Tyrkias visepresident
Republikken Tyrkias visepresident (tyrkisk: Türkiye cumhurbaşkanı yardımcısı) er det nest høyeste politiske embetet i landet etter presidenten.[1][2][3]
| Republikken Tyrkias visepresident Türkiye cumhurbaşkanı yardımcısı | |||
|---|---|---|---|
 | |||
.jpg) | |||
| Sittende Cevdet Yılmaz siden 4. juni 2023 | |||
| Type | Visestatsoverhode Viseregjeringssjef | ||
| Residens | Çankaya Köşkü | ||
| Utpekes av | Tyrkias president | ||
| Velges av | Tyrkias president | ||
| Terminlengde | Sammenfallende med Tyrkias presidents | ||
| Første embetsholder | Fuat Oktay | ||
| Flagg | |||
 | |||
Fuat Oktay ble utnevnt til Tyrkias første visepresident 9. juli 2018 og tiltrådte embetet dagen etter.[4]
Tyrkias visepresidenter (2018–)
rediger| Bilde | Navn (født–død) |
Embetstid | Parti | Tidligere stilling | President | |
|---|---|---|---|---|---|---|
.jpg)
|
Fuat Oktay (1964-) |
10. juli 2018–4. juni 2023 | AKP | Undersekretær til Tyrkias statsminister | Erdoğan | |
|
Cevdet Yılmaz (1967–) |
4. juni 2023– | AKP | Tyrkias visestatsminister | ||
Bakgrunn
redigerDet ble holdt en folkeavstemning 16. april 2017 hvorvidt velgerne ville godkjenne 18 foreslåtte endringer av Tyrkias forfatning av 1982, som var blitt lagt fram av det regjerende Adalet ve Kalkınma Partisi (AKP) samt Milliyetçi Hareket Partisi (MHP). Endringene gikk blant annet ut på at stillingen som statsminister skulle bli avskaffet og at det eksisterende parlamentariske systemet skulle bli erstattet av et presidentsystem.[5] Den nye stillingen som visepresident, kanskje to eller tre, ville bli opprettet.[2] De uoffisielle resultatene viste en knapp seier for ja-siden, med 51,41 % av stemmene.[6]
Artikkel 106
redigerDet er artikkel 106 i forfatningen (med endringer av 21. januar 2017) som tar for seg visepresidentenes rolle. Her står det blant annet:
Etter å ha blitt valgt, kan republikkens president utnevne én eller flere som republikkens visepresidenter .
I tilfelle embetet som republikkens president blir ledig av en eller annen grunn, skal valget på republikkens president holdes innen 45 dager. Inntil en ny er valgt, skal republikkens visepresident deputere, og han/hun skal utøve fullmaktene til republikkens president.
Dersom republikkens president er midlertidig fraværende på grunn av sykdom, reise i utlandet eller liknende omstendigheter, skal republikkens visepresident tjenestegjøre som republikkens fungerende president og utøve myndigheten til republikkens president.
Republikkens visepresidenter og ministre skal utnevnes blant de som er valgbare som deputerte [i Tyrkias store nasjonalforsamling] og avskjediges av republikkens president. Republikkens visepresidenter og ministre skal avlegge sin ed overfor Tyrkias store nasjonalforsamling, slik som det er skrevet i Artikkel 81. Hvis medlemmer av Tyrkias store nasjonalforsamling blir utnevnt som Republikkens visepresidenter eller ministre, opphører deres parlamentariske medlemskap.
Republikkens visepresidenter og ministre skal være ansvarlige overfor Republikkens president.[7]
Referanser
rediger- ^ «Turkey’s constitutional referendum explained». Independent. 21. januar 2017. Besøkt 20. juli 2019.
- ^ a b «Why did Turkey hold a referendum?». BBC News. British Broadcasting Corporation. 16. april 2017. Besøkt 20. juli 2019.
- ^ «Turkish parliament debates controversial new constitution». The Guardian. Agence France-Presse. 9. januar 2017. Besøkt 20. juli 2019.
- ^ «President Erdoğan announces ministers of Turkey's new cabinet – Turkey News». Hürriyet Daily News. 9. juli 2018. Besøkt 20. juli 2019.
- ^ «Turkish parliament nears approval of presidential system sought by Erdoğan». Reuters. 19. januar 2017. Besøkt 19. juli 2019.
- ^ «Türkiye Geneli Canlı Referandum Sonuçları - İllere Göre Evet Hayır Oy Oranları». referandum.ntv.com.tr. Arkivert fra originalen 16. april 2017. Besøkt 20. juli 2019.
- ^ «Current version of Constitution of the Republic of Turkey including latest amendments 08.05.2017». Judiciary of Turkey. Arkivert fra originalen 18. november 2019. Besøkt 20. juli 2019.