Sylinderlås

Sylinderlås, noen ganger kalt boltmekanisme (engelsk bolt action), er et ladesystem for repetergevær hvor man lader om ved trekke et mer eller mindre sylindrisk sluttstykke (engelsk bolt) tilbake for kaste ut en brukt patron, og fram igjen for plukke med seg en ny patron fra magasinet og føre den inn i kammeret, klar til avfyring. Sylinderlåsmekanismer er den aller vanligste formen for mekanisme i gevær med manuell repetermekanisme. Mekanismen ble utviklet for militære våpen i 1870-åra, men brukes i dag for det meste i sivile våpen til skytekonkurranser og jakt.^[1]

Mekanisme

Nesten alle sylinderlåsmekanismer lades ved å manipulere en hendel kalt hevarm eller ladearm festet til et sluttstykke. Sluttstykket er mer eller mindre sylindrisk og kan føres fram og tilbake i en glidekasse. Når sluttstykket er i bakre stilling er den bak patronene i magasinet. I fremre stilling ligger det over magasinet og fronten på sluttstykket utgjør bakveggen til kammeret. Alle sylinderlåsmekanismer har et eller annen låsesystem som låser sluttstykket mot kammeret i fremre stilling, slik at det ikke kastes bakover når skuddet avfyres. Et fjærbelastet tennstempel sitter i selve sluttstykket og fyrer av patronen når avtrekkeren presses bakover.

Normaltrekk

Sluttstykket låses opp ved å løfte hevarmen opp. Dette vir sluttstykket slik at låseklakker i sluttstykket føres ut av spor frest inn i glidekassen. Sluttstykket kan deretter trekkes tilbake og eventuelt kaste ut en tomhylse, før det føres frem, tar med seg en patron fra magasinet og låses mot kammeret ved at ladearmen føres ned igjen. Det finnes også sylinderlåsmekanismer med rettrekk. Hos disse vil hevarmen først vri sluttsykket eller vippe det ut av låseposisjonen, slik at den deretter kan skli bakover. En utstøter tar tak i patronen som allerede er i kammeret og trekker den tilbake sammen med sluttstykket, og kaster patronen ut av sluttstykkesporet. En fjær i bunnen av magasinet fører en ny patron opp i posisjon mellom sluttstykket og kammeret. Når sluttstykket føres fremover, presses patronen inn i kammeret. Når hevarmen senkes, vris låseklakkene tilbake på plass i sine spor og låser mekanismen, slik at neste skudd kan avfyres. Bevegelsen av sluttstykket klargjør også tennstempelet for nytt anslag.

Rettrekk

Sluttstykket fra tre forskjellige Schmidt–Rubin-rifler. Ved å trekke ladearmen bakover vris selve sluttstykkehodet slik at låseklakkene slipper glidekassen

Enkelte riflemodeller er bygget slik at ladearmen ikke trenger å løftes, men trekkes rett bakover. Den kanadiske Ross rifle og de sveitsiske Schmidt–Rubin-riflene og Karabiner Modell 1931 og flere av de millitære østerriksk-ungarske Mannlicher-riflene var alle rettrekkere.

På rettrekkere er ikke hendelen som brukes til lading en fast del av sluttstykket, men er hengslet mot låseklakkene. Den første del av trekket bakover løsner låseklakkene, og sluttstykket trekkes deretter bakover på vanlig vis. Når sluttstykket skyves fram igjen, dyttes løseklakkene på plass i spor i glidekassen, og låser sluttstykket mot kammeret.^[2]

De fleste rettrekkere har avfyringsmekanisme uten hane,^{[trenger referanse]} mens noen modeller er haneavfyrte (hvilket vanligvis gir lengre slagtid).

Bruk

Sylinderlåsmekanismer brukes nesten utelukkende på rifler, men det finnes også noen få pistoler med sylinderlåsmekanismer. Det fins tre velkjente sylinderlåsmekanismer som til dags dato benyttes i moderne våpen: Mauser-mekanismen, Lee-Enfield og Mosin-Nagant. Av disse er nok Mausers mekanisme en av de mest velkjente, og de fleste nåværende rifler har videreført dette designet. I tillegg finnes mindre kjente mekanismer slik som den norske Krag-Jørgensen, kanadiske Ross rifle og den sveitsiske rettrekkeren Schmidt-Rubin.

Hevarmskule

Utdypende artikkel: Hevarmskule

Hevarmskulen (også kalt «boltkule») er den ytterste delen av hevarmen eller ladehendelen som man tar i for å operere sluttstykket. På mange nyere våpen er denne skrudd på og kan byttes av brukeren. Det er noe variasjon mellom gjengetypene brukt av de ulike produsentene, og det fins også hule gummihylser som kan tres utenpå eksisterende hevarmskuler.

Noen geværer med sylinderlåsmekanisme

Se også

Referanser

^ Myatt, F., illustrert av Scott, B., Hadler, T. og Burn, J. (1994). The illustrated encyclopedia of 19th century firearms : an illustrated history of the development of the world's military firearms during the 19th century. New York: Crescent Books. ISBN 978-0517277867.
^ «The Schmidt-Rubin 1889». The Schmidt-Rubin Series. Swissrifles.com. Besøkt 3. november 2017.

[1] Myatt, F., illustrert av Scott, B., Hadler, T. og Burn, J. (1994). The illustrated encyclopedia of 19th century firearms : an illustrated history of the development of the world's military firearms during the 19th century. New York: Crescent Books. ISBN 978-0517277867.

[2] «The Schmidt-Rubin 1889». The Schmidt-Rubin Series. Swissrifles.com. Besøkt 3. november 2017.

[1]

[2]