Wikipedia

Valnøtt

Valnøtt eller ekte valnøtt (Juglans regia) er et løvfellende tre i valnøttfamilien. Det er særlig kjent for de velsmakende nøttene.

Valnøtt
Nomenklatur
Juglans regia
L.
Populærnavn
valnøtt[1]
(ekte valnøtt)
Klassifikasjon
RikePlanter
RekkeDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenBøkeordenen
FamilieValnøttfamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: åpen skog, kulturlandskap
Utbredelse:

Det blir opptil 30 m høyt og har en vid krone. Barken er lysegrå og glatt og blir furete på eldre trær. Margen i kvistene er kamret, altså oppdelt av tverrgående, parallelle skillevegger. Bladene er spredte og ulikefinnete med 7–9 elliptiske, helrandede småblad som dufter når de knuses. Alle andre valnøttarter har tannete blad. Hannraklene er hengende og 5–15 cm lange, mens hunnraklene er sitter i korte, opprette aks. Frukten er rund og 4–5 cm bred; den minner om en steinfrukt der «steinen» er selve nøtten.[3][4]

Valnøtt har vært dyrket svært lenge, og det opprinnelige utbredelsesområdet er usikkert. En antar at den opprinnelig vokste på Balkan og i Tyrkia, nordlige Iran, Sentral-Asia, Himalaya og Kina.[5] Arten er naturalisert i Sør- og Vest-Europa inkludert middelhavsøyene nordover til Storbritannia.[6] Pollenfunn viser at valnøtt vokste i sørlige Spania under siste istid, men det er usikkert om denne bestanden har bidratt genetisk til valnøttrærne som vokser der i dag.[7]

Valnøtt var et viktig tre for redskapsproduksjon i tidligere landsbyer i den fruktbare halvmåne allerede for 5–10 000 år siden. Valnøtt er nevnt i Salomos høysang i Bibelen, og valnøtter ble funnet i Osebergskipet.

Valnøtter dyrkes i land med temperert klima over hele verden. Produksjonen av nøtter er størst i Kina, Iran, USA, Tyrkia og Ukraina.[8][9] Veden blir brukt til møbler og parkett, som regel i form av tynn finér som limes på billigere treslag.

Valnøtt blir også plantet som prydtre. I Norge finnes det enkelte trær nordover til Nord-Trøndelag. I Sogn finnes det et tre som er over 25 m høyt.[3]

I en artikkel publisert i 2010 påviser en gruppe forskere at bladene på valnøttreet inneholder kjønnshormonet progesteron. Tidligere trodde man at bare mennesker og dyr kunne danne dette hormonet.[10][11]

Ordet valnøtt kommer fra norrønt valhnot, «velsk nøtt».[12] Det vitenskapelige navnet Juglans kommer fra latin juglans, «valnøtt», en sammentrekning av Jovis glans, Jupiters nøtt.

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 16. april 2023. Besøkt 16. april 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for valnøtt Juglans regia som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023. 
  3. ^ a b A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 194–195. ISBN 82-10-01282-7. 
  4. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 52–53. ISBN 82-512-0355-4. 
  5. ^ M.K. Aradhya, D. Potter og C.J. Simon (2005). «Origin, evolution and biogeography of Juglans: a phylogenetic perspective» (PDF). Acta Hort. (ISHS). 705: 85–94. ISSN 0567-7572. 
  6. ^ «Juglans regia». Flora Europaea. Besøkt 5. mai 2015. 
  7. ^ J.S. Carrión og P. Sanchez-Gómez (1992). «Palynological data in support of the survival of walnut (Juglans regia L.) in the western Mediterranean area during last glacial times». Journal of Biogeography. 19 (6): 623–630. ISSN 0305-0270. JSTOR 2845705. doi:10.2307/2845705. 
  8. ^ «Walnuts, with shell». FAO. Arkivert fra originalen 22. november 2016. Besøkt 6. mai 2015. 
  9. ^ «The Top 5 Walnut Producing Countries». Top 5 Of Anything. Besøkt 6. mai 2015. 
  10. ^ Ukjent forfatter. (2010) «Valnøttre har kvinnelig hormon». Illustrert Vitenskap, nr. 8/2010, s. 13.
  11. ^ G.F. Pauli m.fl. (2010). «Occurrence of progesterone and related animal steroids in two higher plants». Journal of Natural Products. 73 (3): 338–345. ISSN 1520-6025. PMID 20108949. doi:10.1021/np9007415. 
  12. ^ «Valnøtt». Bokmålsordboka. Besøkt 5. mai 2015. 

Galleri

rediger
  •  
    Vekstform
  •  
    Høstfarge
  •  
    Valnøttre om vinteren
  •  
    Bark på et ungt tre
  •  
    Bark på et gammelt tre
  •  
    Knopper
  •  
    Kamret marg i kvistene
  •  
    Hunnrakler
  •  
    Hannrakler
  •  
    Umoden frukt
  •  
    Moden frukt
  •  
    Nøtt
  •  
    Den spiselige delen
  •  
    Treverk

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Valnøtt&oldid=23852382»