Roquefort er en blåmuggost oppkalt etter Roquefort-sur-Soulzon i det sørlige Frankrike. Osten ble først skildret av Plinius den eldre i år 79, og først nevnt under navnet roquefort i 1060. Osten er vernet etter opphavssted, slik at bare oster fra hulene ved Roquefort-sur-Soulzon kan kalles roquefortoster. Osten er smuldrete, noe fuktig, og hvit i farge med blå streker av mugg. Den har sterk lukt og smak med et særskilt preg av smørsyre og en ekstra spiss fra muggen. Den har ingen skorpe.

Roquefortost og eske. (Foto: Dominik Hundhammer)

Et typisk ostehjul veier mellom 2,5 og 3 kilo. For hvert kilo ost trenger man om lag 4,5 liter melk, og roquefort inneholder derfor mye fett, protein og mineral.

Muggtypen som gir osten den særegne smaken heter Penicillium roqueforti og finnes i jorden i de naturlige grottene rundt Roquefort-sur-Soulzon. Ostemakere høstet tradisjonelt muggen ved å legge brød i grottene slik at de ble dekket av mugg. Man tilsatte så muggen i ostemassen etter at den hadde stivnet noe.

Man kan nå dyrke muggen i laboratorium, og roquefortost blir i dag laget i hele regionen. Etter fransk lov kan likevel bare ost som er lagret i de naturlige grottene rundt Roquefort benytte navnet. Man må også bruke en spesiell sauemelk for å lage ekte roquefort, nemlig melk fra lacaune-søyer fra de omliggende distriktene Aveyron, Lozère, Gard, Hérault og Tarn.

Eksterne lenker

rediger