Sparre eller chevron (engelsk og fransk: chevron) er en vinkelformet, figur som blir mye brukt i våpenskjold allerede fra middelalderen og i alle europeiske land. Den brukes også i dekorativ kunst, som i steinhuggerfaget. Lignende vinkelfigurer blir også brukt i bumerker der de kan stå alene eller være knyttet sammen med andre streker.

Former

rediger
 
Fem små svevende sparrer i det tidligere våpenet til den norske kommunen Vindafjord
 
Chevronbord over dør på Sakshaug gamle kirke fra 1100-tallet.
 
Skjold i slektsvåpenet til Bretteville i boken «Norske slektsvåpen»

En sparre er formet som en omvendt V.[1] Den kan også defineres som «to skråbjelker i én farge, som møtes i en spiss vinkel og er avgrenset på begge sider av et felt i en annen farge».[2]

Den blir avbildet i våpenskjold slik at den går fra sidekant til sidekant i skjoldet, men med et åpent rom mellom sparrens toppunkt og øvre skjoldkant. Dersom figuren blir gjengitt med spissen ned, blir den i blasoneringer betegnet som en omvendt sparre. Hvis sparren ikke berører skjoldet sidekanter, blir den kalt en svevende sparre. Det finnes våpenskjold med flere svevende sparrer, så som Vindafjords kommunevåpen i tiden 1986-2006.To sparrer ved siden av hverandre som danner en felles figur, blir blasonert som dobbeltsparre, f.eks. i Molands kommunevåpen fra 1983.

En serie av sammenhengende sikksakk-vinkler kalles en chevronbord.[3][4] Som dekor på bruksgjenstander er chevronbord kjent tilbake til bronsealderen.[5] Det finnes også på flere norske middelalderkirker i stein.[6]

Tilleggsfigurer

rediger

I mange våpen, særlig fra Frankrike og England, blir sparren "fulgt" av tre figurer: to over sparren og en under. Ofte er de tre figurene like, f.eks. et kors, en lilje, en skive, men det kan også være at to av figurene – eller alle tre – er forskjellige. Skjold med sparre fulgt av tre like figurer, finnes i slektsvåpen for bl.a. de norske innvandrete slektene Butenschøn, Collett, Coucheron, Grieg, Meidell, Michelet og de Seve. Den norske, men opprinnelig franske, slekten Bretteville, har i skjoldet en sparre omgitt av to liggende halvmåner og et «morianhode» med pannebånd.

Noen våpen har en sparre der småfigurer er lagt inne på selve sparrefiguren, f.eks. i våpenet til den opprinnelig tyske slekten Jakhelln.

Våpenfigur og slektsnavn

rediger
 
Gørvel Fadersdatter Sparres (1517-1605) våpen fra Lunds Domkirke, nå i Historisk Museum i Lund, Sverige

Sparre er også et slektsnavn i Norge, Danmark og Sverige. En svensk familie Sparre har sparre i sitt våpenskjold

Referanser

rediger
  1. ^ chevron.se
  2. ^ sparre – heraldikk; snl.no
  3. ^ Seeberg, Elizabeth S. (1999). Dictionary of archaeology: English-German-Norwegian. Oslo: University of Oslo, University Museum of Cultural Heritage. s. 61. ISBN 8271811541. 
  4. ^ «Ornamentik». Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid Bind 13. Oslo: Gyldendal. 1968. s. 11. 
  5. ^ Johansen, Øystein Kock (1944-) (2000). Bronse og makt: bronsealderen i Norge. Oslo: Andresen & Butenschøn. s. 111. ISBN 8276940390. 
  6. ^ Ekroll, Øystein (1957-) (1997). Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252147542. 

Litteratur

rediger

Andre land

Eksterne lenker

rediger