Slaget ved Helsingborg 1362: Forskjell mellom sideversjoner

Slaget ved Helsingborg 1362
Konflikt: Den første dansk-hanseatiske krigen 1362-1365
Dato	8. juli 1362
Sted	I Øresund mot Helsingborg; 56°0'N 12°42'Ø
Resultat	Dansk seier
	Stridende parter
Danmark	Hanseatiske byer som Lübeck med svensk støtte
	Kommandanter og ledere
Valdemar Atterdag av Danmark	John Wittenborg
	Styrker
Ukjent	27 kogger og 25 snekker med 2.730 væpnede mann
	Tap
Ukjent	12 store kogger tatt

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring Neste endring →

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Sideversjonen fra 28. jun. 2024 kl. 19:13

Slaget ved Helsingborg var et sjøslag som ble utkjempet den 8. juli 1362 mellem den danske og den hanseatiske flåten.

Slaget var hanseatenes første større sjøslag og begynnelsen av etableringen av den danske flåten av som ville bli til orlogsflåden over hundre år senere.

Bakgrunnen

Danmark hadde siden 1360 forsøkt å gjenerobre de «østdanske» besittelsene, Skåne, Halland og Blekinge fra Sverige. I 1361 angrep den danske kongen Valdemar Atterdag øya Gotland; slaget ved Visby ble et av de blodigste i nordisk historie.

Valdemar Atterdag hadde vist seg som en listig konge, men var også en arrogant, brutal og ærgjerrig mann. De tyske handelsbyene på Østersjøskysten hadde bygget et handelsnettverk, og Gotland var svært viktig i dette. I 1362 allierte flere hanseatiske byer seg med både Sverige og Holstein, mot Danmark. I juni 1362 seilte en stor flåte fra Lübeck med kurs mot Øresund.

Forspillet

Lübecks borgermester Johan Wittenborg kommanderte den hanseatiske flåten, bestående av 27 kogger og 25 snekker: fem av fartøyene var bekostet av den svenske kongen Magnus Eriksson. Magnus kom til Øresund i tråd med den tidlige enigheten om å angripe det viktige holdepunktet Helsingborg med en styrke på 2730 mann og beleiringsmaskiner. Byen var ansett som nøkkelen til Skåne. Man hadde også vært enig om å angripe København, men Wittenborg – som manglet erfaring som admiral – lot seg overtale til å gå etter Helsingborg. Da blottstilte han også ryggen for danskene.

Valdemar Atterdag hadde bygget opp et nytt system for mobilisering av skip til krigsformål etter at leidangen som system hadde blitt avløst på første halvdelen av 1300-tallet av Erik Menved. Han rekvirerte nå skip fra kjøpstedene som ble forpliktet til å stille skip sammen med lensmennene og kunne i 1349 ha en flåte for et angrep på Mecklenburg. Ved 1358 var den danske flåten blitt en respektabel motstander som skremte en mecklenburgsk hær fra å ta seg over Øresund til København. I 1361 kunne hans flåte frakte en hær på 2500 mann i tillegg til besetningene.

Wittenborg gikk i land og begynte å beleire den viktige festningen i Helsingborg for de neste fire ukene framover. Samtidig ble en svensk hær forberedert av Magnus Eriksson. Norge under Håkon 6. Magnusson var ikke militært involvert selv om norsk støtte kunne ha store negative konsekvenser for danskene.

Slaget

Mens hæren stod kampklar på land, gikk den danske flåten overraskende til angrep den 8. juli 1362 med et ukjent antall skip, men muligens like mange mann som under ekspedisjonen til Gotland. De hanseatiske skipene var bemannet med et fåtallig mannskap og noen få soldater om bord. Sjøslaget var mer et vellykket overfall enn et tradisjonelt sjøslag. Wittenborg forstod at hans flåte var i ferd med å bli utslettet og klarte å få til en våpenhvile i siste øyeblikk.

Med et tap på 12 store kogger med store forråd og med mange viktige stormenn tatt til fange var nederlaget katastrofalt for Lübeck. Men i seierens øyeblikk etter usedvanlige intense kamper var kongen og hans sønn skadet under et voldsomt bombardement med blidesten og steinkuler. Mens Valdemar Atterdag kom seg fikk hans sønn varige mén av sine sår og som til slutt skulle ta livet av ham ett år senere. For Valdemar Atterdag var seieren dyrkjøpt. Kun hans datter Margrete kunne fortsette hans slekt.

Etterspillet

Byborgernes vrede over nederlaget ble først tilfredsstilt da Wittenborg ble halshogd foran sitt eget rådhus i Lübeck. Samtidig inngikk Magnus Eriksson forlik med Valdemar Atterdag; forliket sikret Danmark de østdanske landskapene, mot at Sverige fikk Nordre Halland. I 1364 kom hanseatene og danskene til enighet om løsepenger for fangene som var tatt til fange under sjøslaget. 202 000 mark ble betalt. Som en senere konsekvens gjorde de svenske adelige opprør mot Magnus Eriksson og startet en krig som Danmark i 1365 igjen blandet seg inn.

I Vordingborg i 1365 ble det sluttet fred mellom Danmark og hanseatene, men bare to år senere, den 11. november 1367, dannet 77 byer alliansen Hansaforbundet for å stå opp imot mot Valdemar Atterdag av Danmark. Det ble starten på en århundrelang konflikt mellom de hanseatiske byene og de skandinaviske kongedømmene. Konflikten opphørte ikke før på begynnelsen av 1500-tallet.

Kilder

Sundberg, Ulf:Medeltidens Svenska Krig. Stockholm 1999 ISBN 91-89660-11-0
Danmarkshistoriens Årstall. Aschehoug forlag. Oslo 2001 ISBN 87-11-11597-1
Barfod, Jørgen H.: Flådens fødsel. København 1990 ISBN 87-87720-08-6

Autoritetsdata

@@ Linje 17: / Linje 17: @@
 tap2 = 12 store kogger tatt|
 }}
-'''Slaget ved Helsingborg''' var hanseatenes første større sjøslag og begynnelsen av etableringen av den danske flåten av som ville bli til [[orlogsflåden]] over hundre år senere.
+'''Slaget ved Helsingborg''' var et [[sjøslag]] som ble utkjempet den 8. juli [[1362]] mellem den [[Danmark|danske]] og den [[Hansaforbundet|hanseatiske]] flåten.
+Slaget var hanseatenes første større sjøslag og begynnelsen av etableringen av den danske flåten av som ville bli til [[orlogsflåden]] over hundre år senere.
 ==Bakgrunnen==
+Danmark hadde siden 1360 forsøkt å gjenerobre de «østdanske» besittelsene, [[Skåne]], [[Halland]] og [[Blekinge]] fra [[Sverige]]. I [[1361]] angrep den danske kongen [[Valdemar Atterdag]] øya [[Gotland]]; [[slaget ved Visby]] ble et av de blodigste i nordisk historie.
-[[Valdemar Atterdag]]s angrep på [[Gotland]] i [[1361]], hvor [[Slaget ved Visby]] fant sted, var et ledd i en pågående krig med [[Sverige]]. Danmark hadde siden 1360 forsøkt å gjenerobre de «østdanske» besittelsene, [[Skåne]], [[Halland]] og [[Blekinge]].
-Valdemar Atterdag hadde vist seg som en listig konge, men var også en arrogant, brutal og ærgjerrig mann. De tyske handelsbyene på Østersjøskysten hadde bygget et handelsnettverk og Gotland var svært viktig i dette. I 1362 allierer flere hanseatiske byer seg med både [[Sverige]] og [[Holstein]] mot Danmark. I juni 1362 seilte en stor flåte fra [[Lübeck]] med kurs mot [[Øresund]].
+Valdemar Atterdag hadde vist seg som en listig konge, men var også en arrogant, brutal og ærgjerrig mann. De tyske handelsbyene på Østersjøskysten hadde bygget et handelsnettverk, og Gotland var svært viktig i dette. I 1362 allierte flere hanseatiske byer seg med både [[Sverige]] og [[Holstein]], mot Danmark. I juni 1362 seilte en stor flåte fra [[Lübeck]] med kurs mot [[Øresund]].
 ==Forspillet==
-Lübecks borgermester Johan Wittenborg kommanderte flåten, bestående av 27 kogger og 25 snekkere hvorav fem fartøyer var bekostet av [[Magnus Eriksson]], konge av [[Sverige]]. Magnus kom til Øresund i tråd med den tidlige enigheten om å angripe det viktige holdepunktet [[Helsingborg]] med en styrke på 2730 mann og beleiringsmaskiner. Byen var ansett som nøkkelen til Skåne. Man hadde også vært enig om å angripe [[København]], men [[Wittenborg]], som uten erfaring som admiral, lot seg overtales til å gå etter Helsingborg. Da blottstilte han også ryggen for danskene.
+Lübecks borgermester Johan Wittenborg kommanderte den hanseatiske flåten, bestående av 27 kogger og 25 snekker: fem av fartøyene var bekostet av den svenske kongen [[Magnus Eriksson]]. Magnus kom til Øresund i tråd med den tidlige enigheten om å angripe det viktige holdepunktet [[Helsingborg]] med en styrke på 2730 mann og beleiringsmaskiner. Byen var ansett som nøkkelen til Skåne. Man hadde også vært enig om å angripe [[København]], men [[Wittenborg]] – som manglet erfaring som admiral – lot seg overtale til å gå etter Helsingborg. Da blottstilte han også ryggen for danskene.
 Valdemar Atterdag hadde bygget opp et nytt system for mobilisering av skip til krigsformål etter at [[leidangen]] som system hadde blitt avløst på første halvdelen av [[1300-tallet]] av [[Erik Menved]]. Han rekvirerte nå skip fra kjøpstedene som ble forpliktet til å stille skip sammen med lensmennene og kunne i [[1349]] ha en flåte for et angrep på [[Mecklenburg]]. Ved [[1358]] var den danske flåten blitt en respektabel motstander som skremte en mecklenburgsk hær fra å ta seg over Øresund til [[København]]. I 1361 kunne hans flåte frakte en hær på 2500 mann i tillegg til besetningene.
@@ Linje 32: / Linje 34: @@
 ==Slaget==
-Mens hæren står på land, gikk den danske flåten overraskende til angrep den [[8. juli]] 1362 med et ukjent antall skip, men muligens like mange mann som under [[Slaget ved Visby|ekspedisjonen til Gotland]]. Angrepet av de hanseatiske skipene som bare var bemannet med et lite  mannskapet og noen få soldater om bord. Sjøslaget var mer et vellykket overfall enn et tradisjonelt sjøslag. Wittenborg forstår at hans flåte var i ferd med å bli utslettet og klarte å få til en våpenhvile i siste øyeblikk.
+Mens hæren stod kampklar på land, gikk den danske flåten overraskende til angrep den [[8. juli]] 1362 med et ukjent antall skip, men muligens like mange mann som under [[Slaget ved Visby|ekspedisjonen til Gotland]]. De hanseatiske skipene var bemannet med et fåtallig mannskap og noen få soldater om bord. Sjøslaget var mer et vellykket overfall enn et tradisjonelt sjøslag. Wittenborg forstod at hans flåte var i ferd med å bli utslettet og klarte å få til en våpenhvile i siste øyeblikk.
 Med et tap på 12 store kogger med store forråd og med mange viktige stormenn tatt til fange var nederlaget katastrofalt for [[Lübeck]]. Men i seierens øyeblikk etter usedvanlige intense kamper var kongen og hans sønn skadet under et voldsomt bombardement med blidesten og steinkuler. Mens Valdemar Atterdag kom seg fikk hans sønn varige mén av sine sår og som til slutt skulle ta livet av ham ett år senere. For Valdemar Atterdag var seieren dyrkjøpt. Kun hans datter [[Margrete I|Margrete]] kunne fortsette hans slekt.
 ==Etterspillet==
-Byborgernes vrede over nederlaget ble først tilfredsstilt da Wittenborg ble halshogd foran sitt eget rådhus i Lübeck. Samtidig gikk Magnus Eriksson i forlik med Valdemar Atterdag som sikret Danmark de østdanske landskapene mot å avstå Nordre Halland til Sverige. I 1364 kom hanseatene og danskene til enighet om løsepenger for fangene som var tatt til fange under sjøslaget. 202 000 mark ble betalt. Som en senere konsekvens gjorde de svenske adelige opprør mot Magnus Eriksson og startet en krig som Danmark i 1365 igjen blandet seg inn.
+Byborgernes vrede over nederlaget ble først tilfredsstilt da Wittenborg ble halshogd foran sitt eget rådhus i Lübeck. Samtidig inngikk Magnus Eriksson forlik med Valdemar Atterdag; forliket sikret Danmark de østdanske landskapene, mot at Sverige fikk Nordre Halland. I 1364 kom hanseatene og danskene til enighet om løsepenger for fangene som var tatt til fange under sjøslaget. 202 000 mark ble betalt. Som en senere konsekvens gjorde de svenske adelige opprør mot Magnus Eriksson og startet en krig som Danmark i 1365 igjen blandet seg inn.
-I Vordingborg i 1365 ble det sluttet fred mellom Danmark og hanseatene, men bare to år senere den [[11. november]] [[1367]] danner 77 byer alliansen [[Hansaforbundet]] for å stå opp imot mot Valdemar Atterdag av Danmark. Det ble starten på en århundrelang konflikt mellom de hanseatiske byene og de skandinaviske kongedømmene som først sluttet på begynnelsen av [[1500-tallet]].
+I Vordingborg i 1365 ble det sluttet fred mellom Danmark og hanseatene, men bare to år senere, den [[11. november]] [[1367]], dannet 77 byer alliansen [[Hansaforbundet]] for å stå opp imot mot Valdemar Atterdag av Danmark. Det ble starten på en århundrelang konflikt mellom de hanseatiske byene og de skandinaviske kongedømmene. Konflikten opphørte ikke før på begynnelsen av [[1500-tallet]].
 ==Kilder==