Unni Straume
Unni Straume (født 2. oktober 1955 i Fiksdal) er en norsk filmskaper.[2]
| Unni Straume | |||
|---|---|---|---|
_in_slottsparken_in_Oslo._2013-May-17_(cropped)_(cropped).JPG) | |||
| Født | 2. okt. 1955 (69 år)Molde Vestnes[1] | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter, filmprodusent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Filmkritikerprisen (1995) (for verk: Drømspel) | ||
Hun gikk ved Volda vidaregåande skule og ble i 1978 uteksaminert fra medialinja ved Høgskulen i Volda med blant andre Erik Løchen (1924–1983) som lærer. Etter en periode med dokumentarfilm fra 1978 til 1989,[3] debuterte hun med spillefilm (1990). Hun har drevet sitt eget filmselskap, Unni Straume Filmproduksjon AS, eid sammen med Tom Remlov. På 2000-tallet arbeidet de for å få filmatisert Krzysztof Piesiewicz sin trilogi om «Tro, håp og kjærlighet». Filmen Love var påtenkt med amerikanske skuespillere i 2006, men ikke realisert,[4] mens Faith ble påbegynt i 2010 for Zentropa, med norske aktører.
Straume var professor ved Den norske filmskolens regilinje fra 2005, inntil hun i 2008 gikk av i protest mot at skolen fremmet film som håndverk og ikke kunst.[5][6] Straume ble i 2009 hyret inn i det dansk-norske filmselskapet Zentropa og umiddelbart fikk VIP-stipend (Vekst i Prosjekt) fra Norsk filminstitutt. Hennes selvbiografiske remake.me blandet hjemmevideo og arkivfilmer.[7] Den ble først vist på Filmfestivalen i Haugesund i august 2014 og ble nominert i kategoriene klipp og musikk til Amandaprisen 2015.
Premier
rediger- Amandakomiteens gullklapper under Amandaprisen 1994
- Filmkritikerprisen 1995 for Drømspel
Utgivelser
rediger- Kystkunst (1977)
- Trubadur (1978). Om Jan Eggum.
- Kap Farvel (1981). Om rekefiske i Barentshavet.
- Hot House (1982). Om jazz i Oslo.
- Bilete frå ei øy (1983)
- Roma Con Amore (1984)
- Way North. Fem norske kunstnere (1986)
- Pjuska (1988). Om en katt.
- Til en ukjent (1990). Selvbiografisk i svart-hvitt.
- Avsporing (1993). Kortfilm. Vist ved Filmfestivalen i Cannes
- Drømspel (1994). Spillefilm, ga Filmkritikerprisen.
- T83 (1995). 13 min togtur i Orte Italia.
- Thranes metode (1998). Spillefilm over Øystein Lønn sin novellesamling Thranes metode og andre noveller.
- Pappasøndag (1999). Kortfilm.
- Musikk for bryllup og begravelser (2002). Spillefilm, nominert til Nordisk råds filmpris (2002)
- remake.me (2014). Nominert til Amandaprisen 2015 for beste klipp og beste musikk (Nils Petter Molvær)
Referanser
rediger- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 21. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gunnar Iversen, (no) «Unni Straume» i Store norske leksikon
- ^ Birkvad, Søren (1955-) (1994). Autentiske inntrykk: møte med skandinaviske dokumentarfilmskaparar. Oslo: Samlaget. ISBN 8252141064.
- ^ Ellen Margrethe Sand (26.12.2005). «Kjærligheten må vente». VG.
- ^ Kjersti Nipen (26.6.2010). «Mener Filmskolen avler middelmådighet».
- ^ «Et svekket regifag». Rushprint. 25.6.2010.
- ^ Aksel Kielland, Fragmentarisk introspeksjon i Dagbladet den 13. november 2004.
Eksterne lenker
rediger- (en) Unni Straume på Internet Movie Database
- (sv) Unni Straume i Svensk Filmdatabas
- (da) Unni Straume på Filmdatabasen
- (fr) Unni Straume på Allociné
- (en) Unni Straume på AllMovie
- (en) Unni Straume hos The Movie Database