kvie

Norsk

Verb

kvie seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

1. ha motvilje mot, vegre seg

Etymologi

Fra norrønt kvíða

Grammatikk

Bøyning (variabel)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å kvie	kvier	kvia	har kvia	kvi	kviende	kvies	(bokmål)
å kvie	kvier	kviet	har kviet	kvi	kviende	kvies	(bokmål/riksmål)
å kvi	kvir	kvidde	har kvidd	kvi	kviende	kvies	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

ha liten lyst til

dansk: kvie da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: rygga sv(sv), tveka sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Substantiv

kvie m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. ku

Oversettelser

ku

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: kviga sv(sv) n tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de