Willemstad
Willemstad er hovedstaden i Curaçao og den største byen i De små Antiller. Den var fram til 2010 hovedstaden i De nederlandske Antiller. Den har en befolkning på om lag 140 000 (1. januar 2009).
| Willemstad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Curaçao | ||
| Status | hovedstad | ||
| Grunnlagt | 1634 | ||
| Oppkalt etter | Vilhelm II av Oranien | ||
| Befolkning | 150 000 (2015) | ||
| Høyde o.h. | 37 meter | ||
 Willemstad 12°06′29″N 68°56′06″V | |||
Geografi
redigerByen ligger ved det 1,6 km lange og 90–300 meter brede sundet Bahia di Santa Ana (nederlandsk: Sint Annabaai, engelsk: Santa Anna Bay) som ligger ved innløpet til Schottegat, bukta som danner en dyp naturlig havn.[1]
Historie
rediger
Willemstad ble grunnlagt i 1634, da nederlenderne erobret Curaçao fra Spania. Byen ble bygget som en befestet by beskyttet av Fort Amsterdam ved innløpet til havnen og med en bymur som omga byen på landsiden. Den opprinnelige bykjernen lå på østsiden av sundet og ble kalt Punda. På 1700-tallet spredte bebyggelsen seg til Pietermaai og Scharloo på samme side Punda og til Otrabanda på den andre siden av sundet.[2] Otrobanda kommer fra papiamento otro banda, som betyr «den andre siden».
Bymuren ble revet 1861–1866.[3] Etter dette ekspanderte den bymessige bebyggelsen. Ferger sørget for transport over sundet inntil det ble bygget bruer mot slutten av 1800-tallet.[2]
Punda og Otrobanda er forbundet med en svingbro på pongtonger, Koningin Emmabrug, som ble bygd i tre i 1888. Etter at biltrafikk over broen ble forbudt på 1970-tallet går nå det meste av trafikken mellom de to bydelene over Konigin Julianabrug.
På grunn av plasseringen er Willemstad en utmerket havn. Selskapet Royal Dutch Shell etablerte et oljeraffineri i havnen i 1915. Virksomheten ved oljeraffineriet førte til at byen vokste. Nye boligstrøk for funksjonærer og arbeidere ble anlagt. På 1930-tallet ble det bygget leilighetsbygg etter nederlandsk mønster på Negropont like ved raffineriet. Rimeligere boliger for arbeiderne ble senere bygget i Surinamendorp og Suffisantdorp.[4] Emmastad nord for Schottegat og Julianadorp i innlandet vest for Willemstad ble bygget som boligområde for funksjonærer ved oljeraffineriet.[5][6]
Verdensarv
redigerWillemstads bysentrum ble erklært som verdensarvsted av UNESCO i 1997.[7] De eldste bygningene i det gamle bysenteret er inspirert av nederlandsk 1600-tallsakitektur, med smale og høye hus. Flere bygninger fra 1700-tallet er i curaçobarokk kjennetegnet av bueformer.[3]
Samferdsel
redigerByen er et viktig turistmål.
Willemstad betjenes av Hato internasjonale lufthavn, som også er hjemmebasen til Insel Air, Curaçaos flyselskap.
Bildegalleri
rediger-
Handelsbryggen med den karakteristiske bebyggelsen -
Den nye Koningin Julianabrug -
Handelskade in Willemstad, Curaçao
Referanser
rediger- ^ «Sint Anna Bay», Encyclopædia Britannica Online. Lest 29. mai 2017.
- ^ a b Römer-Kenepa 2013, s. 27.
- ^ a b Newton og Gehlen 2013.
- ^ Gill, Ronald (2013): «The Architectural Development in Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 157–162.
- ^ «Letter E t/m H» Arkivert 21. september 2017 hos Wayback Machine., Encyclopedie van Curaçao. Lest 26. mars 2016.
- ^ «Letter I t/m L» Arkivert 19. februar 2016 hos Wayback Machine., Encyclopedie van Curaçao. Lest 26. mars 2016.
- ^ «Historic Area of Willemstad, Inner City and Harbour, Curaçao», UNESCO World Heritage Centre. Lest 23. april 2016.
Kilder
rediger- Newton, M.A og G.J.M. Gehlen (2013): «Willemstad Curaçao, a UNESCO World Heritage City», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 69–73. ISBN 9789088504037
- Römer-Kenepa, Nolda (2013): «A brief history of Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 23–43. ISBN 9789088504037