Se også: ISK

Suffiks

rediger

-isk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. suffiks brukt for å danne adjektiv av substantiv, ofte i tyske ord el. etter tysk mønster, i ord som britisk, dyrisk og jordisk.

Etymologi

rediger
  1. svarer til latin: -icus og -is i adjektiv dannet av fremmedord, som eksemplarisk, kapitalistisk, platonisk og sosialistisk.