ateist
Norsk
redigerSubstantiv
redigerateist m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- person uten gudstro.
- Han hadde vært ateist siden barndommen.
Etymologi
redigerUttale
rediger
Grammatikk
redigerRef: Norsk ordbank
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ateist | ateisten | ateistar | ateistane | (nynorsk) |
| en ateist | ateisten | ateister | ateistene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
redigerPerson uten gudstro
Se også
redigerReferanser
rediger- «ateist» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «ateist» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Albansk
redigerSubstantiv
redigerateist
Dansk
redigerSubstantiv
redigerateist c
Estisk
redigerSubstantiv
redigerateist
Svensk
redigerSubstantiv
redigerateist c