekvent bruke personens navn i tilfeller som med Elliot Page, hvor en leser kanskje ikke er klar over personens situasjon. Med mindre avsnittet eller setningen omtaler flere personer, i det minste. KristofferAG (diskusjon) 15. des. 2020 kl. 17:30 (CET)

Jeg la inn et greit forslag på AOT hvis noen er interessert i å se. --2A01:79D:4699:AC90:3914:CE81:292C:D7C6 16. des. 2020 kl. 00:35 (CET)

Noen tanker om forslaget? Jeg har ikke hørt noe siden i fjor :P --2A01:79D:4699:AC90:8189:31C6:F35A:32F7 5. jan. 2021 kl. 10:50 (CET)

Mitt syn:

• I biografi for vedkommende: Følg i hovedsak Kimsakas klare og gode forslag. Pronomen brukes bare etter skiftet og da gjeldende pronomen, men bruk gjerne bare etternavn (pronomen skaper ofte uklarhet og bør brukes bare der det er krystallklart hva det viser tilbake til) - WPs standard er at vi omtaler personer med etternavn så dette er enkelt. I lange biografier vil det i tillegg til ingressen være en seksjon med bakgrunn/familie og der er det naturlig å på ny opplyse om fødenavn ("Kari var født som Per").
• I andre artikler (feks rolleliste for filmer): Bruk navn som gjaldt på den tiden med tilføyd opplysning om navn som gjaldt senere og lenke til dette.

Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jan. 2021 kl. 11:14 (CET)

Jeg er enig i at pronomen generelt bør generelt unngås i artikler og at vi bør omtale personer med etternavn i de fleste situasjoner, og hvis pronomen skal bli brukt skal det kun brukes etter skiftet og da gjeldende pronomen. Det jeg er uenig med er at vi skal bruke navn som gjaldt på den tiden filmen kom ut med tilføyd opplysning om nåtidens navn. Jeg mener vi bør gjøre det motsatte, altså vise nåværende navn med tilføyd opplysning om tidligere navn. Jeg forstår at det kan virke feil å skrive et navn som ikke ble brukt i rollelisten på filmen for noen, derfor tenker jeg vi kan erstatte "Rolleliste" med "Medvirkende" i disse scenarioer. Gjerne se på dette eksempelet her.

--81.166.107.36 17. jan. 2021 kl. 14:33 (CET)

ǂKhomanifolket

Jeg opprettet artikkelen ǂKhomanifolkets kulturlandskap i dag - som en del av arbeidet med å tette igjen røde lenker i Gode lister.

Men etter at jeg hadde gjort det, begynte jeg å lure. Kanskje jeg burde ha utelatt ǂ, og nøyd med meg å kalle artikkelen Khomanifolkets kulturlandskap!? Lettere å finne igjen uten spesialtegnet, antagelig? Hva tror dere? Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 23:02 (CET)

Løse det med en omdirigeringsside uten spesialtegnet, kanskje? Jeg ser at bl.a. fransk Wikipedia har artikkel om landskapet, men de har jo "fordelen" av at ordet landskap (paysage) naturlig kommer først i tittelen. Annelingua (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 23:36 (CET)

Jeg var i ferd med å skrive det samme som Annelingua om omdir.side. Kjersti L. (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 23:39 (CET)

Har laget en omdirigeringsside til artikkelen. --90sveped (diskusjon) 7. jan. 2021 kl. 00:55 (CET)

Jeg mener det i så fall bør være motsatt – hovedoppslag uten ǂ. I og med at resten av artikkelnavnet er på norsk, er det liten grunn til å ha putte på et fremmedspråklig tegn i resten av navnet. Hilsen GAD (diskusjon) 7. jan. 2021 kl. 21:12 (CET)

Enig med GAD at slikt ukjent spesialtegn ikke bør være i tittelen, iallefall ikke som første tegn. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jan. 2021 kl. 16:12 (CET)

Altså tja, det er uvant, men de skriver jo navnet selv gjennomført med dette spesialtegnet, selv om teksten forøvrig er på engelsk (lurer på hvordan den skal uttales?). Og vi tillater jo ikke-norske bokstaver f.eks. for islandsk og jugoslavisk, som for eksempel i Fimmvörðuháls og Đorđe Perišić. Mewasul (diskusjon) 8. jan. 2021 kl. 16:41 (CET)

Det skal visst være palatal klikklyd. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2021 kl. 17:30 (CET)

Tilbake til marg: Eksemplene Fimmvörðuháls og Đorđe Perišić er egenavn, mens khomani er et fellesnavn og et substantiv. Et egennavn bør skrives med de latinske bokstavene som benyttes i det landet egennavnet hører hjemme i (hvis det ikke fins en anbefalt norsk stavemåte (İstanbul eller Istanbul?), mens vanlige ord oftest har en norsk stavemåte eller i det minste blir stavet med bokstaver i det norske alfabetet. Xhosa har også en klikkelyd (i alle fall på xhosa) som første lyd, men i substantivets stavemåte kommer ikke dette frem. Mvh TorbjørnS (ʦ) 10. jan. 2021 kl. 08:34 (CET)

Takk for gode råd i flere retninger. Jeg valgte til slutt å flytte artikkelen, dels fordi jeg til slutt fant eksempler i bokhylla.no på at navnet på folkegruppa blir skrevet khomani på norsk, og dels på grunn av TorbjørnS' påpekning av at egennavn og fellesnavn bør behandles etter ulike regler. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. jan. 2021 kl. 08:19 (CET)

Sletting av avsnitt

Jeg har foreslått sletting av et avsnitt av artikkelen om Nedkvitne-saken. Men spørsmålet er om denne meldingen når frem til noen utenom de som er flittige lesere av diskusjonssider? Hvor skal jeg markere den for at forslaget skal bli tatt til behandling?--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 14:15 (CET)

Jeg bruker å la forslaget stå i 3-5 dager, og hvis det ikke har kommet innsigelser, så mener jeg at det kan gjennomføres. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 14:31 (CET)

Mr. Haugen/Orland: Biter du ikke deg selv grundig i bakenden her? Jf. at du allerede omgående dagen etter at jeg opprettet artikkel 16. januar gikk inn og slettet avsnitt. Dette UTEN å ta noen som helst diskusjon. Det er jo nettopp det prinsippet du angir ovenfor som jeg har hevdet i diskusjonen der. Det er noe som skurrer her og jeg vil gjerne vite hvorfor du brøt ditt ovenstående prinsipp overfor meg og slettet. --Shark (diskusjon) 19. jan. 2021 kl. 13:27 (CET)

Hei, Shark. Jeg ser at du har bestemt deg for å følge meg opp i flere tråder. Jeg mener at det er stor forskjell på disse to sakene. I Nedkvitne-artikkelen handler det om å redigere vekk hele avsnitt i potensielt kontroversielle saker med lang diskusjonsside som vi tror/vet at mange har meninger om. Da må man jobbe for å skape langsiktig konsensus og la alle meninger bli hørt. Men det er ikke slik vi jobber hver gang vi redigerer i en artikkel som noen andre har startet.

I «din» sak handlet det om å fjerne en bastant, kildeløs påstand: «Det er likevel navn som er riktig og som har vært brukt og brukes av alle bergensere om denne turveien. Den har aldri hett noe annet.» Det jeg gjorde der var helt vanlig skrivesamarbeid og patruljering på Wikipedia. Jeg merker meg også at du har skrevet at «Jeg tok likevel poenget, satte avsnittet tilbake og omformulerte noe. » Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. jan. 2021 kl. 19:23 (CET)

Hei M O Haugen: Det handler ikke om sakene. Det handler om det prinsipp du i denne saken forfekter at du står for. Og som kun 10 dager senere falt for eget grep. --Shark (diskusjon) 19. jan. 2021 kl. 20:30 (CET)

Hei, Shark. Jeg står ikke for noe prinsipp her. Jeg gir praktiske råd tilpasset ulike situasjoner. Jeg ser at du forsøker å fange meg i ord, og vise at jeg er inkonsekvent. Men jeg skjønner ikke hvorfor du er så opptatt av det. Ville det ikke være bedre å finne løsninger og komme videre? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. jan. 2021 kl. 21:01 (CET)

Hei M O Haugen: Greit at du ga praktiske råd, men du fortalte altså hvordan din praksis i slikt er. En praksis som altså ikke ble fulgt overfor meg. Derfor venter jeg fortsatt svar på hvorfor du ikke fulgte din praksis når det gjelder meg... --Shark (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 09:49 (CET)

Hei igjen, Shark. Nå synes jeg du spør om ting du allerede har fått svar på. Jeg har en praksis som er tilpasset ulike situasjoner. Det du spør om nå, har jeg allerede svart på like ovenfor her, i går kl 19:23. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 11:00 (CET)

Jeg venter fortsatt på svar på hva nøyaktig ovenfor her som skulle forklare hvorfor du sletter hos meg, mens du hos andre tar diskusjon og «bruker å la forslaget stå i 3-5 dager». Jeg forstår rett og slett ikke forskjellsbehandlingen du utøver. --Shark (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 18:49 (CET)

@Shark: jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal uttrykke meg for å nå gjennom med budskapet om at du misforstår dette grundig. Du har funnet denne tråden, hvor jeg gir et råd om framgangsmåte i én bestemt sak, i en antatt vanskelig redigering. Der gir jeg et situasjonstilpasset råd om å «la forslaget stå i 3-5 dager». Av en eller annen grunn har du oppfattet dette rådet som et «prinsipp» eller en «praksis» hos meg, som du forventer at jeg burde følge i alle mine redigeringer.
Hvis du ser på min totale redigeringshistorikk (gjennom Spesial:Bidrag/Orland) så vil du se at jeg er innom 10-20 ulike artikler i løpet av en Wikipediadag. Ofte fjerner jeg tekst som jeg mener at ikke hører hjemme i leksikonet. Fra de siste dagene kan du se her, her, her, her, og her. Hvis du leter etter et mønster i min praksis, så er det at jeg begrunner mine redigeringer i redigeringsforklaringene. Men du finner svært få eksempler på at jeg «spør om lov» eller legger opp til langvarig betenkningstid. Den redigeringen jeg gjorde her i artikkelen Fløysvingene er derfor helt i tråd med mitt vanlige redigeringsmodus.
Når jeg leter gjennom Spesial:Nye_sider på jakt etter artikler som kan brukes i Mal:Nye finner jeg ofte artikler som jeg mener at er 95 % gode og klare for plass blant de «Gode nye». Da gjøre jeg noen redigeringer som jeg oppfatter som forbedringer i retning av Wikipedias idealer for skrivestil, layout eller kildedekning; for å gjøre artiklene mer egnet for Mal:Nye. Slike endringer finner du blant annet her, her, her, her og her.
Konklusjonen er rett og slett at du har blitt utsatt for vanlige kollegaredigeringer på Wikipedia. Helt i tråd med min og andres vanlige praksis. Din sak er ikke så spesiell som du vil ha det til. Det eneste som er spesielt i denne saken er måten du reagerer på. Jeg beklager at jeg må si det så direkte. Mvh, og i beste mening, --M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 21:50 (CET)

M O Haugen: Nei du siterer ikke deg selv riktig innledningsvis her med «la forslaget stå i 3-5 dager», men tvert om er ordlyden slik «Jeg bruker å la forslaget stå i 3-5 dager». Hvilket naturligvis gjør det betimelig for meg å spørre om en begrunnelse for forskjellsbehandling av meg?

Jeg tenker for øvrig at det må skilles på veletablerte brukere, og de uregistrerte/anonyme som jeg har sett går igjen på de linkene du refererer til. Jeg har da selv gjort atskillige slike rettelser, og også slettet stoff som ikke hører hjemme. Min sak er overhodet ikke spesiell slik du angir at jeg vil ha det til. Dette er enda et underslag av sannhet siden jeg aldri har hevdet noe slikt etter hva jeg kan huske selv iallefall, dog kan alderen begynne å gjøre sitt.

Jeg ville jo aldri brydd meg om dersom du gikk inn og rettet, men nå gikk du inn og slettet et avsnitt som var viktig, og som i den form det nå etter fix fremstår absolutt hører hjemme etter min mening. Jeg fulgte jo vitterlig opp det at du hadde innsigelser, hvoretter Erik 'hjalp' til litt etterpå. Så når jeg på din brukeside skrev Ikke ødelegg, så var det fordi du rent faktisk ved å slette ødela. Slikt kan skje. Men når jeg siden hen opplevde ytterligere skade fra Erik (fixet av ham siden) så fikk jeg grunnlag for å kalle det vandalisme.

Da kommer jeg tilbake til ovenstående om at min sak overhodet ikke er spesiell, nemlig at du sletter i vei både her og der kanskje, uten å ha fundert på hva som er bakenforliggende i artiklene, iallefall hos en kjent bruker. Da burde det ringt en bjelle hos den gode Administrator, gjerne forespurt eller tipset, eller kun gjort nødvendige rettelser, men hvor meningsinnholdet var i behold. (Jeg har annetsteds grundig redegjort for hvorfor avsnittet hører hjemme vedrørende manglende mulighet for korrekt referanse til en 'ikke-eksisterende' vei hos Kartverket.) Nå vet jo ikke jeg hvorvidt alle dine slettinger av brukeres møysommelige arbeider er like mangelfullt fundert som i 'min' sak, men jeg er redd for at det kan forholde seg slik. Det gjør iallefall meg fortvilt når administrator sparker vekk det ene av 4 bein på den nylagete stolen. Hvis du forstår det bildet og hvis du evner å i praksis utøve dine ord «og i beste mening», fremfor bare som en tom hilsen fra skadegjøreren. En slik hilsen legger kun ytterligere skade til byrde. --Shark (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 22:54 (CET)

Hvis du leser min innledende kommentar «Jeg bruker å la forslaget stå i 3-5 dager» slik den er ment i konteksten, «[I slike saker] bruker jeg å la forslaget stå i 3-5 dager», så gir min forklaring bedre mening. Ut over det konstaterer jeg at du har begynt å tillegge meg negative holdninger i tillegg, for å ha en stråmann å argumentere mot. Da er denne samtalen over for min del. M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 23:03 (CET)

Jeg må bare konstatere at du som administrator ikke evner å ta til deg kritikk og lytte til en vanlig bidragsyter du på Trump-vis 'rev i stykker dokumentet' til. Med slike holdninger til bidragsytere kommer du nok til å ødelegge for mange i årene som kommer er jeg redd, og jage gode bidragsytere på dør til fordel for 'ditt' personlige prosjekt her inne. Lykke til ! --Shark (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 23:15 (CET)

Hvorfor denne uviljen mot «Videre lesning»?

Jeg har skjønt at man helst ikke skal ha et avsnitt om videre lesning under "Litteratur" (evt. "Kilder"). Hvorfor? Engelsk versjon (bl.a.) har dette, og jeg setter pris på det. Det hender f.eks. at det kommer en ny biografi, som iflg omtalen ser riktig lesverdig ut, og som jeg gjerne informerer om under overskriften "Videre lesning", evt "Forslag til videre lesning". Jeg skjønner at jeg kan gjennomgå artikkelen og utvide den/kildebelegge den med den nye biografien som kilde, men hvis jeg nå ikke vil det: Hvorfor ikke «Videre lesning»? Det holder med lenking til tidligere diskusjon, hvis den førte til konsensus i flokken. Kjersti L. (diskusjon) 10. jan. 2021 kl. 15:42 (CET)

Jeg tror at du muligens har fanget opp noen signaler/ytringer/meninger, Kjersti L., som ikke nødvendigvis er offisiell politikk. Jeg kjenner ikke til noen slik uvilje. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. jan. 2021 kl. 22:37 (CET)

Samme her. «Videre lesning», eller hva man nå velger å kalle det, er en bra ting. Asav (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 15:53 (CET)

Jeg registrerer at dette ansees nyttig. Men hvordan skal det avgrenses? Om første verdenskrig er det vel skrevet noen hundre bøker bare på norsk, om én skal med, hvorfor ikke den andre? Når det gjelder seksjonen kilder (eller litteratur som noen kaller det) så har vi en klar avgrensning, det er de verkene som er brukt for å underbygge teksten. For meg virker dette som en variant over «lenkefarm», og for det har vi jo en regel at Wikipedia ikke er det. I en god artikkel vil vel uansett de mest relevante bøkene være brukt som kilder, følgelig risikerer vi å få en lang liste med ganske perifert stoff. En annen sak, dette er jo Wikipedia på bokmål - ikke norsk Wikipedia. Det betyr at vi også må kunne ta med bøker på engelsk, italiensk, kinesisk osv. Det gamle ordtaket om at man skal være forsiktig med hva man ønsker seg, ønsket kan bli oppfylt, er kanskje passende.

Siden det er et flertall som finner dette kurant ser jeg ikke nytten ved noen videre diskusjon, men jeg kommer ikke til å bruke det i artikler jeg holder på med. Og ditto, om andre legger inn en slik seksjon i en artikkel jeg arbeider med, så får den selvfølgelig stå, men da avslutter jeg mitt arbeide med den, og finner meg en annen artikkel å pusse på. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 16:21 (CET)

Les mitt opprinnelige innlegg (igjen), er du snill, Ulf Larsen. Kjersti L. (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 19:19 (CET)

Har lest det, og registrerer at det synes som det er et flertall som synes det er greit. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 19:23 (CET)

Synes Ulflarsen har et viktig poeng. Mitt forslag til avgrensning: Kun bøker på norsk (bokmål) kan brukes i en slik seksjon. Bøker på andre språk kan selvfølgelig fortsatt brukes som kildehenvisninger, men ikke som "forslag til videre lesning". --2A02:587:C416:CA98:7814:730C:2070:3849 13. jan. 2021 kl. 07:16 (CET)

Dersom vi først åpner for en slik seksjon, hvordan kan vi prinsipielt forsvare å avgrense den kun til bøker på norsk? En annen side ved dette er at vi jo, med rette, har et stadig større fokus på å ha referanser (fotnoter) til teksten i en artikkel. Bøker og annet som er listet som kilder er fundamentet for det. Men med en slik seksjon, så risikerer vi kanskje også å lette litt på det presset vi ellers har mht. å underbygge ulike deler av teksten med konkrete kildehenvisninger. Om vi ikke åpner for dette, så må en som har lest en eller annen bok, ta seg bryet med å innpasse henvisninger til den i teksten, og derved blir det også lettere for andre å sjekke det i etterkant. Ulf Larsen (diskusjon) 13. jan. 2021 kl. 09:43 (CET)

Jeg har for så vidt ikke noe i mot å få anbefalinger om videre lesning. Det kan være en selvstendig del av artikkelen. Jimmy Wales har sagt at Wikipedia er et sted å begynne, så hvorfor ikke begynne med en litteraturanbefaling? Kravet til referanser i artikkelen står der uansett. Og referanser er i seg selv anbefalinger til videre lesning.

Sett fra Wikipedias synsvinkel må imidlertid anbefalingen være relevant. Den som anbefaler må kunne innestå for anbefalingen. Først da oppfyller anbefalingen et behov. Vi kan i dag enkelt google allverdens bøker om et tema, men er de verdt å lese? Den som leser på Wikipedia må kunne bygge på at det er en kjerne av vurdering i rådet, og at det ikke bare er opplysningen om at det er kommet en ny biografi om John Lennon.

Jeg synes dessuten at vurderingen av om boken skal anbefales, skal foregå på nytt, når den postes på norsk. Det gjelder her som med tekstene i såkalt oversatte artikler, altså artikler oversatt fra et fremmed språk til norsk. Jeg synes at man heller skal lese kildene og bruke lengre tid på artiklene, enn å stole på at teksten fra fransk, tysk eller engelsk er kontrollert mot kildene. Artiklene blir bedre, og artikkelforfatterne klokere. Det siste er ikke minst viktig.Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jan. 2021 kl. 10:32 (CET)

Generelt småskeptisk til «videre lesning» som ikke er forankret i artikkelens brødtekst. Flere grunner: Det kan få preg av reklame for bok X av forfatter Y (det er skrevet hundrevis av bøker om andre verdenskrig på norsk, hvorfor fremheve noen få? usignerte artikler bør ikke komme med anbefalinger). WP skal ikke være en samling lenke til andre ting, «videre lesning» kan fort bli en slik lenkefarm. Ja WP vil eller skal være et sted å begynne, men artikkelen bør etter mitt syn gjengi de vesentlige poengene fra kildene ikke bare oppgi at kildene finnes og omhandler temaet på en ellers uspesifisert måte. Jeg mener kilder/referanser i praksis vil være videre lesning, og disse er forankret til et poeng/tema i teksten og fungerer slik som en veiledning. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jan. 2021 kl. 14:06 (CET)

@Ulflarsen: Til det prinsipielle spørsmålet, er dette jo, som du skriver, wikipedia på norsk (bokmål), og derfor kan vi tillate oss å begrense det til bøker på dette språket. Nettopp derfor foreslår jeg denne strenge begrensningen (og utelukker f.eks. dansk, svensk og engelsk [og nynorsk], som i praksis er leselig for det store flertallet norskspråklige, men som ikke prinsipielt kan knyttes til dette prosjektet). Jeg tror det kun vil være få tilfeller hvor det er veldig mange aktuelle bøker med en slik begrensning. --2A02:587:C416:CA98:903F:1C56:E64:42D 13. jan. 2021 kl. 15:06 (CET)

Store norske leksikon bruker et kapitel de kaller Videre lesning, som for eksempel her: https://snl.no/Hans_Ditlev_Franciscus_Linstow. Det kan jo tenkes at bøkene inngår som del av artikkelens kildegrunnlag, men det vet vi jo ikke noe om. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jan. 2021 kl. 15:16 (CET)

SNL har en annen redaksjonell linje. Det er artikler signert av fagfolk og kildebruken er uklar, trolig er som Trygve skriver «videre lesning» helt eller delvis kildegrunnlaget. I og med at det er signerte artikler er fagpersonen selv kilde ved at det er rom for egne vurderinger (dvs OR). Michael Schulte er feks eksponent for teorien om navnet Norge/Noreg kommer av «nor» (smal), mens den rådende teorien er at det kommer av «nord». Schulte bruker mye av artikkelen til å argumentere for sin hypotese. https://snl.no/Norge_og_Noreg_-_etymologi Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jan. 2021 kl. 15:46 (CET)

Det hadde vært fint med noen eksempler på hvordan dette er brukt (her og på andre prosjekter) for å gjøre seg opp en mening. I åpningsinnlegget kan det virke som biografi kan være et typisk eksempel. I slike tilfeller vil det kanskje være naturlig å vie et lite avsnitt til en eller flere sentrale biografiske verker eller i det minste ha en liste som i Knut Hamsun#Biografisk litteratur. --2A02:587:C416:CA98:C12D:6984:CD3F:C982 13. jan. 2021 kl. 19:58 (CET)

Jeg ser to effekter ved å åpne for en seksjon med «videre lesning». I beste fall kan vi bidra til å undergrave arbeidet vi kontinuerlig gjør for å forbedre artiklene med konkrete referanser (kildehenvisninger) til ulike deler av teksten. Om man har lest en bok som er relevant for teksten, så bør den jo knyttes til artikkelen ved at man legger inn én eller flere referanser. Dersom vi åpner for at den kun kan legges inn i en egen seksjon for lesetips, risikerer vi å undergrave dette. I verste fall kan vi få seksjoner som eser ut, hvori er en blanding av egenreklame fra ulike forfattere og forlag, til noen som har et oppheng i en bok, uten at den nødvendigvis er særlig relevant for artikkelen. I dag har vi klare barrierer mot dette ved at boken må kobles til artikkelen, ergo må både deler av boken og artikkelen leses, og det må kobles, ved at det legges inn en referanse.

Så for å runde av, så ser jeg ingen positive sider ved å åpne for dette, men flere mulige negative sider. Derfor bør vi ikke akseptere slike seksjoner, men be de som har lest en bok om å lese artikkelen, og se om de kan bruke boken for å bygge opp under, eller omskrive, teksten i artikkelen. Ulf Larsen (diskusjon) 18. jan. 2021 kl. 17:36 (CET)

Jeg er ikke enig med Ulf her. Jeg mener bestemt at det er forskjell på å bruke en bok som kilde når man skriver en artikkel, og å vite at det finnes flere bøker om emnet.

Ta f.eks. artikkelen om Camilla Collett. Det er det listet opp flere bøker om henne som ikke er brukt i artikkelen. Med bibliotekarens teknikker kan jeg finne ut at det finnes en lang rekke bøker om henne, og med bibliotekarens og litteraturhistorikerens blikk har jeg en formening om hvilke av disse som er viktige. Det er bare den ene siden av saken.

Den andre siden av saken er hvilke av disse bøkene jeg hadde tilgang til mens jeg jobbet med artikkelen, og hvor mye stoff jeg trengte for å lage en bred og dekkende artikkel. Jeg hadde for eksempel ikke tilgang til noen av Ellisiv Steens bøker. Jeg trengte dem ikke, og brukte dem ikke. Men jeg synes ikke det er riktig av meg å fortie at disse bøkene finnes. Kildebruken min gjør jeg rede for i referansene; litteraturlista har en annen funksjon. At det finnes mere relevant litteratur å liste opp, er en service til leseren og en ærbødig gest overfor de generasjonene som har gått foran og skapt litteratur om emnet. (Og mens jeg skriver dette, ser jeg at det selvfølgelig er forskjell på et emne som Collett, eller Dahomey, og et nærmest utømmelig emne som første verdenskrig.) Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. jan. 2021 kl. 19:41 (CET)

Til M O Haugen: Jeg undres om du ikke overser utfordringen med at ikke alle som bidrar her er bibliotekarer eller historikere, og kjent som det. Om vi åpner for en slik seksjon, hvordan skal vi for eksempel avgrense bøkene om et emne som første verdenskrig? Hvis vi for eksempel setter en grense ved antall, er det rimelig at den er ens for korte, middels og lange artikler? Jeg synes også du gjør det lett for deg ved å unnlate å kommentere at vi risikerer å undergrave arbeidet med å legge inn kilder.

Jeg ser ett godt argument, og det er service overfor leseren. Men igjen, har man lest boken, og artikkelen, så bør det gå relativt raskt å legge inn en referanse eller to, og derved forsvare å ha boken i listen over kilder (eller litteratur, som seksjonen også omtales som). Ulf Larsen (diskusjon) 19. jan. 2021 kl. 20:07 (CET)

Jeg legger merke til at denne debatten dukker opp med jevne mellomrom. Beklager for at jeg må leke hevet-over-diskursen-mannen her, men fra mitt perspektiv (en som ofte tar pause fra WP), synes jeg det er en litt rar og uproduktiv diskusjon. Jeg tenker at Wikipedia har mye større problemer enn dette (f.eks. plagiat, feiltolkning av kilder, POV-pushing, manglende dekning etc.), og tror vel at det ikke gjør så mye fra eller til om artikler har en slik seksjon eller ikke. Jeg må si jeg er mest på team Videre Lesning og team skjønn her, og tenker at det ikke burde være så vanskelig å avgrense hvilke bøker som er relevante. Observerer også en del merkelige argumenter i denne tråden (fra de som argumenterer mot VL), som IMHO minner litt om slippery slope, reductio ad absurdum, og andre tankefeil. Kanskje vi burde legge et moratorium på alle tråder om dette temaet? Se også en:WP:Perennial proposals; jeg aner ikke hvor mange ganger dette har blitt diskutert her på no:wp. Det er ikke alt som fortjener en omkamp. Nutez (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 19:47 (CET)

@Ulflarsen: når jeg leser ditt svar, ser jeg at du resonnerer ut fra en situasjon hvor en bidragsyter 1) har tilgang til boka, 2) har lest den, men 3) er for lat til å føye til opplysninger fra boka i artikkelen. Jeg kjenner meg ikke igjen i at den situasjonen opptrer så veldig ofte. Min hypotetiske situasjon er annerledes, slik jeg har beskrevet ovenfor. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 22:28 (CET)

Til Nutez: Ukjent for meg at dette er en debatt vi har hatt før.

Til M O Haugen: Punkt tre (for lat) kjenner jeg meg ikke igjen i.

I motsetning til Wikipedia på bokmål, så har Wikipedia på engelsk hatt seksjon for videre lesning lenge. Jeg har sett på én artikkel hvor jeg kjenner litt til emnet, World War I. Av bøkene som listes der er det som slår meg først manglende balanse, med en overvekt av bøker om USA og generelle oppslagsverk. Bortsett fra en bok om barn i Sovjet, i årene 1918 til 1930 synes det ikke å være noe om østfronten. Det er og flere bøker som synes å ha lite å gjøre med emnet, som A History of the Federal Reserve – Volume 1: 1913–1951, United States Chemical Warfare Policy in World War II: A Captive of Coalition Policy? og The Russo-Japanese War, Lessons Not Learned. Dette er en meget godt besøkt artikkel (nesten 400 tusen sidevisninger allerede i januar), over seks tusen bidragsytere og over tre tusen som har siden på overvåking. Når en artikkel som er så i rampelyset har en så odde samling under videre lesning, så er det neppe garantert at det blir særlig mer balansert hos våre relativt beskjedent overvåkede og besøkte artikler.

Men for å slutte av som jeg begynte, jeg skal ikke motsette meg at slike seksjoner legges til, eller beholdes, men jeg kommer ikke til å bruke det i artikler jeg holder på med. Og ditto, om andre legger inn en slik seksjon i en artikkel jeg arbeider med, eller følger opp/vedlikeholder, så får den selvfølgelig stå, men da avslutter jeg mitt arbeide med den, og finner meg en annen artikkel å puping|sse på.Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2021 kl. 18:19 (CET)

Godt poeng og eksempel! Må nok tenke mer over dette, men ble ganske overbevist om at denne seksjonen kan bli problematisk. --2A02:587:C443:35FA:D0E6:6813:D749:C430 21. jan. 2021 kl. 19:05 (CET)

@Ulflarsen: Fra sidelinjen har jeg observert at denne diskusjonen stadig vender tilbake, med lite endring i talking points og generell diskurs. Mange av trådene har til og med blitt startet av deg, eller hatt mange innlegg skrevet av deg:

• Wikipedia:Tinget/Arkiv/2017-14#Kilder_eller_vekk_med_eksterne_lenker?
• Wikipedia:Tinget/Arkiv/2016-02
• Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-37
• Wikipedia:Tinget/Arkiv/2016-44#Bruk_av_referanser
• Wikipedia:Tinget/Arkiv/2014-03#Stilmanual,_eksterne_lenker,_litteratur_og_kilder.
• Wikipedia:Tinget/Arkiv/2016-44#Grunnleggende_artikkeloppsett
• Brukerdiskusjon:Beagle84/Arkiv 8 (tråd 16, 32, 34, 35)

Sorry, men disse diskusjonene har bare en særdeles dårlig signal-to-noise ratio, og medfører bare mer konflikter og utslitte brukere enn noe annet. På tide å legge et lokk på denne «debatten», og bruke Ting og Torg til mer konstruktive diskusjoner. Nutez (diskusjon) 22. jan. 2021 kl. 09:07 (CET)

Det er vel mulig å tenke seg at seksjonen «Videre lesning» er en del av artikkelen, og at det derfor bør stilles samme krav til den som til resten av teksten. Seksjonen kan da ikke være ei bokliste uten nærmere forklaring. I en biografi kan det skrives f.eks. at «Det er skrevet flere biografier om XX, der de nyeste er YYY og ZZZ. Dramatikken er belyst i DDD, som er en popularisert versjon av doktorgraden med samme navn.» For større temaer, som f.eks. første verdenskrig, er det mulig å gjengi viktige sammenfattende verker og eventuelt noen sentrale verk om spesialområder. Ofte vil utvalget da gi seg sjøl, og det vil til og med kunne referansebelegges fordi det er nokså allmenn enighet om hva som er referanseverka. Gjort på dennne måten vil seksjonen være ei virkelig hjelp til den som vil lese mer. Jeg ville også foretrekke at man prioriterer norskspråklige titler, der slike finnes. Hilsen GAD (diskusjon) 22. jan. 2021 kl. 10:46 (CET)

Men en bokliste med forklaring, vil være en del av artikkelen, og dermed kan den være med. I såfall er jeg enig i det. Vi må absolutt få med norskspråklige titler der de finnes. Men norsk er et lite språk, så vi må ikke utelukke utenlandske titler. Dette vil være noe nytt, tror jeg. Jeg har aldri sett dette i noen artikkel.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. jan. 2021 kl. 14:06 (CET)

Til Nutez: Når det gjelder tidligere diskusjoner om dette synes det stort sett å være generelle diskusjoner om disposisjon av faste seksjoner på slutten av artikkelen, kan ikke se at noen av innleggene argumenterer for å bruke seksjonen videre lesning.

Når det gjelder selve diskusjonstråden ble den starte av en annen. I og med at jeg mener en slik seksjon har lite for seg, har jeg argumentert mot, samtidig som jeg er åpen for at de som sterkt ønsker det, legger inn en slik seksjon i artikler hvor de er hovedbidragsyter. Ulf Larsen (diskusjon) 22. jan. 2021 kl. 19:29 (CET)

2022 - frivillighetens år

NRK har et oppslag om 2022 som frivillighetens år, og kronprins Haakon skal være dets høye beskytter, se denne lenken: «Beskytter for frivillighetens år». Dette skal organiseres gjennom Frivillighet Norge. Om vi går til deres nettsted, kan vi lese at alt fra store til små organisasjoner er medlem, fra Den Norske Turistforening til Folkeakademienes Landsforbund. Men ikke Wikimedia Norge.

Jeg har reist dette før, men synes det er passende å reise det igjen. Om jeg har forstått det rett, så er bidrag til Wikipedia basert på frivillighet, følgelig bør vel vår støtteorganisasjon Wikimedia Norge (WMNO) være aktuell for medlemskap i Frivillighet Norge.

Organisasjonens kontingent synes heller ikke avskrekkende, se denne lenken: «Hvorfor bli med i Frivillighet Norge?», vi snakker vel om et par tusen kroner i året.

Formelt sett er jo dette noe som skal tas opp på WMNOs sider, men der er det stort sett kun administrative meldinger på et annet språk enn norsk. Om det er flere som synes det vil være på sin plass at WMNO blir medlem av Frivillighet Norge, kan jeg eventuelt fremme et forslag om det, til årsmøtet. Ulf Larsen (diskusjon) 13. jan. 2021 kl. 11:55 (CET)

Apropos dette – Klassekampen har i dag et hyggelig oppslag om Wikipedia i samband med tjue-års-jubileet denne uka: https://klassekampen.no/utgave/2021-01-13/20-ar-med-dugnadsand. Hilsen GAD (diskusjon) 13. jan. 2021 kl. 13:40 (CET)

Jeg skulle akkurat til å poste om denne her! Så bra du så den, og likte den! :) På fredag kommer det et innslag på P1+, med Stanghelle på fredag. Blir sannsynligvis ca tredje bolk i programmet, sånn ca rundt ett. Det er jeg og en Knut Are Tvedt som er med, han har så vidt jeg har skjønt mye engasjement og kunnskap om leksikonets historie, så det blir veldig interessant. Om noen har noen fine historier fra tidlig Wiki-tider så del de gjerne her, så kanskje jeg får delt noen av de! --Mali Brødreskift (WMNO) (diskusjon) 13. jan. 2021 kl. 15:00 (CET)

Eirik Solheim skriver på NRK at Wikipedia er nerdenes hevn (vel, egentlig min tolkning av det han skriver ). https://nrkbeta.no/2021/01/15/gratulerer-med-20-arsdagen-wikipedia/ Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jan. 2021 kl. 12:25 (CET)

Norges navn

Norge er en omfattende artikkel, blant fordi jeg selv (fy skam) min vane tro har tilført mange detaljer. Jeg forsøker stadig å brekke ut biter til underartikler. Norge#Etymologi er et langt avsnitt og såpass omfattende tema at det kan flyttes til underartikkel. Men hva skal barnet hete? Norges navn eller Norge (etymologi) eller? På engelsk er det en god del slik artikler om opphavet til stedsnavn. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jan. 2021 kl. 15:56 (CET)

Ifølge deg har jo barnet et navn allerede: Norge#Etymologi... Så da skulle jo det enkleste (og her det beste) være simpelthen "Norge (etymologi)". Eller hva ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 13. jan. 2021 kl. 16:05 (CET)

Synes ikke umiddelbart det er noe poeng å brekke ut denne biten. Jeg ville beholdt det som det er. For øvrig en fin artikkel. --2A02:587:C416:CA98:C12D:6984:CD3F:C982 13. jan. 2021 kl. 19:50 (CET)

Artikkelen er i overkant lang og dette avsnittet er for detaljert sammenlignet med resten. Både på engelsk og russisk er det egne artikler om Oslos navn. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jan. 2021 kl. 20:20 (CET)

Jeg skal være helt enig i at dette avsnittet er av typen "grav deg ned med flid og omhu", heller enn "oversikt"... Så jeg støtter forslaget, selv om man lengdemessig ikke sparer så meget på det... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 13. jan. 2021 kl. 21:15 (CET)

Opphavet til navnet Norge. Det er mitt forslag til hva en evt. artikkel kan hete. 89.8.69.56 19. jan. 2021 kl. 19:43 (CET)

Veldig godt forslag! --2A02:587:C432:6439:4C67:8933:146D:7788 20. jan. 2021 kl. 12:04 (CET)

Billedhugger Annasif Døhlen er død

Bør ikke Annasif Døhlen nevnes under "Nylig avdøde" på forsiden? Kjersti L. (diskusjon) 13. jan. 2021 kl. 19:33 (CET)

@Kjersti Lie: Jo, i utgangspunktet, men lista som er på forsida har de nyligste dødsfallene. Den nederste på lista nå døde 10. januar, mens Døhlen døde 5. januar. Det er ikke noe i veien for å erstatte nederste person i lista med Døhlen, men da må en også være forberedt på at hun forsvinner fra lista neste gang en annen (relativt kjent) person dør. Jeg har lagt henne inn i lista nå. Jon Harald Søby (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 12:18 (CET)

Takk, Jon Harald Søby. Dødsfallet var heller ikke fanget opp i artikkelen. Kulturpersoner lever lengst. I Wikipedia! (min oppfatning) Kjersti L. (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 13:07 (CET)

{{Infoboks biografi}} og {{Somelenker}}

Kan noen legge til dette på Dennis Vareide? Jeg har ikke mulighet selv på grunn av artikkelen er låst. --81.166.107.36 13. jan. 2021 kl. 22:40 (CET)

Æreskrenkelse, bør skjules fra historikk

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ginger&oldid=21073977

Usikker på om dette er riktig sted å poste, gjerne flytt tråden. --81.166.107.36 14. jan. 2021 kl. 11:57 (CET)

Jeg har slettet det. Haros (diskusjon) 14. jan. 2021 kl. 12:13 (CET)

Litt bursdagsjubel på forsiden?

Jeg ser at det står, beskjedent, nest nederst under «I dag» på forsiden, at Wikipedia er 20 år i dag. Hva med å juble litt tydeligere? Se på bursdagsbildet øverst t.v. i en: en:Main page! Jeg vet ikke hvor lenge de har tenkt å ha det stående, men det vises ihvertfall godt! :) Hvis det ikke krever endeløse meningsutvekslinger for å få det til, synes jeg vi kan spandere på oss litt jubel på vårt prosjekt også! Kjersti L. (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 13:50 (CET)

God idé, særlig fordi jeg selv ikke får det til! For det kan bare Jon Harald Søby, og bare, bare han... --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 14:06 (CET)

Legg gjerne igjen en hilsen her og, eller ta en titt på de som kommer inn. Gratulasjonene er jo til alle dere!! gratulasjonsside Hipp hipp hurra! Om dere synes det tar lang tid før gratulasjonene deres eventuelt sender inn blir publisert, er det rett og slett fordi jeg gjør det manuelt. Ikke helt Wikiwiki - for å si det sånn. Det skrives mye fint om Wikipedia i dag, jeg prøver å få lagt inn de artiklene der også! Gratulerer alle sammen!!--Mali Brødreskift (WMNO) (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 14:41 (CET)

Foreslått 20-årslogo

Duger denne som logo? Jon Harald Søby (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 16:00 (CET)

Synes den var veldig fin! --2A02:587:C41F:DF5F:9D2C:4A6F:2C96:FFF7 15. jan. 2021 kl. 16:04 (CET)

Enig med IP-adressen. Fint at vi kan ha en norsk utgave! Jeg ble litt sur over at en: har skrevet øverst i et banner at det er den engelskspråklige versjonen som jubilerer. Det er selvsagt ikke galt, men læll. U-raust! Kjersti L. (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 16:06 (CET)

Litt, men bare litt, skeptisk til hjerne-ikonet. Ser litt sykdomsaktig ut. Kanskje erstatte med bildet av laptopen med W og datamus, eller et av de andre dere har på Wikimedia Norge? Ikke vesentlig, altså! Få det ut & opp, det er i dag det er bursdag! Kjersti L. (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 16:09 (CET)

Sånn? Jon Harald Søby (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 16:12 (CET)

Enda bedre! --2A02:587:C41F:DF5F:9D2C:4A6F:2C96:FFF7 15. jan. 2021 kl. 16:17 (CET)

Ja takk! :D Kjersti L. (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 16:40 (CET)

Da er den iverksatt! Alle innsigelser, klager og forbedringforslag kan rettes hit! :-D Jon Harald Søby (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 17:49 (CET)

Gratulerer med dagen

For de interesserte så finnes det også noen gratulasjonsmeldinger i web-avisene i Retriever Norge. I prioritert rekkefølge:

• Sigrun Espe og Andrea Tiltnes, leder og nestleder i styret til Wikimedia Norge, Trondheim «Wikipedia: 20 år med verdensomspennende kunnskapsdugnad». www.tronderdebatt.no (norsk). 15. januar 2021. Besøkt 15. januar 2021. 
• Ulf Larsen (14. januar 2021). «Innlegg: Wikipedia runder 20 – kan vi stole på det som står der?». www.dn.no. Besøkt 15. januar 2021. 
• Eirik Solheim (15. januar 2021). «Gratulerer med 20-årsdagen Wikipedia!». NRKbeta. Besøkt 15. januar 2021. 
• Ole Henrik Johansen (15. januar 2021). «Wikipedia feirer 20 år Nesten 600 nye artikler dukker opp hver eneste dag.». Tek.no (norsk). Besøkt 15. januar 2021. 
• Edvard Stenersen (NTB) (15. januar 2021). «Wikipedia-grunnlegger: Twitter og Facebook har sviktet i håndteringen av Trump». m24.no (norsk). Medier24. Besøkt 15. januar 2021. «NTB-artikkel gjengitt i flere aviser» </ref>

Gratulerer med dagen alle sammen . --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 15. jan. 2021 kl. 18:05 (CET)

Vi ble gratulert i Dagsnytt 18 også. Innslag med journalist i NRK Eirik Solheim og redaktør Bolstad i Store norske leksikon. Håper jeg fikk til å lenke her [[2]]. Innslaget starter 18:52 inn i dagens sending. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 15. jan. 2021 kl. 19:09 (CET)

Fint innlegg av Ulf Larsen og også Solheim synes jeg var bra (har bare rukket å lese disse to). Men i kommentarfeltet til Solheims innlegg, hvor det stort sett var gratulasjoner og positiv omtale, var det også et hjertesukk fra en person som forgjeves hadde forsøkt å redigere artikkelen suggestopedi. Uten å ta stilling til denne metoden, som jeg aldri hadde hørt om fra før, er jeg enig med vedkommende i at denne insisteringen på formuleringer av typen «... er en pseudovitenskapelig metode» og «Det finnes ikke vitenskapelig belegg for metoden ...» er en uting. Det får være opp til leseren å gjøre seg opp slike meninger. Den engelske tvillingartikkelen har ikke samme insisterende form, og jeg finner den mye mer behagelig å lese. Et positivt eksempel jeg så i dag på norsk Wikipedia er Moroni (engel). Den åpner med «Profeten Moroni er engelen som viste seg for den amerikanske profeten Joseph Smith og viste han veien til de mystiske gullplatene ...» Nå er mormonisme veldig fjernt fra mitt eget livssyn, men jeg foretrekker fortsatt at det står at denne engelen viste seg for Smith uten kvalifikasjoner (og så kan jeg selv legge hva jeg vil i det), i stedet for en insistering på at englers eksistens er uvitenskapelig e.l. Dette bare til ettertanke på denne dagen! Mvh. --2A02:587:C41F:DF5F:3C89:1D32:7D82:1964 15. jan. 2021 kl. 19:02 (CET)

Interessante artikler fra andre land:

• «Wikipedia at 20: last gasp of an internet vision, or a beacon to a better future?», fra The Guardian
• «Wikipedia is 20, and its reputation has never been higher», fra The Economist

Det er mulig å få lenket til arkiverte versjoner av nyhetsartikklen(e) til fremtidig bruk. For noen eldre avisartikkler, og URL-lenkene som gjelder i dag, kan være utdatert i morgen. Artikklene kan også havne bak betalingsmur.

Her er arkivert versjon av Dagens Næringsliv sin artikkel ,NRK Betas Wikipedia 20 år og Tek.no med "Wikipedia fyller 20 år"::Mathias Ahoy! (diskusjon) 17. jan. 2021 kl. 14:02 (CET)

Lenker fra seksjonsoverskrifter

En IP-adresse har, forbilledlig, lagt inn referanse til en troverdig kilde, i en artikkel jeg har på min overvåkningsliste. Problemet er at ref.en står ved en seksjonsoverskrift. Jeg vil gjerne forklare når jeg først gjør om en redigering. Jeg har lært at man helst ikke skal ha ref.er i overskrifter, men jeg finner ikke noe i stilmanualene, som jeg kan vise til. Kanskje husker jeg t.o.m. feil. Anyone? Kjersti L. (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 16:49 (CET)

Ikke gjør om, men flytt referansen, f.eks til første setning i seksjonen. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 17:05 (CET)

Egner seg ikke spesielt godt her: Enevold Thømt. Jeg vil fortsatt gjerne ha lenke til hvor det står i stilmanualen. Kjersti L. (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 18:13 (CET)

Har ingen lenke, men er enig i at det ikke ser pent ut. Jeg ville nok her lagt til en setning rett under av typen "utvalget er gjort av ..." --2A02:587:C41F:DF5F:3C89:1D32:7D82:1964 15. jan. 2021 kl. 18:22 (CET)

Helt enig i at overskrifter ikke er stedet for referanser. I Wikipedias stilmanual står det om referanser (https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Stilmanual#Referanser): "Notetegnet plasseres etter setningsterminatorer (punktum, kolon, utropstegn, spørsmålstegn), delsetningsterminatorer (komma, semikolon) og andre skilletegn (parenteser, anførselstegn, enkle og doble hermetegn) hvis noten gjelder hele setningen eller perioden, men foran tegnet hvis noten gjelder bare et ord eller uttrykk.[S 3] Det finnes flere tegn som brukes som terminatorer og skilletegn enn de som er listet her, og det må vurdere i hvert enkelt tilfelle hvordan de skal håndteres." Dette er det naturlig å tolke antitetisk: siden notetegnet primært skal plasseres etter setningsterminatorer, skal notetegnet plasseres der artikkelen har en hel setning - med andre ord ikke i overskriften. Enig i at det er en litt kronglete tilnærmingsmåte, men lenger nede på samme side står det også: "Det finnes flere metoder for å henvise til kilder; hva som er brukt i forskjellige artikler vil kunne variere." Og en overskrift har jo ikke i seg selv en kilde - den presenterer bare hva slags opplysninger man finner under overskriften. Så resonnementet blir derfor at det blir heller meningsløst å kildebelegge overskriften - det er innholdet i seksjonen som må kildebelegges. (Og man kan vel skjele til akademisk praksis - jeg har aldri sett noen tilrådninger om å utstyre overskriftene med kildebelegg, i bøker og artikler som veileder studenter og andre som skal skrive oppgaver/fagstoff. Umberto Eco har blant annet en fin liten bok man kunne slått opp i ... men jeg har den ikke for hånden her jeg er nå.) Annelingua (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 18:47 (CET)

Enig med Annelingua. Det er den enkelte opplysning (typisk i form av setninger) som må kildebelegges, for enkelhets skyld kildebelegger vi knipper av opplysninger samlet i avsnitt (paragraphs). Et avsnittsmerke (linjeskift/luft) «nullstiller» fremstillingen og innebærer at den ny samling opplysninger kommer. Vi bruker ofte kildehenvisning på kolonneoverskrifter i tabeller noe som signaliserer hvor opplysningene i kolonnen kommer fra. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jan. 2021 kl. 20:18 (CET)

Takk til Annelingua. Der har jeg nok å gå på. Takk også til Erik d.y. for svar, men dette var – selvsagt – ikke nytt for meg! :) Jeg var mest ute etter noe å lenke til for å forklare IP-adressen. Det holder nå, tenker jeg. Det blir en aldri så liten forklaring til vedkommende i morgen. God helg! Kjersti L. (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 21:33 (CET)

For the record: Jeg skjønte at "det materielle" ikke var nytt for deg, Kjersti, men at du bare trengte litt tips til hvordan forklare for IP-en hvorfor referansen bør flyttes ned i teksten. Ærlig talt har jeg ikke reflektert så grundig over det selv, heller - så det var en nyttig liten runde for min egen del, dette her. God helg tilbake! :) Annelingua (diskusjon) 16. jan. 2021 kl. 19:51 (CET)

SNL tvittrer bursdagshilsen

Gled dere over denne hilsenen fra SNL:

https://twitter.com/storenorske/status/1350041312330973186

De kommer forøvrig til å være med i Nrks Dagsnytt 18 i kveld. Sendes på Radio på P2 og på TV på Nrk1. Haros (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 17:49 (CET)

Det var jo fint. Deres representant i Stanghelle på fredag snakket mest om SNL. Men, Mali gjorde sine saker bra! Supert! --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 18:06 (CET)

Er på fra 18:51. Ulf Larsen (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 18:53 (CET)

Nye kandidatartikler: Rwanda

Artikkelen Rwanda er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Rwanda.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. jan. 2021 kl. 16:07 (CET)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

2021 Regler for droneflying i Norge

• 

Noen av de mange hobby entusiastene med egen drone har kanskje fått med se at luftfartstilsynet har nye droneregler fra i år.
Reglene gjelder dersom flyveren skal fly nær tettbygde størk, og en har nå tre typer sertifikater for dronepiloter.

Litt bakrgunn: Luftfartstilsynet er norsk myndighet for å sikkerhet i det norske luftrommet. Sikkerheten i nærheten av flyplasser er en stor oppgave. Derfor finnes det relger og kurs som skal sikre at ingen (hobby)drone krasjer inn i et fulllastet passasjerfly. Dette er jo et worst-case krisescenario, men det er også for å unngå en liknende situasjon som utspilte seg på London Flyplass i desember 2018.

Fra 1 januar 2021 påkrever Luftfartstilynet alle som skal fly drone en test å bestå. For de letteste dronenen gjelder kurset A1 , for droner som veier mellom 500 gram opp til 25 kilo gjelder kurset A2 og for å kontrollere tyngre droner må en kunne bestå testen A3 for å lovlig kunne kontrollere såkalte UAV (Unmanned Arial vehicle). Denne sertifiseringen tar også hensyn til om droneopperatører driver på hobby-basis eller i komersielt virksomhet.

Kan jeg føre alt inn under artikkelen Drone eller tenker noen av dere erfarne wikipedianere at det opprettes en egen artikkel.

Kan jeg føre en slik artikkel opp på WP:Ø, ønskelista over ønskede artikkler. Jeg er litt i tvil hvordan jeg skal kategorisere en slik artikkel Kategori:Droner, Kategori:Luftfart, Kategori:Luftfartssikkerhet eller Kategori:Flysikkerhet

Mathias Ahoy! (diskusjon) 16. jan. 2021 kl. 20:11 (CET)

Til Mathias Ahoy!: Har lagt inn i seksjonen forbudssoner_og_sertifisering i artikkel om droner. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jan. 2021 kl. 08:32 (CET)

Hærverk på Wikipedia "hyllet" på nrk.no - sukk

Tirsdag (19.01.2021) kveld publiserte NRK denne artikkelen på nrk.no: https://www.nrk.no/innlandet/tull-med-trygve-slagsvold-vedum-sin-danske-og-svenske-wikipedia-artikkel_-omtales-som-fred-bul-1.15333336 - det gjelder at noen har moret seg i helgen med å gjøre endringer i dansk og svensk Wikipedias artikler om Trygve Slagsvold Vedum. Den samme typen hærverk så vi i tilsvarende artikkel på bokmåls-Wikipedia - men her ble de IP-ene som var på ferde, utestengt av administratorer etter relativt kort tid. Ikke-wikipedianere aner jo ikke noe om hvor mye tid som går med til å holde slik vandalisme i sjakk på Wikipedia - man kunne ønske seg at de to journalistene på saken hadde satt seg såpass inn i forholdene at de så dette ikke som et morsomt, enkeltstående fenomen, men som - nettopp - hærverk som føyer seg inn i en serie av avsporinger fra dugnaden for å bygge videre på Wikipedia som kunnskapsbase. Eller hva? Annelingua (diskusjon) 19. jan. 2021 kl. 00:21 (CET)

Enig med Annelingua. Kanskje man bør bruke anledningen til å prøve å få inn en kommentar om arbeidet som skjer med patruljering, i et forsøk på å synliggjøre innsatsen mange frivillige gjør for å bidra til å fjerne vandalisme? Ulf Larsen (diskusjon) 19. jan. 2021 kl. 07:07 (CET)

Enig med begge. Ja det forekommer hærverk, men det blir ryddet opp av en liten om ikke hær så i fall et regiment av frivillige. Jeg vet ikke om forholdene på dansk WP, men det er opplagt at norsk WP er et bedre sted å få kvalitetssikret info om Vedum. Dessuten som Annlingua sier kan man ikke slutte fra enkeltstående tilfeller til den generelle tilstanden.

Mens vi snakker om det: For en del tema er WP meget bra og mye fyldigere enn feks SNL. Feks er "vår" (mest Ulfs) artikkel om 1. verdenskrig på 300.000 tegn og 50.000 ord, det er fem ganger så mye som SNLs artikkel. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jan. 2021 kl. 16:09 (CET)

Dette sier litt om norsk journalisme i 2021. Det er liksom ingen bunn der... --79.130.207.209 19. jan. 2021 kl. 20:24 (CET)

Jeg ser ikke poenget med å se så seriøst på dette. Jeg lo godt når jeg leste om dette. Det finnes riktignok veldig mye vandalisme som ikke er spesielt morsom - folk som henger ut andre eller forsøker å promotere seg sjøl, tømming av innhold, grov agendapushing, spam, opprettelse av korte tulleartikler, rasisme eller annet hatprat, rein sjikanering, barnslig fjas som f.eks. å legge inn navn på kjønnsorganer eller menneskelige ekskrementer i artikler osv - men en gang i blant så ser man enkelte gullkorn som det er vanskelig å la være å le av. Denne spøken om Trygve Slagsvold Vedum vil jeg plassere i sistnevnte kategori. Det er helt uskyldig (både Vedum og Fred Buljo lo jo godt av dette) og ganske morsomt. Jeg tror heller ikke det er mange norske lesere som faktisk ville trodd på at Vedum er joiker, og jeg tror samtidig ikke interessen for Vedum blant svensker og dansker er så stor at det er mange som har blitt lurt av dette. Slike spøker bør selvsagt ikke bli stående i artikler, men kom igjen da - det må jo være lov å innrømme at det er noen av dem som er litt morsomme. Jeg tror det er best å ta det humoristisk, samt være glad for at Wikipedia får medieoppmerksomhet. Jeg ville trodd det hadde vært spesielt lurt for administratorer og patruljører å ha en slik humoristisk sans, for jobben må nå bli mye mer lystbetont hvis dere tross alt kan le litt når dere trykker på tilbakestillingsknappen? Mvh --Te og kaker (diskusjon) 19. jan. 2021 kl. 21:53 (CET)

Hei Te og kaker, beklager - for mitt vedkommende går slikt "bøll" inn i den store mengden av ryddeøkter som vi må bruke tid på i stedet for å legge inn mer informasjon i leksikonet. Jeg erfarte dessuten hvor iherdig de aktuelle IP-ene var i å redigere inn Vedum som joiker i flere artikler her på bokmåls-Wikipedia - jeg var en av dem som gjentatte ganger tilbakestilte de redigeringene sist helg. Så nei - we're not amused. Hærverk stjeler tid fra prosjektet Wikipedia - også når hærverket ikke består i å legge inn sjikane eller tabuord. Og jeg har aldri forstått poenget med å ødelegge fellesgoder - enten det dreier seg om tilgrising i det offentlige rom, eller hærverk i et nettleksikon. Annelingua (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 11:49 (CET)

Hærverket fortsatte på engelsk Wikipedia i går - jeg tilbakestilte det nå. - 4ing (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 11:54 (CET)

Og nettopp det er en av de viktigste grunnene til at dette er et problem. At en norsk politikers artikkel vandaliseres hos oss er vi nok istand til å oppdage og vedlikeholde. Men på andre språk kan dette kunne ligge i lang tid. Vi, også administratorer og patruljører, kan nok se at det en gang iblant kan det være humor i det, men selv det skal behandles. Den eneste grensen som er mulig å håndtere er den at slikt ikke hører hjemme her. Haros (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 12:17 (CET)

Men dette er seriøst!

Det er mye man kan slutte seg til i det ovenstående. Jeg tror imidlertid det fortjener både te og kanskje en kake også når vi i dag, onsdag den 20. januar 2021 kan observere at Aftenpostens Therese Sollien i sin kommentar til arrestasjonen av Aleksej Navalnyj, henter sine faktaopplysninger fra Wikipedia. --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 09:14 (CET)

Noen som vil være med på NRK P1+ i morgen?

Frokostsendinga på P1+ har lyst til å ha med en ekte Wikipedianer til snakke litt i radio i morgen(torsdag) mellom 8.0-8.30 en gang. Er det noen som kan tenke seg å fortelle litt om engasjementet sitt på frokostradio, så kan jeg formidle jeg det videre til journalisten! Send meg gjerne en epost eller ring meg om dere er interessert! Radioprogrammet spilles inn i Trondheim, så for de som bor der kan det kanskje bli en mulighet å komme i studio til og med!--Mali Brødreskift (WMNO) (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 11:24 (CET)

Til Mali Brødreskift (WMNO): Om du ikke har fått noen, kan jeg sterkt anbefale bidragsyter Kjersti Lie. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 16:30 (CET)

Dessverre, jeg så oppfordringen, og jeg takker Ulf Larsen for tilliten, men det passer ikke i morgen. Hva med Erik F.? Han bor i Tr.heim, kainn å snakk for sæ – og vil sikkert gjerne si noen velvalgte ord. Sant, ja, Erik?!? Kjersti L. (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 16:35 (CET)

@Mali Brødreskift (WMNO): @Kjersti Lie: Jeg så ikke dette før nå, men skulle det fortsatt være aktuelt, så har jeg mulighet i morgen på telefon, men ikke i studio. Erik F. 20. jan. 2021 kl. 20:41 (CET)

Hei Ulf Larsen, Kjersti Lie og Erik F. , Takk for gode innspill! Til sendinga i morgen blir det Harald Groven som representerer! Det er veldig fint å vite at det fins flere taleføre trøndere (og fra andre landsdeler så klart) som kan trå til når det er en anledning! Vi håper jo på mer medieomtale i løpet av året. Forøvrig blir Vedum-vandalismen blant temaene i morgen, jeg har lest meg opp på alle synpunkt her inne veldig nyttig! Vi kommer på i den første bolken etter 8.nyhetene! Forresten var det veldig fint innlegg du skrev i DN Ulf Larsen! --Mali Brødreskift (WMNO) (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 22:06 (CET)

Legger ved lenke til innlegget: DN artikkel Znuddel (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 22:09 (CET)

@Mali Brødreskift (WMNO): Applaus for Ulfs innlegg, og glimrende at Harald trør til i radioen! Jeg ser at vi får masse fin respons fra publikum om dagen. Erik F. 21. jan. 2021 kl. 00:49 (CET)

Nå har intervjuet med Mali og meg blitt sendt på P1s Frokostsending. Synes det gikk fint. Jeg fikk snakket litt om hvorfor Wikipedianere synes det er en spennende å skrive her, og hvordan artikkel-overvåkningssystemet fungerer. Radiovert Tom Erik Sørensen hauset innsatsen min opp og sa jeg var "en av de mest aktive" (som jo ikke stemmer), men jeg fortalte at det er interessant og i likhet med andre hobbyer er avhengighetsskapende, og at etter at jeg ble småbarnsfar setter av noen timer i uka til hobbyen. H@r@ld (diskusjon) 21. jan. 2021 kl. 08:30 (CET)

Da har jeg også hørt på innslagene. Fin informasjon om prosjektet vårt! Jeg antar Mali vet at det stort sett er patruljører som kontrollerer og korrigerer, selv om du bare nevnte administratorenes rolle? De har selvsagt enda flere knapper og muligheter, så på den tiden dere hadde: Flott! Kjersti L. (diskusjon) 21. jan. 2021 kl. 12:50 (CET)

Takk Kjersti L. og god innsats H@r@ld ! Jeg tenkte at for den gemene hop av p1+ lyttere er det greit å holde faguttrykk til et minimum, så jeg landet på administratorer. Det er et ord som jeg i farta tenkte hadde den mest positive klangen, men det er jo individuelt så klart. Det viktigste, som jeg virkelig håper kom fram, var at det er mennesker som sørger for at vandalisme fort bli fikset, og at det er en viktig jobb som skjøttes veldig effektivt her på norsk og nynorsk Wikipedia. Vi fikk forøvrig gode tilbakemeldinger fra studio etter samtalen, så jeg håper jo de kan finne på å invitere oss igjen en gang, om det skulle skje noe spennende. Det har forresten vært veldig opplysende å lese debatten som har vært her rundt Vedum-joik-tema, takk for den!! --Mali Brødreskift (WMNO) (diskusjon) 21. jan. 2021 kl. 23:01 (CET)

Undertegnede har ikke hørt på dette - jeg vil bare kort kommentere at i en sånn situasjon som jeg forstår dette som (altså et slags intervju, på radio), må man holde ting på et enkelt plan og ikke introdusere for mange begreper eller varianter av ting. Så det høres ut som du/dere la lista omtrent der den hører hjemme ved en sånn anledning - takk for innsatsen! Autokefal Dialytiker (diskusjon) 21. jan. 2021 kl. 23:09 (CET)

Veldig bra intervju. --- Løken (diskusjon) 21. jan. 2021 kl. 23:29 (CET)

Wikipedia:Kategorifattige_biografier

Wikipedia:Kategorifattige_biografier inneholder personer kjent for lovbrudd feks Butch Cassidy, det synes jeg er unødvendig. Kan «noen» programmere om? --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jan. 2021 kl. 16:54 (CET)

Nye kandidatartikler: Biom

Artikkelen Biom er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Biom.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 21:21 (CET)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

Infoboks Koronaviruspandemien

Noen malfiksere som kan se på infoboksen i Koronaviruspandemien, den oppgir 6 omkomne. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. jan. 2021 kl. 10:36 (CET)

Jeg har fikset det. Malen er grei, men det var ikke angitt "foretrukket verdi" på Wikidata, slik at den hentet første verdi. Vær gang det legges inn oppdaterte tall på Wikidata må nyeste verdi angis som "foretrukket verdi". - 4ing (diskusjon) 21. jan. 2021 kl. 10:43 (CET)

--Vennlig hilsen Erik d.y. 21. jan. 2021 kl. 13:30 (CET)

Å bruke malen for ulykke i denne sammenhenger blir feil. Uttrykket "Omkomne" bør i en tilpasset mal erstattes med "Dødsfall". 91 (diskusjon) 21. jan. 2021 kl. 19:42 (CET)

Nåja. Så lenge man ikke skiller mellom å dø av korona og å dø med korona blir det vel nokså meningsløst, uansett. Begrepet «koronarelaterte dødsfall» sier strengt tatt alt og ingenting. For korona-året 2020 kan vi nå oppsummere underdødelighet i Norge. Kimsaka (diskusjon) 21. jan. 2021 kl. 20:25 (CET)

Poenget er at å omkomme innebærer død av ytre årsaker, som f.eks. i en ulykke, skred, ras, forlis. Av sykdommer kan man dø, man omkommer ikke, så vidt jeg har forstått de språkmektige. 91 (diskusjon) 21. jan. 2021 kl. 22:45 (CET)

H*nnkjøn / h*nkjønn

Angående kjønn, bør vi bruke begrepene «hannkjønn/hunnkjønn» eller «hankjønn/hunkjønn»?

Jeg mener det er greit at vi alle følger samme skrivestil på Wikipedia. --81.166.107.36 10. jan. 2021 kl. 19:02 (CET)

Dobbel n. De andre ordene (han/hun) er om individuelle eksemplarer av vedkommende kjønn, så de er kjønnsbundne men ikke primært kjønnsindikerende. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 10. jan. 2021 kl. 19:12 (CET)

Enkel n er hovedformen i bokmålsordboka og eneste på naob. 91 (diskusjon) 10. jan. 2021 kl. 21:52 (CET)

Enkel n. --M O Haugen (diskusjon) 10. jan. 2021 kl. 22:54 (CET)

Nei, det er dobbel n (nn) nå kjønnet beskrives. Det er også hva Bokmålsordboka bruker. tB (diskusjon) 13. jan. 2021 kl. 10:31 (CET)

Jeg er fremdeles forvirret 😐 --81.166.107.36 13. jan. 2021 kl. 22:36 (CET)

tB: ja det er dobbel n i kjøNN som du lenker til. Det var ikke tema, dobbel n i hann- og hunn.kjønn var. Har vel aldri sett de to siste skrevet som noe annet enn han-kjønn og hun-kjønn. 109.247.7.86 14. jan. 2021 kl. 00:46 (CET)

Les om oppslaget "kjønn" som tB lenket til, så får du se både hannkjønn og hunnkjønn. - 4ing (diskusjon) 14. jan. 2021 kl. 06:33 (CET)

Siden du så spisst kommenterer mitt innlegg kan jeg bare svare at jo, jeg leste det, takk. Har du giddi å sjekke bokmålsordboka for hankjønn? 109.247.7.86 15. jan. 2021 kl. 14:53 (CET)

Hvem som er spiss skal jeg la ligge, men bokmålsordboka viser at både en to n-er i hankjønn og hunkjønn er gangbart, og så vidt jeg kan se skilles det ikke på når det ene eller det andre kan benyttes. Mulig den fullstendige trykte utgaven er mer utfyllende. - 4ing (diskusjon) 15. jan. 2021 kl. 15:26 (CET)

Oppklaring: mitt svar var spisst som svar på en spydig kommentar, som jeg skrev. 109.247.7.86 18. jan. 2021 kl. 23:42 (CET)

Et bedre søk: https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?startpos=11&startpos_ao=6&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&antall_vise=5&OPP=hann*&ordbok=nynorsk&begge=%2B&spraak=nynorsk – viser at både én og to n-er er akseptabelt i bokmål i mange sammenhenger, og da er det vel sånn her på Wikipedia også. Hilsen GAD (diskusjon) 14. jan. 2021 kl. 08:19 (CET)

På såkalt dialækt er det enda verre. Der heter det hainnhoinn, men hverken hunnhoin eller hunhoin, alternativt hoinnhoinn, derimot huhoinn. Bevis: De Gode gamle Trøndervisan. Umulig! --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. jan. 2021 kl. 23:29 (CET)

USAs første «andreherre»

Vi må endre navn på artikkelen «USAs andredame» nå som USA har fått sin første «andremann» (det de kalte han på TV 2). Jeg ser de har oppdatert navn på den engelsk Wikipedia, hva vi skal bruke på den norske vet jeg ikke, men en endring trengs. --81.166.107.36 20. jan. 2021 kl. 18:40 (CET)

Ja, tja. Er dette et begrep på norsk? https://eu.usatoday.com/story/money/2021/01/20/vice-president-kamala-harris-husband-doug-emhoff-second-gentleman/4213893001/ --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jan. 2021 kl. 18:53 (CET)

Second Gentleman tilsvarer jo «andremann». Tidligere har det jo vært «Second Lady», noe norske medier har omtalt som «andredame».

Blir brukt i disse artiklene for eksempel:

https://www.nrk.no/urix/jill-biden-er-usas-neste-forstedame-1.15233069

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/zgg2m4/usas-nye-foerstedame-kan-fortsette-fulltidsjobben-som-laerer

--81.166.107.36 20. jan. 2021 kl. 18:58 (CET)

Begrepet er kjent - lite brukt, vil jeg tro, men kjent (også som oversettelse). Hva vi evt. skal kalle det, er derimot et godt spørsmål - da Sarah Palin var guvernør for Alaska, ble det vitset med uttrykket "First Dude" for ektemannen... Det er i det hele tatt et problem med at disse betegnelsene tradisjonelt er fra en tid da det var menn som styrte (i alle fall tilsynelatende...), og damene stod sine ektemenn bi... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 19:02 (CET)

Herre er vel en bedre oversettelse av gentleman og tilsvarer dessuten dame (mens mann tilsvarer kvinne). --2A02:587:C432:6439:B043:AE5F:A7B6:8376 20. jan. 2021 kl. 19:05 (CET)

«Visepresidentens ektefelle (USA)» ? --81.166.107.36 20. jan. 2021 kl. 19:07 (CET)

Bedre det etter min smak, det er en nøytral beskrivende tittel. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jan. 2021 kl. 19:11 (CET)

Nå ser jeg at den er flyttet til «andredame og andreherre». Dette er ikke helt god norsk og ikke helt logiske betegnelser fordi (andreherren blir da relativt til førstdamen....). Jeg foretrekker en beskrivende tittel i stedet for å innføre en ny terminologi på norsk. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jan. 2021 kl. 19:15 (CET)

Den er allerede kommet til "Visepresidentens ektefelle (USA)" ... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 19:17 (CET)

Jeg ser de nå har begynt å bruke forkortelsen SSOTUS (Second Spouse of the United States) flere steder. Tidligere har det vært SLOTUS (Second Lady of the United States), kanskje det ikke blir noe SGOTUS (Second Gentleman of the United States) og at vi heller begynner å bruke mer kjønnsnøytrale begrep fremover. --81.166.107.36 20. jan. 2021 kl. 19:24 (CET)

Alt sånt er mulig - men vi skal ikke forutse hva det kommer til å ende opp med. Så den artikkelen som nå står, fungerer la oss si frem til vel påske eller så, og da kan vi evt se om det har blitt nok enighet i presse og annetsteds til at vi endrer til det som da har kommet i bruk... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 19:28 (CET)

Vi bør nok også oppdatere navnet på kategorien: https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:USAs_andredamer --81.166.107.36 20. jan. 2021 kl. 19:25 (CET)

Flyttet kategorien til side med nytt navn, men ser ikke ut til at innholdet fulgte etter..? Znuddel (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 23:24 (CET)

Au! (Det gjør av og til vondt når noen greier sånne varianter...) Kategoriene er noe som skrives inn i hver enkelt artikkel, langt nede; sjekk de siste linjene i noen av de artiklene, så ser du at der står noe sånt som {{Kategori:Snørrete høns}} (den kategorien jeg skrev der, er forøvrig oppdiktet for anledningen...). Autokefal Dialytiker (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 23:37 (CET)

For ordens skyld, så er der noe mere ved kategorier (nemlig hierarkiet av kategorier), men den delen har jeg ikke oversikt over. Hovedpoenget er at de enkelte artiklene som skal inn i kategorien, må få kategorien skrevet inn i råteksten, sånn som jeg ga et eksempel på (vel og merke uten "nowiki", selvfølgelig...). For dette tilfellet foreslår jeg at du tar opp navnediskusjonen på diskusjonssiden til hovedartikkelen, og venter med omnavning til vi er enige om dette. (Det kan diskuteres om vi skal la det stå til vi har vurdert nye navn på hele trallerasket...) Autokefal Dialytiker (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 23:43 (CET)

Det kan være mulig vi må omskrive artikkelen USAs førstedame i tilfelle det blir en «herre» om noen år, men jeg tenker vi tar det som det kommer og at vi ikke behøver å haste med dette og heller fokuserer på artiklene om nåtidens temaer. --81.166.107.36 22. jan. 2021 kl. 14:30 (CET)

Rasebaserte kategorier - igjen

Art Blakey er kategorisert som afroamerikaner uten at dette er nevnt biografien feks i forbindelse med hans virke. Dette er med andre ord en tilfeldig opplysning som dertil mangler belegg i kilder. Vi har tidligere diskutert dette blant i forbindelse med Kategori:Jøder der vi strammet inn praksisen. I tråd med dette kommer jeg som minimum til å fjerne kategorisering som ikke er begrunnet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jan. 2021 kl. 21:00 (CET)

Kontrollutvalg eller tilsvarende

Jeg vil gjerne rette en forespørsel om det finnes noe a la et Kontrollutvalg eller tilsvarende her på W ? Og likeså om det finnes et Brukerutvalg som ivaretar oss vanlige små bidragsyteres interesser? Kan noen gi et svar? --Shark (diskusjon) 23. jan. 2021 kl. 12:06 (CET)

Svaret er nei. Vi har Wikipedia:Administratorenes oppslagstavle, men den siden ser jeg du allerede er kjent med. Dette har stort sett fungert godt i de 15+ årene jeg har vært her, om det oppstår problemer mellom bidragsytere, eller med bidragsytere, så løses det av administratorene. Om noe skal vurderes forbedret, så er det vel at de i flere saker burde grepet inn tidligere, men gitt at de alle er frivillige, og gir betydelig bidrag til prosjektet, er det forståelig at de avventer kjedelige saker, inntil inngripen er uunngåelig. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jan. 2021 kl. 12:26 (CET)

Takk skal du ha for svar! Det finnes vel kanskje noe slikt i andre lands W ? Jeg tenker at det er en del problematikk som burde vært løst av et eksternt slags Kontrollutvalg og/eller et Brukerutvalg. Det dukker med ujevne mellomrom opp saker hvor synspunkter burde vært å kunne forelegge nøytrale. Nå avventes kun til de hurtig 'dør', og uten at en løsning har kommet på plass, hvoretter bidragsytere bare må sitte tilbake med halen mellom bena og angre på at man gadd engasjere seg. For derpå å bakke ut av W.

Det har oppstått en del forhold som har skapt undring hos meg og jeg tenker ikke så lett å slippe taket, selv om det av enkelte oppfattes som kverulering. I første omgang vil jeg gjerne at flere kommer på banen med synspunkter. --Shark (diskusjon) 23. jan. 2021 kl. 12:45 (CET)

Investert litt tid i Wikibøker

Jeg har investert litt tid i Wikibøker. Er det noen har som har lyst til å si sin mening om det som har skjedd der så langt? (Jeg er eneste bidragsyter der i den senere tid) En del av bøkene lenker til wikipedia. – Mvh. Abuluntu ( prate? :-) 23. jan. 2021 kl. 12:51 (CET)

Infoboks lagspillerere

Har akkurat skrevet på Diskusjon:Luton Shelton. Så sjekket jeg en annen fotballspiller ut fra en lenke i artikkelen, det ble Olivier Karekezi, og fant samme feil der. Da vil jeg anta feilen er temmelig utbredt.

I slike artikler er det liste over klubbene lagspilleren har spilt på. Det står først år, deretter klubb og så antall kamper og mål. Problemet er at når klubbnavn er for lange til å stå på én linje, står de på to, men år og kamper/mål følger ikke dette. År og kamper/mål som hører til en annen klubb, havner da på samme linje som siste del av forrige klubb, og hele oversikten blir feil. Kronny (diskusjon) 23. jan. 2021 kl. 13:58 (CET)

Dette skjer fordi man har satt inn alle klubber i "klubb"-parameteren og skilt dem med hardt linjeskift. Vi har nå en måte å splitte ut alle disse med nummer (klubb1, år1, kamper1, osv.) slik at de blir rett sammen med hverandre. Sam Vimes (diskusjon) 23. jan. 2021 kl. 18:15 (CET)