Stanisław Mikołajczyk

Stanisław Mikołajczyk (født 18. juli 1901 i Holsterhausen-Amt Eickel i Westfalen i Tyskland, død 13. desember 1966 i Washington, DC i USA) var en polsk politiker og statsminister. Han satt som statsminister i den polske regjeringen i eksil under andre verdenskrig. Senere var han stedfortredende statsminister i etterkrigstidens Polen, før Sovjetunionen tok politisk kontroll over landet.

Stanisław Mikołajczyk
Født		18. juli 1901 Holsterhausen (Provinsen Westfalen, Det tyske keiserrike)
Død		13. des. 1966 (65 år) Washington D.C.
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Polens statsminister (1943–1944) poseł na Sejm Polskiej Rzeczypospolitej Ludowej member of the Sejm of the Second Polish Republic
Parti		Polskie Stronnictwo Ludowe Stronnictwo Ludowe Polskie Stronnictwo Ludowe „Piast”
Nasjonalitet		Polen
Gravlagt		Cmentarz Zasłużonych Wielkopolan w Poznaniu
Utmerkelser		Storkors av Ordenen Polonia Restituta Medaljen for seier og frihet 1945 Fortjenstkorset i gull
Signatur
Stanisław Mikołajczyk på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Mikołajczyk og hans familie kom opprinnelig fra Poznań i det vestlige Polen, som i det 19. århundre var en del av Det tyske riket, og kjent som provinsen Posen. Han ble født i Westfalen i det vestlige Tyskland, hvor hans foreldre hadde dratt for å lete etter arbeid i Ruhrområdet som var rikt på gruvedrift.

Som tenåring jobbet han på et raffineri for sukkerrør og han var aktiv i forskjellige polske patriotiske organisasjoner.

Han var 18 år da Polen fikk igjen sin selvstendighet, og i 1920 ble han med i den polske hæren og deltok under den polsk-sovjetiske krigen. Han ble dimittert fra hæren etter å ha blitt skadet i nærheten av Warszawa.

Politisk karriere

I 1920 ble Mikołajczyk aktiv i det polske Folkepartiet (PSL). Han var en aktiv motstander av det autoritære regimet som var blitt etablert i Polen etter dødsfallet av Józef Pilsudski i 1935.

Da det nasjonalsosialistiske Tyskland invaderte Polen i september 1939, meldte Mikołajczyk seg til den polske hæren, og han tjenestegjorde i forsvaret av Warszawa. Etter Warszawas fall rømte han til Ungarn, hvor han ble internert.

Han flyktet snart igjen og kom seg til Paris via Jugoslavia og Italia. Ved utgangen av november hadde Mikołajczyk nådd Frankrike der han nesten umiddelbart ble bedt om å bli med den polske eksilregjeringen som nestleder i det polske nasjonalrådet. I 1941 ble han utnevnt til innenriksminister og ble statsminister Władysław Sikorskis visestatsminister.

I april 1943 annonsert tyskerne at de hadde oppdaget massegraven til nesten 22 000 polske offiserer som var blitt myrdet av sovjeterne i Katyn-skogen. Den sovjetiske regjeringen hevdet at tyskerne hadde fabrikkert denne oppdagelsen.

De allierte regjeringer hadde av diplomatiske grunner akseptert den sovjetiske forklaringen på den tyske oppdagelsen, men Mikołajczyk og hans regjering nektet å akseptere dette, og Stalin kuttet derfor alle forbindelsene med den polske regjeringen i eksil.

Årene 1945-1947 vendte han tilbake til Polen der han var leder for det polske bondepartiet, Polskie Stronnictwo Ludowe. Han måtte flykte fra landet etter at det polske kommunistpartiet hadde forfalsket valgresultatet - først etter kommunismens fall er det kommet frem at Mikołajczyk vant valget i 1947. Da Winston Churchill møtte ham igjen i London, sa han: «I am surprised you made it out alive». I London betraktet den polske the eksilregjering ham som forræder for hans forsøk på å samarbeide med kommunistene. Han emigrerte til USA, der han døde i 1966.

Mikołajczyks bok The Rape of Poland. Pattern of Soviet Aggression formidler hans syn på Polens historie fra det sovjetiske angrepet i 1939 som følge av Molotov-Ribbentrop-pakten, gjennom Katyńmassakeren, Władysław Sikorski og hans regjerings engasjement til støtte for et fritt Polen, Warszawaopprøret i 1944 og de alliertes oppgivelse av Polen til Sovjetunionen etter Jaltakonferansen som førte til forfalskede valg og innføring av kommunistisk folkedemokrati og politiskt undertrykkelse.