Vaselin (latin, vaselinum) er en salveaktig blanding av hydrokarboner. Vaselin er en ensartet bløt gjennomskinnelig masse uten eller nesten uten lukt og smak. Den er nesten uoppløselig i vann og meget tungt oppløselig i sterk spiritus. Den er blandbar i alle forhold med de fleste eteriske og fete oljer.[1] Det finnes to typer vaselin: gul vaselin, Vaselinum flavum, og hvit vaselin, Vaselinum album.

Vaselin

Som varemerke ble ordet «Vaseline» registrert i 1905 for et petroleumsprodukt (petroleumsgelé), en mikrokrystallinsk petroleumsvoks blandet med olje.

Historie

rediger

Etter funn av råolje i Titusville i 1859, Pennsylvania, USA, utviklet den engelskfødte kjemikeren Robert Chesebrough i 1860 produktet Vaseline, startet produksjon i 1870 og patenterte det i 1872 (U.S. Patent 127,568).

Ordet «Vaseline» ble registrert som varemerke i 1905. Produktet ble fremstilt av Chesebrough-Ponds, som ble en del av i Unilever-konsernet i 1987.

Vaselin blandet med et rødt pigment var ofte inkludert i førstehjelpsskrinet til livbåter under andre verdenskrig, som solkrem og for å beskytte sår mot bakterier og saltvann.

Bruksområde

rediger

På kroppen

rediger

Vaselin brukes som salvegrunnlag i galenisk farmasi og i parfymeindustrien.

En blanding av vaselin, klorheksidin og antibiotika blir ofte brukt mot mindre infeksjoner i huden.

American Academy of Dermatology anbefaler at man holder sår og mindre skader i huden fuktig med vaselin, for å forhindre arr, det kan også fremskynde produksjonen av ny hud. Det var tidligere vanlig å bruke vaselin som førstehjelp ved brannsår, men i dag frarådes bruk av vaselin på brannskader.[2]

Vaselin kan brukes til å redusere friksjon mellom hud og klær. Salven blir ofte brukt av løpere til å beskytte brystvortene mot gnagsår ved bruk av løstsittende t-skjorte. Syklister og brytere bruker ofte vaselin i skrittet for å forhindre gnagsår/redusere utviklingen av eksisterende gnagsår. Mange bruker vaselin på føttene for å forebygge gnagsår på fjellturer, skiturer og lengre gåturer. En del bruker vaselin i ansiktet om vinteren, for å beskytte huden mot kulde.

På gjenstander

rediger

Vaselin kan også brukes til smøring av bevegelige mekaniske deler, som for eksempel på sykler, våpen og verktøy.

I industrien, som et belegg til å beskytte elektriske komponenter som kretskort på maritimt utstyr, metaller utsatt for korrosjon mot fuktighet.

Som smøring/olje for å mette og beskytte trevirke, smøre lær/skinn (f.eks ridesaler, belter, støvler..)

Vasking/fjerning av vaselin

rediger

Vaselin kan være vanskelig å fjerne da det er inert[klargjør] mot de fleste husholdningsprodukter og ofte etterlater et belegg ved mekanisk fjerning.

Vaselin er ikke løselig i vann eller såpe, men kan løses i malingtynnere som toluen (lynol) og aceton. Aceton er kjent for å løse opp plastiske forbindelser, og bør derfor ikke brukes til å vaske vaselin av plast. Vaselin er svakt løselig i alkoholer som isopropanol, som er mildere mot huden, mindre giftig ved innånding og inert mot de fleste plastiske forbindelser. Vaselin er svakt løselig i tynnere oljer som oliven og rapsolje, man kan derfor tynne vaselin i slike oljer for å gjøre den lettere løselig i alkalisalter (såpe).

Forsiktighetsregler

rediger

Brannskader

rediger

Opprinnelig ble vaselin brukt til behandling av brannsår, men en fraråder nå å påføre vaselin på alle typer ferske forbrenninger.[2][3] I stedet skal man straks senke det brannskadede området i kaldt vann. På mindre forbrenningsskader kan man i ettertid, når nedkjølingsbehandlingen er ferdig, bruke vaselin til hjelp for hudens legingsprosess, for eksempel ved å legge et vaselinkompress på det skadede området.

Glidemiddel

rediger

Vaselin bør ikke brukes som glidemiddel ved beskyttet sex, da latex er svakt oppløselig i vaselin noe som øker sjansen for at kondomet sprekker/revner. Det er heller ikke anbefalt ved vaginal sex, da det kan øke risikoen for en gjær-infeksjon. Vaselin kan brukes ved ubeskyttet anal sex og blir brukt av menn som glidemiddel ved onani.

Referanser

rediger
  1. ^ Pharmacopoea Nordica, Editio Norvegica Volumen II s.661-663
  2. ^ a b Beryl De Souza, Dominic Furniss, G. Olaofe, Marie Jawad. «(PDF) Vaseline and burns - Vaseline should not be used as first aid for burns». ResearchGate (på engelsk). doi:10.1136/bmj.327.7426.1289. Besøkt 3. mai 2022. «This information is misleading as the initial aim in first aid burn treatment is to reduce the latent heat of the burn, thereby reducing skin damage by immersing the burnt area in cold water. Grease should never be applied to a fresh burn where the superficial part of the skin is missing. In addition to being occlusive, it is non-sterile, promotes bacterial proliferation on the surface of the wound, and may lead to infection.1,2 We propose that the manufacturers change their labelling system, to clearly state that Vaseline is not to be used as an immediate first aid measure for burns, but can be used as a subsequent dressing for minor burns.» 
  3. ^ Group, British Medical Journal Publishing (27. november 2003). «Vaseline and burns». BMJ. 7426 (på engelsk). 327: 1289. ISSN 0959-8138. PMID 14644988. doi:10.1136/bmj.327.7426.1289. Besøkt 3. mai 2022. 

Litteratur

rediger
  • Pharmacopoea Nordica, Editio Norvegica Volumen II Oslo 1963

Eksterne lenker

rediger