heise
Norsk
redigerVerb
redigerheise (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Å frakte noe oppover eller nedover i planet, særlig om bruk av innretninger beregnet spesielt til dette (heiser).
heise seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Løfte seg selv opp.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv verb) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å heise | heiser | heiste | har heist | heis | heisende | heises | (bokmål/riksmål) |
å heise, heisa | heiser | heiste | har heist | heis, heise, heisa | heisande | heisast | (nynorsk) |
å heise, heisa | heisar | heisa | har heisa | heis, heise, heisa | heisande | heisast | (nynorsk) |
å heise, heisa | heisar | heiste | har heist | heis, heise, heisa | heisande | heisast | (nynorsk) |
Verb
redigerheise (bokmål/riksmål)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å heise | heiser | heiste | har heist | heis | heisende | heises | (bokmål/riksmål) |